Walt Odets anmeldelse av Rolex Explorer

[topale]

Denne anmeldelsen er en klassiker og muligens den anmeldelsen som har skapt mest reaksjoner i klokkeverdenen. Walt Odet skrev for noen år tilbake en anmeldelse av Rolex Explorer hvor han mente både kvaliteten og finishen på urverket var for dårlig.
Anmeldelsen kan leses her: http://www.timezone.com/library/horologium/horologium0036
Litt bakgrunnsinfo om hvem Walt Odet er og hvorfor han skrev anmeldelsen: http://forums.timezone.com/index.php?t=tree&goto=5376016&rid=0

Rolex på sin side vurderte å kommentere anmeldelsen, men valgte til slutt å forholde seg taus. En av Rolex sine urmakere har valgt å komme med sitt syn på anmeldelsen, noe som er ganske interessant lesning http://forums.timezone.com/index.php?t=tree&goto=5376412&rid=0

 

[Frodo]

Jeg har lenge ergret meg over artikkelen til Walt.
Min Explorer har nettop kaliber 3000. Og erfaringen med den er upåklagelig, noe av det beste som finnes. Jeg har hatt den til omfattende service og ettersyn hos Bjerke, hvor man deler min oppfatning om at dette er et mesterstykke av et urverk i all sin robuste enkelthet. Presisjonen, som selv Walt innrømmer, er i absolutt toppklasse.

Deilig med et relevant tilsvar til makkverket.

 

[JoLu]

Takk for linkene, jeg har kun lest den originale artikkelen tidligere.

Den største kruttønna publisert på TZ noensinne, den der. Fakta må man bare akseptere, en god dose synsing er det vel også. Urverkets finish fikk hardest medfart, men det man som forbruker selv kan vurdere er jo uttalelsene om klokkens eksteriør.

Når det gjelder lenkens tilpasning til kassen (og finishen under) har han helt rett. Grove overflater og skarpe kanter som tar knekken på lærreimer, endestykker som ikke følger kasselinjene og som ofte gnager bort graveringen mellom lugsa har irritert meg lenge før jeg fikk kjennskap til Odets artikkel. Andre ting, som vurderingen av skivas utseende som "busy" eller klokka som et forferdelig lavkostprodukt, overgått av et hvilket som helst billig kvartsur på de fleste felt og tilfeldig oppbygd av sammenraskede, defekte deler kan man jo ikke annet enn smile av.

Han var neppe noen Rolexfan før denne artikkelen ble skrevet heller.

 

[UJU]

Dette var sterkt krutt.
Morsomt med poenget om å øke markedsverdien på TZ før et evt. salg også.

 

[tikk takk]

Takk for linker til interessant lesing,

 

[Zenith]

Leste review,en hans og med de bildene med piler på skavankene, var han vel inne på noe, men han påpekte også at tross alle feilene han fant, så gikk verket forbausende bra. Om en ser på tidligere Rolex, Omega,osv, er jo verkene ganske plain og minimalt pyntet på eldre modeller. Se bare på observatory-verkene (Kav) til Rolex. De finnes jo ikke pyntet i det hele tatt.
All denne pyntingen kom med lommeurene fordi en kunne se verket og det tok vel helt av i oppgangstidene vi har hatt de siste 15 årene da produsentene la hele sin sjel i pyntingen av verket da boetten på armklokkene ble levert med glass slik at en kunne se verket.

På urmakerskolen på Kongsberg lærte vi at kvaliteten på et urverk dreide seg om verdiene en får på timing-maskinen. Verkets pyntede utseende skal kun behage synet

Rolex er også et merke som har holdt på modellene sine gjennom flere tiår. Den første Explorer I kom i 1957 og har siden den gang gått gjennom flere kvalitetsløft hva både lenke, kasse og verk angår. Rolex ref:114270 er siste utgave i 36mm versjonen og må vel sies å være et perfekt stykke ur hva både lenke, kasse og ikke minst urverk angår

Om det er en ting på min Explorer I ref:114270 jeg ikke er særlig fan av, må det være den simple klaspen som er stanset ut av en tynn metallplate. Denne enkle lavkost-delen hadde jeg ikke godtatt på en klokkelenke fra en annen produsent, men aksepterer den på Rolex Explorer siden det var slik originalen fra 1957 ble levert.

 

[Bilanz]

Leste TZ trådene. Interessant. Handler vel egentlig om forskjellen mellom kundeopplevd kvalitet og reell kvalitet (hva nå det er). De som kan sin Kotler vet sikkert hvilke knapper man kan trykke på for å få kundene til å oppleve kvalitet og det handler mye om følelser. Det er ingen tvil om at Rolex har et usedvanlig velutviklet apparat for å bygge image og merkevare og evner å ta ut en premie for sin merkevare. Rolex driver med sine rundt 750’000 produserte klokker ikke akkurat kunsthåndverk selv om de selvfølgelig har sine image bærere. Explorer 1 ligger vel sånn sett i den nedre delen av produkhierarkiet men man betaler en merkevarepremie som etter min mening er overdrevet (mener å ha lest at Rolex satte opp prisen 20% for den siste Explorer modellen). Imponerende. Det er selvfølgelig ingen tvil om at den kundeopplevde kvaliteten som gjør at man betaler en premie for Rolex er forankret i horlogerie-kvalitet, men dilemmaet er vel litt at det er vanskelig å se hvor ’horlogierie kvaliteten’ slutter og branding know how (som spiller på litt endre strenger) starter. De fleste bryr seg kankje ikke heller. Siden nøyaktig måling av tid ikke lenger er det man betaler for er jo kvalitetsbegrepet også svært vanskelig å definere objektivt. Og prisen for en vare bestemmes som kjent av tilbud og etterspørsel og ikke kvalitet... Bare ikke innbill meg at det kun er ’horlogerie-kvalitet’ man betaler for når man kjøper en Explorer ...