Urindustrien, salgssvikt(?) og Norge

[Gin]

Ur industrien opplever nå visstnok en voldsom global salgssvikt, leste tidligere i uken at det i 2015 ble solgt 160.000 færre ur i UK enn i 2014. Tidligere har jeg også fått med meg at det Kinesiske markedet har stupt dramatisk, etter at en innskjerpet korrupsjons kontroll har medført at eksklusive ur ikke lengre gis bort som "forretnings gaver".

Hva betyr dette for oss entusiaster?
Det første er vel at produsentene endrer priser enten opp for å få høyere fortjeneste på de urene som selges (ref. Rolex), - eller ned i et forsøk på å øke volumet (ref. enkelte "high-end" prod.).

Kanskje det gjennom flere år med økende produksjonstall, nå har blitt et "mettet ny-marked"?
Det er vel tross alt en begrenset andel av verdens befolkning som vil betale dyrt for et mekanisk armbåndsur?

Blir spennende nå å se hvordan bruktprisene utvikler seg, hvis det nå kommer færre nye ur ut i markedet?
Vil det bli mere "flyt" eller stillstand i dette markedet? Øker prisene, eller kollapser de siden mange kanskje vil kvitte seg med sine ur kjøpt motivert av spekulasjon?

Ser på TRF at Norge nå omtales som det gunstigste landet i verden å handle spesielt Rolex i. Svak krone og høy mva. er grunnen til dette. Føles litt rart å se at Norske AD'r blir omtalt i disse forum.
Jeg har tidligere lest at ca. 30% av Bjerke sin omsetning har gått til Kinesiske turister. I Oslo er jo også dette tydeliggjort ved at de har ansatt flere Kinesisktalende selgere.
Bjerke og andre Norske urmakere får vel nå forhåpentlig erstattet et eventuelt tap på salg til Kinesere, med et økt salg til vestlige klokke-turister?
Men vil dette da bety lengre ventetid på "godbitene" for oss lokale kunder?

Dette ble mange spørsmål, er det noen som har noen svar?

 

[westmouth]

Har ikke mange svar men kan hive innpå et moment til:
De mange oppsigelsene i oljerelaterte næringer (som vi ennå ikke på langt mær har sett enden på) fører til ringvirkninger dypt inn i andre næringer også. Muligens en lettvint antagelse men jeg vil tro at mange eiere og potensielle eiere av dyrere ur jobber seg i disse "oljå" eller tilknyttede bransjer.
Hva slag lokal effekt får det på salg av dyrere ur her til lands og hvordan påvirker det i såfall annenhåndsmarkedet?

 

[UJU]

Det er vel tross alt en begrenset andel av verdens befolkning som vil betale dyrt for et mekanisk armbåndsur?

Tipper det er svært mange som ønsker å betale dyrt for et armbåndsur.
Såfremt betalingsevnen er tilstede.
En dip i den globale økonomien vil nok strupe produksjonen for mange ja.

I et slikt scenario blir det nok ingen dramatiske prisøkninger.
Rolex hoppet jo over en prisøkning under finanskrisen i -09, eller var i -08?
Det var jo ganske gull for oss med lav rente, oljefyrt økonomi og sterk krone.

 

[ungeB]

Interessante spørsmål! "160.000 færre ur" i UK i 2015 kan imidlertid bety mangt. Er det solgt færre Daniel Wellington, færre "high- end"- ur, eller kanskje begge deler?

Global uro i finansmarkedene vil naturlig kunne påvirke kjøp/salg/produksjon av både normale forbruksvarer og luksusvarer. I motsetning til normale forbruksvarer er imidlertid et av kjennetegnene ved luksusvarer at prisen til en viss grad korresponderer med denne betegnelsen. Jeg kan ikke skjønne at produsentene vil kutte i pris for å nå ut til et større marked; dette vil stride mot det brandet de har jobbet for å bygge opp gjennom årtier. Større grad av stillstand mht pris/reduksjon i produksjon er kanskje mer sannsynlig? Hvordan det påvirker bruktmarkedet vil bli interessant å se.