Zenith Doublematic
Da dette er en modell det ikke er så alt for mange av der ute, og jeg selv måtte tråle land og strand (dvs google og youtube
) for å lese meg opp på. Tenkte jeg skrive noen ord om denne litt over gjennomsnittlige sære modellen fra Zenith. Disclaimer, bare å hente seg en kopp kaffe, for dette kommer til å bli en tekst og billedtung affære.
Zenith er et merke som her i det svært konservative Norge dessverre kanskje ikke har den statusen det fortjener. Personlig må jeg si at jeg synes Zenith, ved siden av for eksempel Jaeger LeCoultre og Glashutte Original tilbyr helt enormt mye for pengene. Langt mer enn andre merker som kanskje har en høyere status her hjemme gjør. Det er gjennomgående høyt nivå på finish og bla Zenith har et stort spekter av komplikasjoner som man ikke ser så ofte hos andre manufacturer. Denne modellen er et eksempel på nettopp dette.
Historie:
Etablert av Georges Favre-Jacot som var den første som samlet alle nødvendige ferdigheter og resurser som var krevd for å utvikle og produsere ur i toppklassen i sin helhet, under et og same tak. Zenith er derfor det aller første manufacturet, og den som faktisk og lanserte prinsippet om selv stå for alle ledd i produksjonen. Merket har hatt mange milepeler opp gjennom årene, og gjennom 40- og 60-tallet vant de flere priser enn noen annet merke. Men 1969 må sies å ha vært en av de større årene. Da ble det ikoniske El Primero verket først lansert. Dette verket har lagt grunnlaget for Zenith, og et utall av modeller har siden lanseringen vært drevet av nettopp dette. Det er også El Primero som driver denne modellen, dog med en god del tilleggsmoduler. El Primero har en frekvens på 36.000 vibrasjoner i timen, og ansees for å være verdens mest presise serieproduserte kronografurverk.
Zenith overlevde Quartz-krisen på 70- og 80-tallet, og takket være Charles Vermont, som jobbet ved Zenith, og som hadde gjemt unna det meste av produksjonsutstyret for mekaniske verk, var Zenith raskt i stand til å igjen produsere mekaniske ur når det på nytt ble et marked for det. Merket hadde en nedtur på midten av 2000-tallet hvor man valgte å lene seg mot et radikalt nytt designkonsept. Dette slo ikke helt ann, og ledelsen valgte heldigvis å snu fokuset tilbake mot sine røtter, noe som har vist seg og ha vært klokt. Nok historie, la oss rette fokus på nettopp denne modellen, og hvorfor jeg så langt har fått mer klokkeglede ut av dette enn på mange år.
Har jevnlig klikket meg rundt og sett og lest om modellen siden den ble lansert på Basel I 2012. Likte utseendet på den med en gang, og har aldri tenkt at den er særlig busy, selv om det unektelig er MYE som skjer på skiven. Synes oppriktig at Zenith her har klart å balansere alt helt perfekt, og at det er en fin symmetri og at alle komplikasjoner er lettlest og anvendelige. Det er jo en rekke komplikasjoner her, bland annet har vi Big Date, verdenstid med mulighet å følge 24 forskjellige steder samtidig, kronograf og sist men ikke minst, en mekanisk alarm , som vel er det som gjør denne klokken for min del. Alle disse komplikasjonene gjør at størrelsen på klokken er forholdsvis stor.
Diameter Ø :45mm
Høyde :15,7mm
Lengde :52,6
(andre tørre fakta i samme slengen)
50m vantetthet (ikke skrukrone samt pushere etc ...skulle gjerne sett at den var bade-tett, da det jo er den perfekte ferieklokken. Men, noen våger jo bade med 50m også så. Ikke jeg)
50 timers kraftreserve
Bærekomfort og finish:
Selv med sine 45mm bærer den meget komfortabelt på mine 18cm håndledd, og merker ingenting til den på armen i det hele tatt (les da, ikke mangel på wrist prescens, men snarere ikke noe som irriterer huden etc) Mye har å gjøre med formen på baklokket, som gjør at kassen kommer opp fra huden, samt avrunde kanter. Min Rolex 216570 Explorer II er til sammenligning et torturredskap på hånden i forhold. Frem til nå har jeg holdt en knapp på Rolex 226520 Daytona som det mest komfortable uret jeg har hatt på hånden, men denne står ikke noe tilbake fra sin ø40mm rival når det kommer til bærekomfort
Finishen på alt, både kasse, skive, visere er noe av det bedre jeg har sett. (Og de som kjenner meg vat at her snakker vi hakket før diagnose og OCD på ”små feil og skavanger” ) Dette er virkelig oppe i ypperste klasse, og er en glede å komme over små nyanser man ikke har lagt merke til før, når man studerer ting nøye. Kassen er stort sett polert, med flere vinkler og flater, og oversiden av lugs har en børstet og satinert finish.
Alle visere, også sekund og minuttviser for kronografen er i børstet finish. Dette bidrar til detaljrikdommen i skiven, og gir samtidig et litt mer ”tool-like” utseende enn om det for eksempel var polerte visere. Minuttviseren og sekundviseren til kronografen har og en bøyd tupp. Dette er et design som var langt vanligere for lenge siden, og stort sett var å finne på skiver som hadde en dome-form, noe denne ikke har. Like fullt er det en lekker liten detalj som er et godt eksempel på en av mange ting man må bruke litt tid med dette uret for å oppdage.
De arabiske tallene er faktisk støpt og i solid luminova, noe som gjør at denne har det mest langtvarende og presise/jenve lumen jeg noensinne har sett. Tallene er nedfelt i skiven og gir enda en dimensjon (litt vanskelig å fange på bilder her ser jeg) Hadde ikke eksponert den for hverken sollys eller kunstig lys før jeg la meg i går, og den lyste fortsatt meget tydelig når jeg våknet på mørkt rom i dag tidlig (av alarmen ) Tallene er i tillegg MEGET presist utført, og selv med lupe ser jeg ikke noe som ikke er helt 100% (noe jeg dessverre ikke kan si om andre merker av samme kaliber alltid)
Skiven er matt sort, og jeg tror at hadde den vært blank ville det fort rett og slett kunne blitt for mye. Samt at det korresponderer fint med det matte uttrykket og de børstede viserne. Og det gjør jo samtidig og at de få polerte detaljene som er, kommer langt bedre frem, og skaper dynamikk. Kl 12 sitter stjerner, som er symbolet til Zenith (Zenith betyr ”det øverste punktet” ) Dette finner vi og igjen på alle kronene, samt spennen. Denne er virkelig noe å studere finishen på i detalj, da den er ca ø1,5 mm og har intet mindre enn 10 polerte kanter, og står opp fra skiven og blinker forlokkende. Videre er de to skruene som fester alarmmodulen som og er høypolerte, og bidrar til variasjon på skiven. I senter av selve alarmmodulen finner vi og en rubin, for å redusere friksjon. Alt i alt en meget godt balansert og nøye disponert urskive, med mange nivåer, dybde og detaljer.
Urverket har en høy grad av finishiering selvsagt, og sjeldne har en skeletonized balanse gitt mer mening enn her. Det er virkelig MYE å ta inn her, og en nytelse å se på alt av drivhjul som beveger seg og hvordan ting henger sammen. Har sjeldent sett andre verk enn Lemania og El Primero hvor man kan se så alt for mye av `the inner workings`. Veldig takknemmelig at det er innsyn til verket her i allefall.
Komplikasjoner:
La oss starte med noe av det enkleste, nemlig Big Date. Ikke stort å si her annet enn at det er to skiver som ligger på samme plan, så man slipper skyggeeffekt på den ene skiven, av at den andre ligger i et høyere plan. En minimal ting selvsagt, men her slipper man irritasjonsmomentet åkke som.
Kronografen er det heller ikke nevneverdig mye å si om, annet enn at det begrenser seg til en 30 minutters kronograf, da det jo ikke er stort plass til et register for timer, ei heller rom i verket uten å påvirke størrelse yttligere. Så er det verdenstimeren som er av de klart mer praktiske jeg har sett. Her setter man sin egen hjemmetid ved å bare bestemme hva som står i vinduet kl 12. Det er da utgangspunktet, om man kan da lese av tiden i 24 andre byer/land samt vite om det er natt eller dag i disse. Sistnevnte vises i form av ringen som er halvparten sølv og halvparten sort med rød skrift. Sort indikerer natt, og sølv, ja dag. Denne beveger seg sammen med viserne på klokken, og vil alltid vise hva tiden er i respektive andre land.
Alarmfunksjonen styres i sin helhet av kronen kl åtte. Denne kronen har også en knapp helt ytterst, som man skrur alarmen av og på med. Kronen kan trekkes ut og viseren med den røde tuppen stilles til når man vil alarmen går av. Har med litt fikling klart å få den ned til 5-6 minutters nøyaktighet, og er sjelden jeg har behov for å varsles om noen 100% nøyaktig den ene eller andre veien uansett. Lyden på denne har jeg sett rapportert som ikke veldig høy. Enig i at det ikke kimer i ørene akkurat, men mer enn nok for å vekke både meg og fruen i dag morges i allefall, og når man har den på armen så skvetter man fort til og lurer på hva i alle dager det er som vibrerer sånn Er ikke noen tvil om at det er nettopp denne funksjonen som gjør at klokken skiller seg fra mye annet, mye pga det visuelle ved bruk av alarmen. Mellom kl 7 og 8 ligger kraftreserven for alarmen. Denne vises i rødt og med teksten ”Low” når det ikke er generert kraft til alarmens egne fjær. Ved å trekke kronen til alarmen ser man at kraftreserven sakte men sikkert endrer farge til grønt, og når den er helt trukket opp vises teksten ”Full” i vinduet. Ved å trykke inn knappen på kronen til alarmen aktiverer man denne (indikeres ved at den lille `bjellen`i vinduet like ovenfor alarmen skifter fra rødt til grønt), og den vil da gå av når alarmtidspunktet nås. Her har man jo ikke mulighet å skille mellom natt og dag selvsagt, så fungerer kun 12 timer frem i tid.
Her er en video av alarmen, men ble litt komprimert av photobucket her ser jeg ...
Spennen til denne er og av meget høy kvalitet, og den samme som sitter på flere andre av Zenith sine mer kostbare modeller. Det ser ved første øyekast ut som en standard pin buckle men er en depolyant, som åpnes av de to knappene på siden. (En meget komfortabel en også)
Selv om den orgianle mørk brune crocoen var lekker, måtte jeg jo selvsagt lage en egen rem til denne fortere enn svint For, hvilken remmaker med respekt for seg selv kan gå med noe annet enn selvlaget skinn
Oppsummering:
Alt i alt er dette en klokke som gir meg et smil om munnen hver gang jeg ser på den, og det er det som tidligere nevnt en stund siden jeg opplevde. Etter hvert som denne ”lidelsen” har skredet frem har jeg blitt mer og mer opptatt av faktisk kvalitet og value for money (en selvmotsigelse når det kommer til klokker over kostnaden av en G-Shock kan mange hevde, og ikke kategorisk uenig heller) Merker som jeg har fått mer og mer sansen for er derfor nettopp Zenith, men også Jaeger LeCoultre og Glashutte Original. Få andre steder får man mer for pengene enn i disse merkene, vil jeg hevde. Sluttet for lenge siden å kalle noe som helst en keeper, så skal ikke gjøre det her heller. Men, dette er så absolutt en klokke med så mange sider at det skal en del til å bli lei av den vil jeg mene.
En takk til deg som klarte å lese deg helt til bunnen av denne relativt teksttunge reviewen, og håper det ikke føltes som helt bortkastet tid
Og for de som føler for å lese enda mer, her er en artikkel fra ablogtowatch om samme ur
http://www.ablogtowatch.com/zenith-pilot-doublematic-watch-hands-on/
Da dette er en modell det ikke er så alt for mange av der ute, og jeg selv måtte tråle land og strand (dvs google og youtube
) for å lese meg opp på. Tenkte jeg skrive noen ord om denne litt over gjennomsnittlige sære modellen fra Zenith. Disclaimer, bare å hente seg en kopp kaffe, for dette kommer til å bli en tekst og billedtung affære.Zenith er et merke som her i det svært konservative Norge dessverre kanskje ikke har den statusen det fortjener. Personlig må jeg si at jeg synes Zenith, ved siden av for eksempel Jaeger LeCoultre og Glashutte Original tilbyr helt enormt mye for pengene. Langt mer enn andre merker som kanskje har en høyere status her hjemme gjør. Det er gjennomgående høyt nivå på finish og bla Zenith har et stort spekter av komplikasjoner som man ikke ser så ofte hos andre manufacturer. Denne modellen er et eksempel på nettopp dette.
Historie:
Etablert av Georges Favre-Jacot som var den første som samlet alle nødvendige ferdigheter og resurser som var krevd for å utvikle og produsere ur i toppklassen i sin helhet, under et og same tak. Zenith er derfor det aller første manufacturet, og den som faktisk og lanserte prinsippet om selv stå for alle ledd i produksjonen. Merket har hatt mange milepeler opp gjennom årene, og gjennom 40- og 60-tallet vant de flere priser enn noen annet merke. Men 1969 må sies å ha vært en av de større årene. Da ble det ikoniske El Primero verket først lansert. Dette verket har lagt grunnlaget for Zenith, og et utall av modeller har siden lanseringen vært drevet av nettopp dette. Det er også El Primero som driver denne modellen, dog med en god del tilleggsmoduler. El Primero har en frekvens på 36.000 vibrasjoner i timen, og ansees for å være verdens mest presise serieproduserte kronografurverk.
Zenith overlevde Quartz-krisen på 70- og 80-tallet, og takket være Charles Vermont, som jobbet ved Zenith, og som hadde gjemt unna det meste av produksjonsutstyret for mekaniske verk, var Zenith raskt i stand til å igjen produsere mekaniske ur når det på nytt ble et marked for det. Merket hadde en nedtur på midten av 2000-tallet hvor man valgte å lene seg mot et radikalt nytt designkonsept. Dette slo ikke helt ann, og ledelsen valgte heldigvis å snu fokuset tilbake mot sine røtter, noe som har vist seg og ha vært klokt. Nok historie, la oss rette fokus på nettopp denne modellen, og hvorfor jeg så langt har fått mer klokkeglede ut av dette enn på mange år.
Har jevnlig klikket meg rundt og sett og lest om modellen siden den ble lansert på Basel I 2012. Likte utseendet på den med en gang, og har aldri tenkt at den er særlig busy, selv om det unektelig er MYE som skjer på skiven. Synes oppriktig at Zenith her har klart å balansere alt helt perfekt, og at det er en fin symmetri og at alle komplikasjoner er lettlest og anvendelige. Det er jo en rekke komplikasjoner her, bland annet har vi Big Date, verdenstid med mulighet å følge 24 forskjellige steder samtidig, kronograf og sist men ikke minst, en mekanisk alarm , som vel er det som gjør denne klokken for min del. Alle disse komplikasjonene gjør at størrelsen på klokken er forholdsvis stor.
Diameter Ø :45mm
Høyde :15,7mm
Lengde :52,6
(andre tørre fakta i samme slengen)
50m vantetthet (ikke skrukrone samt pushere etc ...skulle gjerne sett at den var bade-tett, da det jo er den perfekte ferieklokken. Men, noen våger jo bade med 50m også så. Ikke jeg)
50 timers kraftreserve
Bærekomfort og finish:
Selv med sine 45mm bærer den meget komfortabelt på mine 18cm håndledd, og merker ingenting til den på armen i det hele tatt (les da, ikke mangel på wrist prescens, men snarere ikke noe som irriterer huden etc) Mye har å gjøre med formen på baklokket, som gjør at kassen kommer opp fra huden, samt avrunde kanter. Min Rolex 216570 Explorer II er til sammenligning et torturredskap på hånden i forhold. Frem til nå har jeg holdt en knapp på Rolex 226520 Daytona som det mest komfortable uret jeg har hatt på hånden, men denne står ikke noe tilbake fra sin ø40mm rival når det kommer til bærekomfort
Finishen på alt, både kasse, skive, visere er noe av det bedre jeg har sett. (Og de som kjenner meg vat at her snakker vi hakket før diagnose og OCD på ”små feil og skavanger” ) Dette er virkelig oppe i ypperste klasse, og er en glede å komme over små nyanser man ikke har lagt merke til før, når man studerer ting nøye. Kassen er stort sett polert, med flere vinkler og flater, og oversiden av lugs har en børstet og satinert finish.
Alle visere, også sekund og minuttviser for kronografen er i børstet finish. Dette bidrar til detaljrikdommen i skiven, og gir samtidig et litt mer ”tool-like” utseende enn om det for eksempel var polerte visere. Minuttviseren og sekundviseren til kronografen har og en bøyd tupp. Dette er et design som var langt vanligere for lenge siden, og stort sett var å finne på skiver som hadde en dome-form, noe denne ikke har. Like fullt er det en lekker liten detalj som er et godt eksempel på en av mange ting man må bruke litt tid med dette uret for å oppdage.
De arabiske tallene er faktisk støpt og i solid luminova, noe som gjør at denne har det mest langtvarende og presise/jenve lumen jeg noensinne har sett. Tallene er nedfelt i skiven og gir enda en dimensjon (litt vanskelig å fange på bilder her ser jeg) Hadde ikke eksponert den for hverken sollys eller kunstig lys før jeg la meg i går, og den lyste fortsatt meget tydelig når jeg våknet på mørkt rom i dag tidlig (av alarmen
) Tallene er i tillegg MEGET presist utført, og selv med lupe ser jeg ikke noe som ikke er helt 100% (noe jeg dessverre ikke kan si om andre merker av samme kaliber alltid)
Skiven er matt sort, og jeg tror at hadde den vært blank ville det fort rett og slett kunne blitt for mye. Samt at det korresponderer fint med det matte uttrykket og de børstede viserne. Og det gjør jo samtidig og at de få polerte detaljene som er, kommer langt bedre frem, og skaper dynamikk. Kl 12 sitter stjerner, som er symbolet til Zenith (Zenith betyr ”det øverste punktet” ) Dette finner vi og igjen på alle kronene, samt spennen. Denne er virkelig noe å studere finishen på i detalj, da den er ca ø1,5 mm og har intet mindre enn 10 polerte kanter, og står opp fra skiven og blinker forlokkende. Videre er de to skruene som fester alarmmodulen som og er høypolerte, og bidrar til variasjon på skiven. I senter av selve alarmmodulen finner vi og en rubin, for å redusere friksjon. Alt i alt en meget godt balansert og nøye disponert urskive, med mange nivåer, dybde og detaljer.
Urverket har en høy grad av finishiering selvsagt, og sjeldne har en skeletonized balanse gitt mer mening enn her. Det er virkelig MYE å ta inn her, og en nytelse å se på alt av drivhjul som beveger seg og hvordan ting henger sammen. Har sjeldent sett andre verk enn Lemania og El Primero hvor man kan se så alt for mye av `the inner workings`. Veldig takknemmelig at det er innsyn til verket her i allefall.
Komplikasjoner:
La oss starte med noe av det enkleste, nemlig Big Date. Ikke stort å si her annet enn at det er to skiver som ligger på samme plan, så man slipper skyggeeffekt på den ene skiven, av at den andre ligger i et høyere plan. En minimal ting selvsagt, men her slipper man irritasjonsmomentet åkke som.
Kronografen er det heller ikke nevneverdig mye å si om, annet enn at det begrenser seg til en 30 minutters kronograf, da det jo ikke er stort plass til et register for timer, ei heller rom i verket uten å påvirke størrelse yttligere. Så er det verdenstimeren som er av de klart mer praktiske jeg har sett. Her setter man sin egen hjemmetid ved å bare bestemme hva som står i vinduet kl 12. Det er da utgangspunktet, om man kan da lese av tiden i 24 andre byer/land samt vite om det er natt eller dag i disse. Sistnevnte vises i form av ringen som er halvparten sølv og halvparten sort med rød skrift. Sort indikerer natt, og sølv, ja dag. Denne beveger seg sammen med viserne på klokken, og vil alltid vise hva tiden er i respektive andre land.
Alarmfunksjonen styres i sin helhet av kronen kl åtte. Denne kronen har også en knapp helt ytterst, som man skrur alarmen av og på med. Kronen kan trekkes ut og viseren med den røde tuppen stilles til når man vil alarmen går av. Har med litt fikling klart å få den ned til 5-6 minutters nøyaktighet, og er sjelden jeg har behov for å varsles om noen 100% nøyaktig den ene eller andre veien uansett. Lyden på denne har jeg sett rapportert som ikke veldig høy. Enig i at det ikke kimer i ørene akkurat, men mer enn nok for å vekke både meg og fruen i dag morges i allefall, og når man har den på armen så skvetter man fort til og lurer på hva i alle dager det er som vibrerer sånn
Er ikke noen tvil om at det er nettopp denne funksjonen som gjør at klokken skiller seg fra mye annet, mye pga det visuelle ved bruk av alarmen. Mellom kl 7 og 8 ligger kraftreserven for alarmen. Denne vises i rødt og med teksten ”Low” når det ikke er generert kraft til alarmens egne fjær. Ved å trekke kronen til alarmen ser man at kraftreserven sakte men sikkert endrer farge til grønt, og når den er helt trukket opp vises teksten ”Full” i vinduet. Ved å trykke inn knappen på kronen til alarmen aktiverer man denne (indikeres ved at den lille `bjellen`i vinduet like ovenfor alarmen skifter fra rødt til grønt), og den vil da gå av når alarmtidspunktet nås. Her har man jo ikke mulighet å skille mellom natt og dag selvsagt, så fungerer kun 12 timer frem i tid.Her er en video av alarmen, men ble litt komprimert av photobucket her ser jeg ...
Spennen til denne er og av meget høy kvalitet, og den samme som sitter på flere andre av Zenith sine mer kostbare modeller. Det ser ved første øyekast ut som en standard pin buckle men er en depolyant, som åpnes av de to knappene på siden. (En meget komfortabel en også)
Selv om den orgianle mørk brune crocoen var lekker, måtte jeg jo selvsagt lage en egen rem til denne fortere enn svint
For, hvilken remmaker med respekt for seg selv kan gå med noe annet enn selvlaget skinn
Oppsummering:
Alt i alt er dette en klokke som gir meg et smil om munnen hver gang jeg ser på den, og det er det som tidligere nevnt en stund siden jeg opplevde. Etter hvert som denne ”lidelsen” har skredet frem har jeg blitt mer og mer opptatt av faktisk kvalitet og value for money (en selvmotsigelse når det kommer til klokker over kostnaden av en G-Shock kan mange hevde, og ikke kategorisk uenig heller) Merker som jeg har fått mer og mer sansen for er derfor nettopp Zenith, men også Jaeger LeCoultre og Glashutte Original. Få andre steder får man mer for pengene enn i disse merkene, vil jeg hevde. Sluttet for lenge siden å kalle noe som helst en keeper, så skal ikke gjøre det her heller. Men, dette er så absolutt en klokke med så mange sider at det skal en del til å bli lei av den vil jeg mene.
En takk til deg som klarte å lese deg helt til bunnen av denne relativt teksttunge reviewen, og håper det ikke føltes som helt bortkastet tid
Og for de som føler for å lese enda mer, her er en artikkel fra ablogtowatch om samme ur
http://www.ablogtowatch.com/zenith-pilot-doublematic-watch-hands-on/
Redigert:
