Urmaker?

Har fått høre at urmakerutdannelsen her til lands er ganske dårlig, og det er tilfeldig hvor hvor mye en nyutdannet egentlig kan etter endt skolegang. Mye avhenger av hvor man får sin praksisplass og hva man blir satt til å gjøre der. Enkelte får knapt ta i et mekanisk verk, og har en hverdag som består i å selge klokker og skifte batterier.

Har også fått blitt fortalt at mange av de gamle urmakerene som virkelig kan faget er lite villig til å dele. De sitter på hver sin haug og tviholder på kunnskapen sin og vil heller ta den med seg i graven enn å gi den vekk til en mulig kommende konkurrent. 40års opparbeidelse i faget skal søren meg ikke bare gies vekk til en jyplig.

Forferdelig synd for faget når de med størst kompetanse har slike holdninger. Håper det er bedre enn jeg er blitt fortalt.


Bingo! ikke lett vei å gå lenger=/ Men med vilje og hva man gjør det til delv blir det bra. jeg var heldig!=)
men, alle vet hva du skal gjøre, hva en lærlingsplass trenger, men ingen tar deg imot..
 
Jeg har selv GK Mek og VK1 Urmaker fra Kongsberg (Reform 94) men har lagt urmakerplanene på hylla da ingen av urmakerne jeg kontakta hadde kapasitet til å ta inn en lærling. I tillegg har jo FUN virkelig latterliggjort utdanninga på Kongsberg ved og hevde at den var for dårlig. Jeg kan si meg enig i at det ble gitt veldig mye rabatter. Av 11 elever var vi kun 2 stk som hadde inntakskravet. Resten mangla VG1 men de fikk hoppe rett på VG2, noe som gjorde at kongsbergutdanninga ble sett på som dårlig av div urmakere. Dette ble et stempel som selv jeg som hadde inntakskravet bare måtte ta til meg. Utdanningen på Kongsberg var elendig uansett fikk jeg høre.

Jeg er fra før utdannet matros m/fagbrev og jobber i Offshore. Skal jeg bli urmaker må jeg gå ned til en brøkdel av lønna jeg har som sjømann, noe som er totalt uaktuelt.
Å skifte batteri og reim på intetsigende drittmerker er også TOTALT UTELUKKET, noe som resulterer i at jeg mest sannsynlig hadde måttet ta ei læretid i enten Oslo eller Bergen om jeg i det hele og store skulle fått holdt på med finere merkeur. Kan ikke si at 2 år i lære med en skarve lærlingelønn på dyre østlandet frister noe særlig.

Problemet i Norge er at ingen vet hvordan en kan selge kvalitetsklokker. Å se kvalitet på en nordmanns håndledd er sjelden kost. Derfor er det en fryd og feriere i Sverige hvor du titt og ofte ser klokker hentet fra øverste hylle i merkevaresjappa på folks håndledd.
Her vil jeg rett og slett si at det legges lite cash i reklame fra urmakersjappene. Når jeg en sjelden gang får tilbudsavis fra de lokale butikkene, er jo Certina det feteste og dyreste de kan diske opp med. Hvordan selge en Breitling til 30 000 når kunden hverken har hørt om merket og slett ikke får sett den i butikken?
Urmakerbransjen her til lands klarer ikke å markedsføre dyre klokker til folket. I nordnorge fnyser folk til prisen av Exploreren min og viser meg deres egne vidunderklokker kjøpt på enten Rimi eller Claes Olson med et fårete glis som forteller meg at jeg må være en dum faen som har kasta 37 000 rett i dass.
Synes urmakerne skal seile sin egen sjø og slutte med sytet sitt om at ingen satser på urmakerfaget. Det er tross alt urmakerbransjen som må ivareta rekrutteringen. Å syte om dårlig rekruttering når en selv ikke vil legge noe i det blir bare for dumt.
Jeg ville virkelig bli urmaker men fikk nok av bedrifter som ikke ville ta del i rekrutteringa.

PS: Fikk god innsikt i hobbyen min på urmakerlinja på Kongsberg og ville ikke vært det skoleåret foruten:)
 
Jeg har selv GK Mek og VK1 Urmaker fra Kongsberg (Reform 94) men har lagt urmakerplanene på hylla da ingen av urmakerne jeg kontakta hadde kapasitet til å ta inn en lærling. I tillegg har jo FUN virkelig latterliggjort utdanninga på Kongsberg ved og hevde at den var for dårlig. Jeg kan si meg enig i at det ble gitt veldig mye rabatter. Av 11 elever var vi kun 2 stk som hadde inntakskravet. Resten mangla VG1 men de fikk hoppe rett på VG2, noe som gjorde at kongsbergutdanninga ble sett på som dårlig av div urmakere. Dette ble et stempel som selv jeg som hadde inntakskravet bare måtte ta til meg. Utdanningen på Kongsberg var elendig uansett fikk jeg høre.

Jeg er fra før utdannet matros m/fagbrev og jobber i Offshore. Skal jeg bli urmaker må jeg gå ned til en brøkdel av lønna jeg har som sjømann, noe som er totalt uaktuelt.
Å skifte batteri og reim på intetsigende drittmerker er også TOTALT UTELUKKET, noe som resulterer i at jeg mest sannsynlig hadde måttet ta ei læretid i enten Oslo eller Bergen om jeg i det hele og store skulle fått holdt på med finere merkeur. Kan ikke si at 2 år i lære med en skarve lærlingelønn på dyre østlandet frister noe særlig.

Problemet i Norge er at ingen vet hvordan en kan selge kvalitetsklokker. Å se kvalitet på en nordmanns håndledd er sjelden kost. Derfor er det en fryd og feriere i Sverige hvor du titt og ofte ser klokker hentet fra øverste hylle i merkevaresjappa på folks håndledd.
Her vil jeg rett og slett si at det legges lite cash i reklame fra urmakersjappene. Når jeg en sjelden gang får tilbudsavis fra de lokale butikkene, er jo Certina det feteste og dyreste de kan diske opp med. Hvordan selge en Breitling til 30 000 når kunden hverken har hørt om merket og slett ikke får sett den i butikken?
Urmakerbransjen her til lands klarer ikke å markedsføre dyre klokker til folket. I nordnorge fnyser folk til prisen av Exploreren min og viser meg deres egne vidunderklokker kjøpt på enten Rimi eller Claes Olson med et fårete glis som forteller meg at jeg må være en dum faen som har kasta 37 000 rett i dass.
Synes urmakerne skal seile sin egen sjø og slutte med sytet sitt om at ingen satser på urmakerfaget. Det er tross alt urmakerbransjen som må ivareta rekrutteringen. Å syte om dårlig rekruttering når en selv ikke vil legge noe i det blir bare for dumt.
Jeg ville virkelig bli urmaker men fikk nok av bedrifter som ikke ville ta del i rekrutteringa.

PS: Fikk god innsikt i hobbyen min på urmakerlinja på Kongsberg og ville ikke vært det skoleåret foruten:)

Hm her er det mye som ikke stemmer med min virkelightesoppfatning. Jeg ser MYE dyre klokker på nordmenn. Omsetningsveksten til Bjerke o.l taler vel sitt tydelige språk. Vi er verdens rikeste land, og det synes både på hus, biler og klokker! Det er nå mer en noensinne akspetert å ha en klokke litt i høyere prisklasse, og jeg spotter Rolexer hver dag. (Og jeg jobber faktisk på clas o)
Før jeg solgte suben min kom jeg ofte i klokkeprat i butikken, med kunder som hadde både det ene og det andre på lanken. Breitling, omega, rolex i ørten varianter er dagligdags, selv på clas :)
 
LarsE, jeg vet ikke hvor du bor, men skulle du tilfeldigvis bo i en av de 4 store byer i Norge, vil du nok se en og annen pen klokke blant folk. Landet er langt og fra Trondhjem og opp til kirkenes finner du kun 1 Rolex-forhandler og muligens 2-3 Omega-forhandlere. Disse AD´ene finner du i Tromsø. Da sier det seg vel selv at det i Nord norge selges veldig lite merkeklokker. Får si som en butikkeier sa til meg: Har du en klokke til over 5000 i butikken, blir du mest sannsynlig brent inne med den om du ikke selger den ut med 40-50% avslag, da.
At div merker som Omega m.flere også krever at du tar inn hele kolleksjoner gjør vel heller ikke merket så aktuell og ta inn for en urmaker i nord.
Nei, fenomenet dyre klokker finner du i storbyene her til lands. Sånn er det bare.
 
jeg går urmaker i Kongsberg nå. vi jobber nesten bare med veggur og vi har setet sammen et lommeur. så man er veldig avhengig, hvor man får lærlingplass. Hvis man er interessert å skru på dyre sveitsiske ur.
 
jeg går urmaker i Kongsberg nå. vi jobber nesten bare med veggur og vi har setet sammen et lommeur. så man er veldig avhengig, hvor man får lærlingplass. Hvis man er interessert å skru på dyre sveitsiske ur.

De klokkene en lærling får fikse opp vil fremdeles være klokker med ETA-innmat da en enkelt kan få reservedeler til en grei pris om en skulle feile. Å ødelegge sjeldne og svært dyre deler til et In-house-verk er vel ikke aktuelt hos en urmaker. Dessuten får en vel ikke tukle med merker som Omega, Rolex, Zenith, AP, PF osv uten kurs fra produsentene selv.