Som mange andre startet jeg med klokker først forsiktig, og så med full gass.
Den første dyre klokken jeg kjøpte, som virkelig satte meg i gang, var en Grand Seiko.
SBGE021.
Denne hadde alt en Grand Seiko skal ha.
- Fantastisk skive
- Utmerket finisjering på alle flater og fasetteringer
- Spring Drive
- Limitert (150stk)
- Helt ok lenke
Klokka var fantastisk den, men den var litt stor. Og selv om spring drive er fantastisk med tanke på nøyaktighet, og selvfølgelig nærmest hypnotiserende å se på, så går fascinasjonen etter hvert jeg opplevde at jeg satt igjen med en quartz klokke med sminke. (ikke noe vondt mot quartz, men...)
Øynene mine vendte seg derfor stadig mot noe annet. Noe tvers gjennom mekanisk. Og noe som passet håndleddet bedre.
Klokka ble solgt, og jeg så meg egentlig aldri tilbake.
Likevel, et sted bak i hodet var jeg sikker på at jeg skulle ha en GS igjen på et tidspunkt. Den rette dukket dog aldri opp.
I min mening så treffer Grand Seiko stadig nesten blink, men sjeldent faktisk en innertier.
Kassene er for store, skivene blir FOR mye, kraft-reserve indikatoren på skiva, - lista er lang og kjent for de fleste.
Så var jeg innom Christensen og tittet litt, og fant en som traff mer eller mindre innertier, og i allefall midt i hjerte.
- 40mm, men kasseform og bezel-løs design gjør at den oppleves mindre
- High Beat
- Ryddig og pen skive
- Perfekt balanse i forhold til farger og balanse i kontraster
- Virkelig gjennomtenkt med tanke på design og variasjon i polerte/børstete flater
I sum, alt det GS gjør best, og ingenting av det negative. Lenken er flott, men ja, det er fortsatt en GS lenke...
Som nevnt i egen GS tråd av andre enn meg, så er det plent umulig å gjøre kassen på denne rettferdighet på bilder.
I alle fall for en idiot som meg med iPhone som kamera. Men vinkler og poleringen er som alltid fantastisk.
En detalj jeg særlig liker, er hvordan kassen er børstet der end-links møter kassen. Det gjør at lenke og klokke virkelig flyter i ett. Nok et eksempel på gjennomtenkt design.
Skiven har en veldig delikat tekstur, uten at det blir påtrengende.
Fraværet av bezel gir også et særegent uttrykk med et hint av vintage.
De små gulldetaljene mot det blå er ikke noe annet enn perfekt!
Fikk også med meg noen mansjettknapper av hun som jobbet der (trodde vi), det viste seg å være en GS-pin.
Den blir nok ikke brukt
Så da var jeg altså tilbake på det merket som for alvor åpnet klokkeinteressen min.
Det stopper ikke her, men noe smått poetisk ved det er det likevel
Den første dyre klokken jeg kjøpte, som virkelig satte meg i gang, var en Grand Seiko.
SBGE021.
Denne hadde alt en Grand Seiko skal ha.
- Fantastisk skive
- Utmerket finisjering på alle flater og fasetteringer
- Spring Drive
- Limitert (150stk)
- Helt ok lenke
Klokka var fantastisk den, men den var litt stor. Og selv om spring drive er fantastisk med tanke på nøyaktighet, og selvfølgelig nærmest hypnotiserende å se på, så går fascinasjonen etter hvert jeg opplevde at jeg satt igjen med en quartz klokke med sminke. (ikke noe vondt mot quartz, men...)
Øynene mine vendte seg derfor stadig mot noe annet. Noe tvers gjennom mekanisk. Og noe som passet håndleddet bedre.
Klokka ble solgt, og jeg så meg egentlig aldri tilbake.
Likevel, et sted bak i hodet var jeg sikker på at jeg skulle ha en GS igjen på et tidspunkt. Den rette dukket dog aldri opp.
I min mening så treffer Grand Seiko stadig nesten blink, men sjeldent faktisk en innertier.
Kassene er for store, skivene blir FOR mye, kraft-reserve indikatoren på skiva, - lista er lang og kjent for de fleste.
Så var jeg innom Christensen og tittet litt, og fant en som traff mer eller mindre innertier, og i allefall midt i hjerte.
- 40mm, men kasseform og bezel-løs design gjør at den oppleves mindre
- High Beat
- Ryddig og pen skive
- Perfekt balanse i forhold til farger og balanse i kontraster
- Virkelig gjennomtenkt med tanke på design og variasjon i polerte/børstete flater
I sum, alt det GS gjør best, og ingenting av det negative. Lenken er flott, men ja, det er fortsatt en GS lenke...
Som nevnt i egen GS tråd av andre enn meg, så er det plent umulig å gjøre kassen på denne rettferdighet på bilder.
I alle fall for en idiot som meg med iPhone som kamera. Men vinkler og poleringen er som alltid fantastisk.
En detalj jeg særlig liker, er hvordan kassen er børstet der end-links møter kassen. Det gjør at lenke og klokke virkelig flyter i ett. Nok et eksempel på gjennomtenkt design.
Skiven har en veldig delikat tekstur, uten at det blir påtrengende.
Fraværet av bezel gir også et særegent uttrykk med et hint av vintage.
De små gulldetaljene mot det blå er ikke noe annet enn perfekt!
Fikk også med meg noen mansjettknapper av hun som jobbet der (trodde vi), det viste seg å være en GS-pin.
Den blir nok ikke brukt
Så da var jeg altså tilbake på det merket som for alvor åpnet klokkeinteressen min.
Det stopper ikke her, men noe smått poetisk ved det er det likevel
