"Sjel" er ikke et konkret objekt eller en formelt definert enhet. Det er en subjektiv opplevelse, og ofte oppkonstruert for å forsvare et personlig forhold til noe. Når noen sier at noe "mangler sjel", betyr det som oftest "jeg har en emosjonell tilknytning til noe annet". Mange har et emosjonelt forhold til at armbåndsur er sveitsiske, og det betyr at produkter fra andre steder har mindre "sjel". Noen har emosjonelle forhold til varemerker grunnet tidligere opplevelser eller andre referanser. De forskjellige prøver seg også med forskjellig markedsføring som vil appellere til folk forskjellig. Mange er ikke reflekterte nok til å innse at den forskjellen de opplever på ting er en egenskap ved dem selv, og ikke ved objektet de ser på. "Jeg har ikke noe forhold til Seiko" er et mye bedre svar enn "Seiko har ikke sjel".
Så fordi jeg finner masseproduserte, billige klokker sjelløse er jeg ikke reflektert ?
Du har mye rett i mye av hva du skriver her, men jeg tror muligens kvasipsykologien kan få lov til å bli liggende hvor nå enn den kom fra.
Hvorfor jeg finner alle seikoene jeg har hatt og tatt på sjelløse er den manglende "x" faktoren som i mye større grad er å finne i såkalte "boutiqe" watches, en del dyrere klokker osv - klokker hvor det er lagt litt innsats i varene. Seikoene kjennes så sterile og "døde" ut, jeg hadde på det meste tre av dem men klarte ikke å finne noen connection. Nå har jeg bare stargaten igjen og den luftes ut av boksen når jeg skal beise o.l... Selv om jeg har tre Omegaer har jeg faktisk litt av det samme problemet der.. De minner meg litt om VW (Om seiko er Toyota) og jeg har akkurat det samme problemet der.
Eventuelt er jeg bare ikke reflektert nok til å se at jeg ikke har noe forhold til seiko etter å ha prøvd i flere år .
O.t.: jeg får litt vondt i viljen av "siden du ikke har forstått hvorfor jeg elsker X er jeg bedre enn deg" greia som foregår litt så fort Seiko dukker opp i diskusjoner om dagen.