Var innom WatchTime sin årlige klokkemesse her i New York. Litt færre utstillere enn tidligere, men Zenith var heldigvis på plass. Det var strengt tatt dem jeg kom for å se; de er blant de få merkene jeg får solid tenning av for tiden. Dessverre har jeg ingen Zenith selv, og selskapet har selvsagt satt seg i samme situasjon som Rolex med lange ventelister på de populære modellene, som noen av jubileumsutgavene, og ikke minst Chronomaster Sport og Original).
De tilreisende sveitserne var, tross for manglende tilgjengelighet fra katalogen, absolutt på tilbudssiden når det gjaldt å vise frem modellene sine. Mye folk i kø, så jeg nøyde meg med noen få av dem:
Chronomaster Revival El Primero A3817
Remake av 1971-modellen. Jeg liker godt det retropreget på skiven. Lenken er den såkalte «stige-lenken» (ladder bracelet), samme som på en annen klassiker som relativt nylig kom i moderne versjon: A3818 «Cover girl». Jeg faller dessverre ikke for lenken, den blir litt for…hmm…luftig? Synd, for klokken er kul.
Chronomaster Revival Liberty
Det er tydeligvis historiske tilbakeblikk som er greia hos Zenith for tiden. Nok en ny utgave, denne gangen av A384 som kom ut i 1969. Tross sin beskjedne størrelse (37mm) gjorde kasseformen at den satt helt ypperlig på mine håndledd. Vet at mange er glade i «mindre» klokkestørrelser, f.eks. 36mm DJ, men for meg blir det ofte litt for lite. Denne funket som nevnt bra. Gummireimen var tipp topp. De sa at dette er en USA-edition, men jeg fikk ikke med meg hva som skilte den fra den vanlige utgaven. Som for øvrig også er håpløs å få kjøpt over disk.
Chronomaster Sport
Så selve rosinen i pølsa. Fy f… jeg digger denne klokken! Daytona kan gå og legge seg. Ikke meningen å hisse opp Rolex-fansen, dette er min helt personlige mening. Fikk en solid innføring i Daytona-urverkhistorikken fra sveitseren bak disken, men den er jo kjent fra tidligere for de fleste her inne vil jeg tro. Jeg hadde en hvit Daytona på besøk en måneds tid i fjor, og må innrømme at jeg synes den ble litt kjedelig sammenlignet med Chronomaster Sport. Denne treffer meg midt i klokkehjertet og gir meg den gode følelsen jeg sliter med å finne hos de fleste andre for tiden. Bare så ergerlig at de legger opp til en Rolex-ekslusivitet i form av vrien tilgang. Forhandlerne her i NYC får inn 1-2 i måneden, og det er lange ventelister. Blir litt turn-off for meg, jeg gidder dessverre ikke denne ventelistegreia. Veldig synd, for dette er årets mest sexy klokke.
Tåler ett bilde til av denne:
Må legge til at det er håpløst å ta gode bilder på disse Watchtime-messene på grunn av sterke lysspotter i taket på Gotham Hall.
Defy Fusee Tourbillion (?)
Litt på tynn is, tror dette er en Defy Fusee Tourbillion. Tok bildet i påvente av å slippe til i Chronomaster-køen. Not my cup of tea, noe som i og for seg er like greit siden denne blir «litt» over budsjett.
Tok også bilder av flere kule Seiko-dykkere, men de kommer naturlig nok i Seikotråden etter hvert.
That’s all folks!