Det er stund siden jeg var aktiv på dette forumet. Jeg vil tro helt tilbake til 2016. Siden det har jeg frekventert tidvis.
Det har ikke blitt voldsomme mange kjøp de seneste årene, men jeg kjøpte en dressklokke à la Cartier Tank Solo XL hos Bjerke sommeren 2019 - en klokke jeg er storfornøyd med, selvom den ikke får mye armtid.
Jag håpet det skulle tenne et lite lys i klokkegleden, men det var kortvarig. For meg har klokkeinteressen hele tiden vært gleden ved å prøve klokker i butikk, for så å se på timevis med youtubeklipp før jeg endelig tok avgjørelsen. I dag er det knapt noen merker som interesserer meg hvor de har varer på lager.
Èn sen kveld for noen uker siden satt jeg og funderte på det evige klokkespørsmålet: er jeg fortsatt interessert? - Jeg ble fort enig med meg selv at jeg ikke ønsker å gjøre noe overilt (som å selge klokker jeg har) da det ikke vil være mulig å få kjøpt disse tilbake igjen. Jeg må isåfall være 100% sikker.
Det tikket samtidig inn en e-post der avsender minnet meg på en auksjon som skulle gå av stabelen uken etter. Jeg meldte meg på og fant noe som fattet min interesse. Attpåtil hadde de to stk av samme klokke til auksjon. Dette var jo midt i blinken mtp. min fars kommende 70-årsdag. Det gikk som det gikk, og jeg fikk tilslag på begge klokkene.
Det skal sies at jeg kun har hatt klokken på armen en halv dag, men foreløpig kjenner jeg igjen klokkegleden ved å bære noe nytt og ukjent.
Min korte historie om merket: I min studietid ble jeg kjent med en særdeles interessant person. Han hadde tidligere vært pokerspiller, og levd et interessant og fargerikt liv. Ville fester i Cannes, Las Vegas og LA. Samt ukesvis med opphold på selve "brosuiten" til Atlantis på Bahamas. Han hadde en stor interesse for klokker, og hadde både Hubloter, Rolex og Breitling. Derimot var det èn spesiell klokke han alltid bar: Helgull Diagono World GMT. Klokken hadde han kjøpt kontant i selveste Beverly Hills.
Dette ble mye tekst, men her er forhåpentligvis flammen:
Bulgari Diacono GMT S40
Det har ikke blitt voldsomme mange kjøp de seneste årene, men jeg kjøpte en dressklokke à la Cartier Tank Solo XL hos Bjerke sommeren 2019 - en klokke jeg er storfornøyd med, selvom den ikke får mye armtid.
Jag håpet det skulle tenne et lite lys i klokkegleden, men det var kortvarig. For meg har klokkeinteressen hele tiden vært gleden ved å prøve klokker i butikk, for så å se på timevis med youtubeklipp før jeg endelig tok avgjørelsen. I dag er det knapt noen merker som interesserer meg hvor de har varer på lager.
Èn sen kveld for noen uker siden satt jeg og funderte på det evige klokkespørsmålet: er jeg fortsatt interessert? - Jeg ble fort enig med meg selv at jeg ikke ønsker å gjøre noe overilt (som å selge klokker jeg har) da det ikke vil være mulig å få kjøpt disse tilbake igjen. Jeg må isåfall være 100% sikker.
Det tikket samtidig inn en e-post der avsender minnet meg på en auksjon som skulle gå av stabelen uken etter. Jeg meldte meg på og fant noe som fattet min interesse. Attpåtil hadde de to stk av samme klokke til auksjon. Dette var jo midt i blinken mtp. min fars kommende 70-årsdag. Det gikk som det gikk, og jeg fikk tilslag på begge klokkene.
Det skal sies at jeg kun har hatt klokken på armen en halv dag, men foreløpig kjenner jeg igjen klokkegleden ved å bære noe nytt og ukjent.
Min korte historie om merket: I min studietid ble jeg kjent med en særdeles interessant person. Han hadde tidligere vært pokerspiller, og levd et interessant og fargerikt liv. Ville fester i Cannes, Las Vegas og LA. Samt ukesvis med opphold på selve "brosuiten" til Atlantis på Bahamas. Han hadde en stor interesse for klokker, og hadde både Hubloter, Rolex og Breitling. Derimot var det èn spesiell klokke han alltid bar: Helgull Diagono World GMT. Klokken hadde han kjøpt kontant i selveste Beverly Hills.
Dette ble mye tekst, men her er forhåpentligvis flammen:
Bulgari Diacono GMT S40
