Vis oss ditt skipsur og andre klokker brukt på sjøen

westmouth

Støttemedlem
Medlem
19. sep. 2012
Innlegg
1.597
Sted
Sørlandet
Dette er tråden der vi viser fram våre skipsur, maritime kronografer, regatta timere osv. Poenget er at uret og bruken av det må være relatert til skipsfart (merkantil eller marine) eller lystbåt.
Dvs. at feks. flertallet av ”marine divere” ikke hører hjemme her.

Jeg har en lang og genuin interesse for det som har med skip, båter, skipsfart og båtliv å gjøre, både det moderne og historiske. Har nok noe med at jeg flere ganger i barndommen var med min mor om bord hos far som den gang seilte skipper på tankskip. Var med på langtur til vestafrika kysten og karibien og selvsagt mange havner i Europa. Tenker dette er en av årsakene til min fasinasjon for skip og skipsfart. Senere kom jeg til å jobbe i bransjen dog på kontor, på land.

Førstemann ut er en mekanisk klokke fra en skipsradiostasjon, produsert av Smiths Astral, en britisk klokke produsent som lagde flere typer skipsklokker, også elektriske på skipsstrøm, alt av klokker for hjemmet og armbåndsur.



Dette er en klokke jeg nettopp har overtatt etter min far som nok har fått den med hjem fra et av skipene han seilte på i 60 årene. Jeg husker den fra min barndom, den hang på veggen på faderens arbeidsrom



De 3 minuttene fra 15-18 minutter over og 45-48minutter på hver hele time viser tidspunktet da radiooperatøren/telegrafisten/gnisten hadde pliktig lyttetid på nødfrekvensen, i hvert fall på dagtid.

Selve kassen er i forkommet messing, den måler 16,5 cm i diameter, for å komme till viserne og opptrekket må man åpne ”skipsventil” luken som har ordentlig tykt glass i solid innramming.



Etter litt justering og utretting av bøyde visere tikker klokken jevnt og trutt. Har ikke fått målt nøyaktigheten men synes å huske fra min barndom at den gikk for fort. Forhåpentlig er det noe som kan justeres.
Urverket er i messing, åpnet klokken for første gang i dag, synes det så riktig bra ut. Mener å huske at far hadde klokken inne hos en urmaker for rensing en gang på -70 tallet. Har ellers ingen kjennskap til urverket eller fabrikatet.











På baksiden av skiven er det risset inn flg:



På baksiden av kassen er der også en innskrift:




Synes dette er en artig sak, i mitt minne har den alltid vært der og nå er det jeg som får ha den på ”gutterommet”.
 
På skipet til far.

img1622pl.jpg
 
Dette er en såkalt "deck clock" - eller skipskronometer, som vi sier her i Valdres. Den skal i utgangspunktet være montert i en liten kasse, som skipskronometre seg hør og bør, men akkurat denne har vært brukt til å vise "nøyaktig tid" i utstillingsvinduet hos en AD siden den var ny i 1957 - eller var det 1959 - og er derfor montert på en egen fot.

Longines introduserte dette rundt 1918 og det ble flittig brukt i skipskronometre over flere tiår. 50-timers gangreserve og egen pusher for hacking av sekundviseren. Da denne sto i utstillingsvinduet var det et lite emaljeskilt montert på foten - du kan se de to hullene etter stiftene - og på dette var det inngravert "NØYAKTIG TID".

Det var litt av et rituale når de to urmakerne satt med matpakka og kaffekoppen og ventet på tidssignalet på NRK. Nøyaktig skulle det være, og jeg husker godt at jeg stoppet utenfor butikken og sjekket at klokka mi gikk som den skulle.










Her er knappen for hacking så vidt synlig




Den er så pen at vi får tåle et bilde til

 
  • Liker
Reaksjoner: SantaMonica og aksgro
Se der kom det et kronometer.

Poenget med et pinlig nøyaktig skipskronometer var å kunne fastsette nøyaktig lengdegrad (øst-vest). Før engelskmannen John Harrison i 1761 lykkedes med å utvikle et fullgodt kronometer som fungerte ombord i et skip i bevegelse var lengdegradsbestemmelsen vanskelig. Klokker som fungerte perfekt på landjorden gjorde ikke det ombord i et skip i bevegelse, med varierende temperatur og fuktighet.
Siterer fra Wiki:

John Harrison (født 24. mars 1693, død 24. mars 1776) var en engelsk tømrer og klokkemaker som revolusjonerte og utvidet mulighetene for sikker langdistansenavigasjon i seilskutetiden ved at han lyktes i å konstruere en urverk som var stabilt og nøyaktig til sjøs. Etter å ha arbeidet med dette fra 1728, var han fornøyd med sine modeller i 1761, og fra omkring 1800 ble kronometre etter hans modell alminnelige på engelske skip.
Kronometre er kritiske for å kunne bestemme sin lengdegrad, eller posisjon i øst-vest retning. Før 1760 var klokker basert på vanlig pendelverk. En pendel lar seg påvirke av skipes bevegelser i sjøen og er derfor ubrukelig. Dette problemet var av så stor viktighet og så komplisert, at British Parliament utlovet en premie på £20 000 (omtrent 80 millioner 2007-kroner), en enorm premie i de dager til den som kunne finne en løsning. Harrisons kronometre tok hensyn til variasjoner i både skipsgang, fuktighet og temperatur, og prototypen fra 1760 gikk bare 5 sekunder feil etter 161 dager i sjøen.



Min nestemann ut er også et kronometer, dog et quartz sådann.
Kjenner lite til dette men det stammer også fra faderen. mener å huske han nevnte at de hadde vært et reservekronometer eller til bruk i livbåt.





I den kompakte aluminiumskassen står der et Memosail Marina Quartz kronometer.



Antar denne typen her har vært i bruk i en relativ kort periode på 70-80 tallet, quartz teknologien var mer nøyaktig enn mekaniske eller elektroniske kronometre men ble jo relativt rask avløst av neste trinn i utviklingen, GPS'en. Dermed ble jo navigasjonsmetoden basert på sekstant, tabeller og nøyaktig tid kastet overbord med skyllingene nærmest over natten.





Med balanseoppheng slik at det blir mest mulig upåvirket av skipets bevegelser



Selvsagt med låsemekanisme





Kronometeret var viktig utstyr ombord så det var på sin plass med regulær service



Batteriet er flatt så må få åpnet klokken, kan ikke se noen annen mulighet enn at den riflede ringen er skrudd på og derved kan demonteres men det sitter så godt at jeg foreløpig ikke har klart å få den av.



Innspill og tips til hvordan åpne mottas med takk.
 
Redigert:
Se der kom det et kronometer.

Poenget med et pinlig nøyaktig skipskronometer var å kunne fastsette nøyaktig lengdegrad (øst-vest). Før engelskmannen John Harrison i 1761 lykkedes med å utvikle et fullgodt kronometer som fungerte ombord i et skip i bevegelse var lengdegradsbestemmelsen vanskelig. Klokker som fungerte perfekt på landjorden gjorde ikke det ombord i et skip i bevegelse, med varierende temperatur og fuktighet.
Siterer fra Wiki:

John Harrison (født 24. mars 1693, død 24. mars 1776) var en engelsk tømrer og klokkemaker som revolusjonerte og ..........................................


For de som er litt interresert i historien om John Harrison og utviklingen av hans skips kronometre kan filmen "Longitude" varmt anbefales:

Longitude - DVD - Film - CDON.COM

Frode.
 
Min morfar fikk på 1950-tallet en Chelsea Sips Bell klokke med tilhørende barometer av sin gode venn og arbeisgiver i USA. Seilyachten han jobbet på skulle skiftes ut, og han fikk da skipsklokken som sto i den gamle båten. Siden hang klokken på stueveggen til min kjære mormor rett over bildet av båten tatt under Bermuda Race i 1950. Klokken er i dag i min mors eie.

p1020914y.jpg


Har sansen for den gamle gode mekaniske plingelyden. Artig at disse er tilbake i dagens moderne smarttelefoner
Antique Clock Collecting: Boston Styles : Antique Clock Collecting: Chelsea Bell Clocks for Ships - YouTube

Gleden var stor da jeg oppdaget at klokken fremdeles produseres. Samme modell, samme urverk i de samme fabrikklokaler i statene. Bestilte min direkte fra fabrikken. Et smykke på veggen synes jeg :)

p1020916i.jpg
 
Jeg var nok litt unøyaktig i presentasjonen av mitt skipskronometer.

Her er informasjonen jeg fikk fra Longines-museumet om dette uret:

Thanks for the new information you’ve sent me yesterday.

I now have the pleasure to give you here below the information I found in our old hand-written registers :

The serial number 9’256’215 identifies a deck watch certified chronometer.
It is fitted with a Longines manufacture 24.99 caliber that was first produced in 1908.
It was invoiced to Messrs Hausammann, who where for many years our agent for Norway, on the 13.09.1956.
 
Litt "verktøy på boks" i gjenge overgangen pleier å gjøre susen om det får virke en times tid.

Frode.

Det gjør det. Hadde allerede sprutet på litt WD-40 og dagen etter tenkte jeg at nå var tiden inne. Hadde funnet frem en oljefilteravdrager og sto klar til å feste klokken i høvlebenken da toppringen poppet av, helt uten bruk av makt.
Jeg hadde jo selvsagt løsnet de 4 skruene som låste toppringen fra undersiden, men ringen satt helt fast. Jeg tenkte "skru" men det var jo helt feil. I ringen var der 2 små styrepinner, disse forhindret "skru" men selvsagt ikke "popp"



Så var veien til selve verket åpen


Ikke veldig imponerende, et vekkerklokke urverk, festet til skiven med dobbeltsidig tape!



Det viste seg altså at det sitter et Citizen verk i dette uret




som ellers gir inntrykk av å ha en viss Swiss tilknytning



Jaja, uret er en kuriositet i seg selv og har en historie. Det mest imponerende er vel egentlig aluminiumskassen





Det har nå fått nytt batteri og har begynt et nytt liv i boksen, etter mange års stillstand.
 
Jeg har en del slike skipsur montert på plaketter liggende . De fleste med heller billige quartz urverk bakom, og det samme med livbåtboksene .

Jeg kunne godt tenkt meg eg fint mekanisk ur til min egen båt uten å sprenge bankkontoen . Noen tips ?
Eller bruker vi jo helst Gnss eller d-gps klokke i dag , men jeg liker å bruke min Pam312 på broen da den har oversiktlig urskive og god lumen i mørket.
 
Mitt foreløpig siste bidrag - en vaskeekte skipsklokke.



Den er forholdsvis enkel i utførelsen, med karakteristisk fasong, i det populare materialet bronse:cool: og med kun en komplikasjon; klang.

Akkurat denne klokken har nok mest hengt på stas, en slags paragrafklokke, dog på et genuint skip, en av nordsjøens travle arbeidshester i form av en gul og svart supplybåt.

I tidligere tider ble en slik skipsklokke montert foran på bakken brukt av utkikken forut til å varsle styrmannen på broa med slag på skipsklokka, ett slag for noe til styrbord, to slag for noe til babord og tre slag for noe rett forut. Slike klokkeslag skulle alltid kvitteres for ved å repetere slagene på klokka på poopen.

En annen oppgave for skipsklokken var å "slå glass", dette har med tidsangivelse å gjøre og rettferdiggjør dermed at en skipsklokke som denne får plass i denne tråden.

Jeg sitere fra "internett" seilskuteklubben.no:
Tidsrom på en halv time. Hver vakt* på fire timer er delt opp i åtte glass. Hvert glass angis ved slag på skipsklokka*. Fire glass angis ved to dobbeltslag, fem glass med to dobbeltslag og ett enkeltslag osv. Opprinnelsen til dette er at det ble brukt timeglass hvor sanden rant ut etter en halv time, og for hver gang glasset ble snudd slo man på klokka for å markere hvor lang tid som var gått siden siste vaktskifte

Det var altså mye klokkeklemt ombord i eldre tider, en grei måte for alle å holde rede på døgnet og tid i gjen av vakta.
 
Longines skipskhronometer

Dette er en såkalt "deck clock" - eller skipskronometer, som vi sier her i Valdres. Den skal i utgangspunktet være montert i en liten kasse, som skipskronometre seg hør og bør, men akkurat denne har vært brukt til å vise "nøyaktig tid" i utstillingsvinduet hos en AD siden den var ny i 1957 - eller var det 1959 - og er derfor montert på en egen fot.

Longines introduserte dette rundt 1918 og det ble flittig brukt i skipskronometre over flere tiår. 50-timers gangreserve og egen pusher for hacking av sekundviseren. Da denne sto i utstillingsvinduet var det et lite emaljeskilt montert på foten - du kan se de to hullene etter stiftene - og på dette var det inngravert "NØYAKTIG TID".

Det var litt av et rituale når de to urmakerne satt med matpakka og kaffekoppen og ventet på tidssignalet på NRK. Nøyaktig skulle det være, og jeg husker godt at jeg stoppet utenfor butikken og sjekket at klokka mi gikk som den skulle.



Husker en lignende Longines - med samme formål - i vinduet til urmaker Sønes i Brumunddal på 60-tallet. Det er vel ikke den??

/anders
 
Puster liv i denne tråden, nå som sommeren er i gang, og mange nok pusser messingen på skipsurene sine.
Jeg kjøpte hytte ved sjøen for noen år siden, og gikk da på jakt etter ekte «maritime ur». Etterhvert har jeg fått to Schatz ur, med Ships Bell funksjon, slår glass.

B6CFDDFF-C413-4942-A6ED-4001177ADA01.jpeg

DD1E8FB6-E227-491C-AC63-457A7D206633.jpeg

Merkelig lite informasjon om historien til Schatz på Internett, men det synes at de startet klokkeproduksjon på femtitallet(?), og avsluttet en gang på åtti-nittitallet. Schatz var en klasse under Muhle og Hermle, når det kom til Skipsur.

Den store er med hengslet glass, og mindre med skrudd frontglass.
4D01845F-457D-4645-8E6B-2BBA36D047E8.jpeg


Flotte ur. Messingen føles noe «billig». Vanskelig å pusse opp til god glans.

Royal Mariner er en av de vanligeste modellene til Schatz.

Den minste har sittet i en stor seilbåt, og har merke fra Bjerke på baksiden. Og et nummer, som jeg antar er fra service, en gang i tiden?
7269CE9A-A2E8-4CC1-9897-4D49F243DEBE.jpeg

4BA37AC3-FC57-43A5-A7E0-0AE97B5AB46E.jpeg

8798D27B-0D97-40B9-BFA8-A93B9A90E798.jpeg

9E5B3D39-027B-463D-A8DC-6AFFB1CD6E25.jpeg

5CCA8DE6-22C0-4C71-B078-B416A610EB9A.jpeg
 

Vedlegg

  • DB3DFB4D-46C3-4DC6-96D7-35E3E57B0C93.jpeg
    DB3DFB4D-46C3-4DC6-96D7-35E3E57B0C93.jpeg
    84,6 KB · Visninger: 0
  • 9461EB9C-D1D9-4F76-B83A-4C4ED4362D39.jpeg
    9461EB9C-D1D9-4F76-B83A-4C4ED4362D39.jpeg
    87,8 KB · Visninger: 0
  • Liker
Reaksjoner: PJO og westmouth