Pussig du skulle nevne VC....
Jeg har sittet svanger lenge med Vacheron Constantin, og vurdert en og annen variant. Der er jeg fortsatt.
Om tanker blir realisert, er en annen sak.
Men, jeg skulle veldig gjerne sett at det var flere VCs her ute, så i mellomtiden blir det andre nettfora som tilfredsstiller akkurat den nysgjerrigheten.
Nysgjerrigheten har likevel bringet meg dithen at jeg har fundert - og lest meg litt opp - på det samme som deg; - hvorfor er ikke VC mer utbredt her på bjerget generelt?
Noen svar har jeg fått.
Kortversjonen er nok Ekorre inne på mht manglende AD.
Legger vi til grunn en kombinasjon av tilgjengelighet – men også pris - er vel de åpenbare forklaringer nevnt.
Representasjon av en AD ville nok bidratt en del. Ihvertfall hva gjelder generell kunnskap og oppmerksomhet om manufakturen.
En annen sak er det om Norge representerer et stort nok marked til å være vertskap for ytterligere en high-end manufaktur. Der er jeg mer i tvil. Jeg vil mene bransjen allerede har gjort mer kvalifiserte tanker om nettopp det. Og konkludert deretter. Foreløpig.
Mangel på tilgang på urene er nok likevel en forklaring på at det ikke er noen (kanskje 1?) å se her ute på TS.
På den annen side; - for den som er “dead set” på en VC, så tror jeg det betyr lite om AD er representert i Norge eller ikke. Man skaffer seg uret uansett. Som man f.eks. gjør med en A Lange & Söhne. Eller annen som ikke er representert her; - man kjøper den hos en AD utenlands.
Likevel kan det nok for noen være utslagsgivende at det ikke er en lokal/nasjonal AD å knytte bånd til. Da kan nok en VC – under kanskje ellers “like vilkår” – tape kampen, og man kjøper en Patek Philippe eller Audemars Piguet i det samme pris- og kvalitetssegmentet istedet.
Det samme gjelder nok for A. Lange & Söhne, som heller ikke kan sies å være overrepresentert, hverken på TS eller i Norge. Og i likhet med VC heller ikke har AD i Norge.
Tendenser til det samme har vi nok sett med både Blancpain og Breguet (inntil manufakturen omsider kom til Norge). Blancpain har likevel opparbeidet en viss utbredelse og posisjon (er inntrykket), mens Breguet er iferd med å gjøre det samme. Her ligger nok forklaringen også i en kombinasjon mellom volum og tilgang på ur i bruktmarkedet, samt pris.
Majoriteten av TS-medlemmene er dessuten fokusert på sportsurene; - enten de har base i de dype dybder eller de høye høyder. Utvalget i denne kategorien ur er anseelig, fra “lower-end” til “higher-end” produsenter.
VC har “kun” Overseas-modellen i sportssegmentet. Modellutvalget fra VC er derfor begrenset i seg selv.
For å vurdere kjøp av en VC skal man derfor ikke bare like Overseas-modellen, men også pris skal føles OK.
Innstegsmodeller (les: bruktmarkedet) på Overseas ligger gjerne på/tett oppunder femsifret (i USD). Dette, kombinert med mangel på tilgjengelighet i det norske markedet, bidrar nok til at VC "taper" ift andre alternativer.
VC har dessuten tatt et aktivt valg i å ikke gå inn i det lavere prissjikt, der manufakturer og modeller det er lett å sammenlikne seg med har sitt primære marked. Da gir svaret seg selv.
VC har en rik og lang tradisjon som high-end produsent og manufaktur (sågar den eldste av alle, dersom man legger kriteriet til kontinuerlig produksjon til grunn).
Denne historie kompromisser ikke VC på; - VC skal forbli "eksklusiv". Som eksempelvis også A. Lange & Söhne, Patek Philippe og (tildels) Audemars Piguet er og har vært. Det er ikke bare pris som reflekterer dette for VCs del. Et meget lavt produksjonsvolum underbygger også dette.
Majoriteten av VCs urproduksjon ligger imidlertid på komplikasjoner og klassiske ur, og i edle metaller. Stilen er formell og klassisk. Dette appellerer til en noe mer homogen kjøpegruppe.
Etter ytterligere sonderinger omkring VC (mest for å tilfredsstille mitt eget vitebegjær), kombinert med min genuine interesse og fascinasjon over denne fantastiske historiske manufakturen, så finner jeg kort sagt ut - gjennom både observasjoner og samtaler - at VC-eiere tilnærmet har et "romantisk" forhold til sine ur.
- Du velger en VC basert på en ekte følelse for en klassisk design som rammer deg i all sin vakre enkelhet og tidløshet, kombinert med urverk og komplikasjoner på høyeste nivå, og ikke minst den pur eleganse som preger urene.
- Og du velger VC fordi du vil ha et ur som du vet ikke enhver person du møter på gaten eier.
Igjen; - å kjøpe en VC skal gi deg følelsen av å eie noe spesielt. Det eksklusive.
Dette underbygges ytterligere gjennom meget diskret og “saklig” markedsføring.
VC tyr heller ikke til sportsverdenens såkalte ambassadører eller andre celebriteter for å selge sine ur.
Ei heller selges de “overalt” i verden.
Den som vil ha en VC vet hvor og hvordan den skaffes. Uret selger på en måte seg selv.
Min egen lille digresjon på dette faktum sier meg at VC-eiere er konservative og relativt "voksne" klokkekjøpere. Personer som liker “the finer things in life”, men ikke ønsker mye fuzz omkring seg av den grunn.
En VC-eier velger like selvsagt bort både Patek Philippe, A Lange & Söhne og Audemars Piguet. Ikke fordi man ikke har pengene, men fordi man identifiserer seg med det VC står for, dets kvalitet, design, fascinerende historie. Og følelsene urene vekker i en.
Blant annet.
Nok om det, og dem om det.
Jeg er uansett fortsatt på sondering etter en VC.
Og jeg har nok bestemt meg for at jeg på ett eller annet tidspunkt skal ha en inn i samlingen. Det er uansett totalt underordnet om det er AD i Norge når jeg tar det valget. Men i likhet med øvrige valg, så må det modnes - både ift hvilket ur det blir, og til hvilket tidspunkt det eventuelt skal kjøpes.
Det blir uansett ett av den mer klassiske arten, da jeg liker det elegante understated og tidløse designet som preger VCs dress-ur.
I dette segmentet har VC så definitivt mye fint.
Ur som overgår alle andre manufakturer. Både hva gjelder kvalitet og design.
Hevder mange.
Og jeg er enig.
Disse for eksempel…..
Patrimony Traditionelle og Malte Chronograph.