Sildringen fra strie, steinete bekkefar som glinser i vårsola
Ørrettvak på blikkstille vann i det sola trekker siste pust av sommerkvelden
Vinden som river gjennom høstskogene, og første frostnatt
Reven som rådvill jager den vinterkledde grålysningen
Noen ganger er tid alt man trenger
I ovennevnte, patetiske innledning, forsøkte jeg å redegjøre for noe som betyr mye for meg, nemlig jakt, fiske og friluftsliv.
Sprakingen fra kaffebålet etter første snøfall i jakta. Regnet som treffer blikktaket på koia og teltduken. Skaren som brister i det man smyger seg fram på brinken. Og ikke minst også fraværet av lyd. Når jeg drømmer meg bort fra hverdagen, drømmer jeg meg dit.
Så når man da skal skaffe seg et skikkelig ur, kan det ikke være hva som helst.
Jeg må ha et ur som kan kle en hver situasjon i mitt liv, - både på jakt og fiske, men også kunne være med i en operativ jobbhverdag.
Jeg må ha et no-nonsense ur.
Som et forsøk på dette, fant jeg en Hamilton Khaki Officer Auto. Den var veldig nærme det jeg ønsket meg, men hadde ørlite for små visere, litt for mye som skjer på skiva og ingen skrukrone. I tillegg var den en smule for stor.
Hva Hamilton gjelder, kunne jeg ha gått ned i størrelse, men dog fortsatt ha hatt et ur med mange av "manglene" over.
Jeg har lett og lett, lest og lest, og sett og sett etter mitt "perfekte ur", og jeg er ganske sikker på at jeg har funnet det.
Kanskje vet noen allerede hva det er?
Jada, det er en Tudor vet du, så da regner jeg med du kan resten...? Eller bløffer jeg?
Neida, jeg bløffer ikke. Speilbildet i pianolakken er forøvrig av en av fruens kreasjoner. Henger i taket, say no more
Der, ja. Det var på tide.
Tudor Heritage Ranger der den hører hjemme; på bund!
Vi gir oss ikke enda...
Wrist shot:
Longines Hydroconquest vs Tudor Heritage Ranger:
Og ett siste før jeg tar kvelden. Noget mer kunstnerisk og åpenbart tuklet med:
Edit: Legger til et lume shot
Ørrettvak på blikkstille vann i det sola trekker siste pust av sommerkvelden
Vinden som river gjennom høstskogene, og første frostnatt
Reven som rådvill jager den vinterkledde grålysningen
Noen ganger er tid alt man trenger
I ovennevnte, patetiske innledning, forsøkte jeg å redegjøre for noe som betyr mye for meg, nemlig jakt, fiske og friluftsliv.
Sprakingen fra kaffebålet etter første snøfall i jakta. Regnet som treffer blikktaket på koia og teltduken. Skaren som brister i det man smyger seg fram på brinken. Og ikke minst også fraværet av lyd. Når jeg drømmer meg bort fra hverdagen, drømmer jeg meg dit.
Så når man da skal skaffe seg et skikkelig ur, kan det ikke være hva som helst.
Jeg må ha et ur som kan kle en hver situasjon i mitt liv, - både på jakt og fiske, men også kunne være med i en operativ jobbhverdag.
Jeg må ha et no-nonsense ur.
Som et forsøk på dette, fant jeg en Hamilton Khaki Officer Auto. Den var veldig nærme det jeg ønsket meg, men hadde ørlite for små visere, litt for mye som skjer på skiva og ingen skrukrone. I tillegg var den en smule for stor.
Hva Hamilton gjelder, kunne jeg ha gått ned i størrelse, men dog fortsatt ha hatt et ur med mange av "manglene" over.
Jeg har lett og lett, lest og lest, og sett og sett etter mitt "perfekte ur", og jeg er ganske sikker på at jeg har funnet det.
Kanskje vet noen allerede hva det er?
Jada, det er en Tudor vet du, så da regner jeg med du kan resten...? Eller bløffer jeg?
Neida, jeg bløffer ikke. Speilbildet i pianolakken er forøvrig av en av fruens kreasjoner. Henger i taket, say no more
Der, ja. Det var på tide.
Tudor Heritage Ranger der den hører hjemme; på bund!
Vi gir oss ikke enda...
Wrist shot:
Longines Hydroconquest vs Tudor Heritage Ranger:
Og ett siste før jeg tar kvelden. Noget mer kunstnerisk og åpenbart tuklet med:
Edit: Legger til et lume shot
Redigert: