Anbefaler Lovrenskis Da vi var yngre og Shakars TUV for å forberede dere (
@Hapå /
@Bøygen) på hvordan vi snakker norsk i 2100, den veien det går. Sammen med tjukke L-er. For den det måtte
bekymre...
https://fabel.no/blogg/ordliste-oliver-lovrenski-da-vi-var-yngre/
IMHO er Lovrenskis språk poesi. Sterk, sterk mening med få, få ord, delvis rim, iallefall flott flyt. En av de beste bøkene jeg har lest (hørt på lydbok).
ANMELDELSE: «Da vi var yngre» av Oliver Lovrenski
www.nrk.no
Forfatteren vant den prestisjetunge debutantprisen for boka «Tante Ulrikkes vei».
www.nrk.no
------------- skille -------------
Utover det: Gratulerer til Bjerke med flott nytt bygg (håper kundegrunnlaget er til stede for så mange sentrale kvm...). Blir spennende å se hva som skjer med lokalene i KJgt og NSgt, samt Rolex.
Det skal je si dæ, mår'n
@Genta!
Ille hærli å høre at øss Østfoldingær invaderer Oslo Vest med tjukke L-ær!
Snart vi'ru mene alle komme te å snakke som øss kællane i Moss Vegas!
For at overgang'n ska gå litt lettere, så ha'je lakt en liste med ord å uttrykk som ær naudsynt for alle, mårra'ru!
Ord:
«Glodig pen» - veldig pen.
«Movere» - å flytte seg.
«Feig» - å ligge for døden. Har ingenting til felles med feighet.
«Dæssul» - lat, tiltaksløs.
«Veke» - uke.
«Hæbbe» - rygge.
«Dår» - dere.
«Don» - dun.
«Dølje» - skjule.
«Tælle» - gå, rusle.
«Følkælt» - folksomt.
«Båle» - brenne bål.
«Gån» - garn.
«Hespetre» - utstyr til spinning av garn, men også om vanskelig kvinnfolk.
«Hæppe» - trikse.
«Høspen» - sjefete.
«Gløppe» - åpning.
«Kvare sæ» - gå til ro.
«Måke» - skuffe snø.
«Lons» - noe godt.
«Brudulje» - bråk, oppstyr.
«Bærke» - å fare.
«Fegrommeli» - for mye stas.
«Metta ti» - fåfengt.
«På fallænes fot» - gravid.
«Påfønster» - påfunn.
«Skjæi» - venning, omgang.
«Skørre» - ake på kjelke.
«Sjæle» - å søle.
«Se» - ser du.
«Su» - ser du.
«Susatte» - så at.
«Mør» - maur.
«Ta sæ i» - roe seg ned.
«Åella» - ikke oppvarmet.
«Kjippe» - skoen glipper.
«Stake» - stryke.
«Frusær» - håndholdt fyrverkeri.
«Vøttø» - vet du.
«Pælær» - gummistøvler.
«Renske etter» - å stramme opp noen.
«Rek» - reker.
«Gjørra det i sta» - gjøre det etterpå.
«Fortelte» - fortalte.
«Byklæddær» - by-folk.
«Greffeltane» - fingrene.
«Gløbbær» - blanding av snø og regn.
«Feske» - fiske.
«Bæl-bra» - veldig bra.
«Tesammes» - i sammen.
«Gør-gøtt» - veldig godt.
«Stæjan» - stigen.
«Hællæ» - hei, hallo.
«Tællekæll» - walkman.
«Vele» - rusle uten et bestemt mål.
«Velehue» - rotekopp.
«Huggærn» - svimmel.
«Kengle» - henge etter en bil.
«Tæm» - slapt, dårlig.
«Utænte» - utenfra.
«Innante» - innenfra.
«Tælp» - liten bæsj, eller liten unge.
«Snæbb» - pølsesnabb.
«Pælme» - kaste.
«Lærme» - bråke.
«Dotti i dike» - ramle, eller pinlig fadese.
«Slækk» - slapp.
«Pete» - pirke, klå.
«Skvælpe» - skvulpe.
«Skæl» - liten båt, liten unge.
«Feke» - fingre med noe.
«Lærve» - slå.
«Ille bra» - veldig bra.
«Skråen» - sår.
«Gåtor» - gå ut.
«Står bæbb» - står stille.
«Rannete genser» - stripete genser.
«Goat» - bra.
«Lugnt» - bra.
«Slække» - slappe av.
«Slæfen» - slappe av.
«Kjipærn» - noe som er dårlig.
«Pikkæ på» - rettet på.
«Jæ nårnte bønn me tønnæne» - jeg når ikke bunnen med tærne.
«Dorme» - sove, som stammer fra italienske «dormiere». Vår lokale «movere» stammer fra italienske «muvere».
«Longeve» - har vært.
«Råmuss» - spandabel, god råd.
«Biærnte» - varer ikke.
«Atæl» - lei, plagsom.
«Fåmme» - tåpelig, toskete atferd.
«Resenere» - irettesette, kjefte på.
«Åskefis» - en som skryter mye.
«Bukløp - diaré, magesyke.
«Enærn» - sta, egenrådig.
«Mærjele god» - god inntil margen.
«Bærfis» - illeluktende insekt på blåbærris.
«Døggemærk» - stor mark brukt til agn for ålefiske i Visterflo.
«Øksnæ» - ku som var klar for å bedekke seg med oksen.
«Bresma» - dyr i brunst.
«Styrbøtt» - barn under tenårene.
«Stægg» - fiskeyngel.
«Åndelere» - damer som steller eller krøller håret.
«Koklestokk» - gammelt landbruksutstyr, en tretrommel til å jevne ut jorda etter såing.
«Plånbok» - pengepung, lommebok.
«Skåte» - ro båten bakover.
«Gån» - garn.
«Balbere» - barbere.
«Bokkete» - lunefull, vanskelig, egenrådig.
«Lonete» - uberegnelig, vanskelig.
«Javnæn drar» - sparing, «det jevne, regelmessige lønner seg».
Harriet Andresen har disse:
«Skåp» - skap.
«Låkkat døra» - lukk døra.
«Sjese på» - lyst på.
«Tomrepa - tomhendt.
«Okla» - ankel.
«Gøttekællær» - kakemenn.
«Mjæle» - snakke tull, snakke lenge.
«Godde» - orket, giddet.
«Apæl» - epletre.
«Lepp» - leppe.
«Himmeve» - hjemme.
«Himmifra» - hjemmefra.
«Fate» - ta fyr.
«Neppekællær» - knuter i håret.
«Ense» - bry seg om.
«Rete» - terge, erte.
«Lurke» - småkoke.
«Sjyke» - skur.
«Ske» - skal.
«Ente» - ikke.
«Ærbesjærn» - flink til å arbeide.
«Jåttete» - fjollete.
«Fesjum» - lunkent.
«Treskæll» - terskel.
«Pært» - fornærmet.
«Snettæl» - artig, morsom.
«Være pæd» - være sur.
«Pæddeflat» - flatklemt.
«Fånebb» - stedet Fuglenebb i Torsnes.
«Røtæ» - råtten, om folk som ikke er spesielt greie.
«Røtæ gaie» - jente av tvilsom karakter.
«Trøll» - troll.
«Kjørka» - kirken.
«Trætt'n» - tallet 13.
«Pølsesnæbb» - pølsebit.
«Pøs» - guttunge.
«Pass dår!» - Pass dere!
«Musepædd» - matte til PC-mus (flertall: musepæddær)
«(Å være helt) gå'ån» - kjempesliten.
«Hællt i hue'» - halt i hodet, dvs. ikke spesielt smart.
«Sæikællær» - seigmenn.
«Sotti» - har sittet.
«Loggi» - har lagt.
«Dotti - har falt.
«MC-bærte» - jente med motorsykkel.
«Mårnings!» - god dag.
«Tælle sæ en tur» - gå seg en tur.
«Kort tælletur» - kort spasertur.
«Tælle et støkke» - gå et stykke.
«Å rægge opp e jente» - sjekke opp ei jente, finne seg kjæreste.
«Å være tåmsete» - mindre intelligent person.
«Plæme» - pleiehjem.
«Tællepøs» - pedalbøtte.
«Pøs» - også et uttrykk for VW Boble.
«Subba stripa» - cruising.
"Skærv" - skjøt.
"I attær'n" - bak i båten.
"Håmmår" - hummer.
"Klønnær" - klør.
"Skoppe" - når hummeren skifter skall.
"Skoppsu" - bløt reke.
"Ryse" - åleruse, torskeruse.
"Glønnær" - glør.
"Dressli'" - simpel, dårlig.
"Foruttæs" - forruten.
"Støllebokk" - idiot.
"De'hennæ" - denne.
"De'hømma" - disse.
"Læske" - sparke.
"Druse" - kaste eller sparke hardt.
"Gløbbe" - sludde.
________________________________
Uttrykk:
«Det skal jeg si deg, mår».
«...eller hur?» - eller hva.
«Are sia ælva».
«Hællingærns kloder».
«Å gulle måne».
«Å gulle mæ du».
«Hælle måne».
«Hælle freden».
«Hæærn fløtte mæ».
«Gudbevare mæ væl».
«Træsle sæ te» - rote seg til
«Alene båt» - alene på sjøen.
«Enkom æren'» - eget ærend.
«Takksua'» - takk skal du ha.
«Har u knøte de te?» - har du knytt det til? - i betydningen om noe er festet godt nok.
«Ille gøtt» - veldig godt.
«Gæ'ærnt hengslæ» - fysisk handikap.
«Hjemme alene i hue'» - person som går for mye i egne tanker.
«Mårnings, døh!» - uttrykk som beskriver at den som sier det stiller seg vantro eller skeptisk til et eller annet.
«Fålæne vet!» - fuglene vet! - dvs. en aner ikke.
«Hællæ, døh!» - hilsefrase (Hallo, du!)
«Å gøtte sæ» - å kose seg over andres ulykke.
«Ente gæ'ærnt!» - veldig bra.
«Ska det værra, så ska det værra».
«Skræværbrø med veppatess og vekasaus på» - pølse i brød med ketsjup.
«Ække ræggrær, men crusrær».
«Ræggrær er haldensrær, det se'».
”Male på tangæne" - sjøgang på odder og nes.
"Ente mettære enn" - ikke dårligere enn.