S
Slettet bruker 5295
Guest
"Å bruke over 500 kroner på en klokke er bare teit" var noe jeg tenkte for noen år siden - lommeboka mi ønsker at jeg går tilbake til å tenke slik.
For 8 år siden satte jeg meg på mopeden og kom hjem med en funksjonell digital Casio til 3-400 kroner etter ymse billige ur som aldri overlevde. Denne var med meg gjennom tykt og tynt et par år, noe som gjenspeiles i den forferdelige standen den er i. Går fortsatt på samme batteriet som når den ble kjøpt og har merkelig nok blitt et ur jeg har fått litt tilknytning til.
Tiden kom der Casioen ikke ble brukt så ofte lenger, og klokker var ikke noe jeg tenkte på før en kamerat begynte å dele sin interesse for det horologiske. Lett påvirkelig som jeg er, ble en chrono dykker handlet inn. Faktisk overraskende god kvalitet på makkverket og et fint ur å ha i boksen til man skal drikke seg både sveise- og snøblind, og man helst ikke har lyst å gå i bakken med et flott ur på hånden. Jacques-LeMans quartz, mer vet jeg ikke.
Nå hadde jeg jo hele to ur, men man bruker jo bare ett ur om gangen (vel, vi har jo enkelte her inne som ikke har skjønt dette), så nå var det vel nok? Etter at jeg fant dette forumet og ble mer og mer opptatt av det horologiske kom jeg ikke unna det faktum at et mekanisk ur var nødvendig. Dere prater jo så flott om sjel og annet hjernevaskende vås som fører til både dårlige avgjørelser og økonomi!
Jakten på et nytt ur ble satt igang da jeg overbeviste meg selv om at det var nødvendig, siden den tidligere nevnte dykkeren ikke passet under uniformsskjorten min. Etter tips fra min kamerat ble søket fokusert på to produsenter, Seiko og Orient. Mye pent dukket opp, men et ur skapte en 'må ha' følelse straks jeg så det. Det hjalp lite at jeg kom over denne artikkelen: http://wornandwound.com/2012/08/29/review-orient-bambino-er24004b/ Dette er nå et års tid siden, og elendigheten har begynt.
Lykkelig var jeg i det jeg kunne pakke opp den flotte Orient Bambinoen som jeg dro til DHL terminalen for å hente ut, for å vente på utkjøring morgenen etter var ikke et alternativ!
Som dere ser er ikke macrofotografering noe verken jeg eller utstyret mitt mestrer, jeg liker aller helst å ta bilder av store ting på fire eller flere hjul. Bitt av basillen var jeg dog, og hadde jeg lest mer av Jürgen Sorgenfrei og mindre om klokker hadde jeg kanskje klart å stoppe i tide. Den gang ei, et nytt ur måtte inn fordi... jo, fordi det virket som et ur som ga veldig mye for pengene. Seiko SNZH53 ble anskaffet, og til min store skuffelse var lenka noe som ikke kan snakkes pent om.
Skuffelsen var dog en god unskyldning til å gå til anskaffelse av noe jeg hadde lært at eksisterte nylig, nemlig NATO reimer. Flere ble prøvd, men kanskje likte jeg best denne i skinn. Her sent søndags kveld for et skippertak i supply chain management, en tid hvor tidssonen er veldig mye mer fristende enn ABC-analyser.
Denne ble etterhvert flippet da jeg ikke helt klarte å like hvor høyt uret bygger i forhold til hvor korte lugsene er. Jasså, sykdommen har kommet så langt at jeg driver med flipping? Min mor undret seg fælt på hvorfor jeg dreiv og pakket inn uret, er det faktisk noen som kjøper brukte klokker?
Videre meldte det seg et behov for å få inn mer for å fylle opp den ekstremt billige og ekstremt dårlige klokkeboksen som ble handlet fra ebay. Jeg kunne jo trenge en klokke til trening? Inn kom terroristens beste venn, eller hva det var herr Hammerfjord kalte den for.
Så måtte man ta en liten tur ut for å teste uret da, som viser seg å være totalt ubrukelig fordi man alt for enkelt bytter tidssone ufrivillig...
Samtidig ble en hundrelapp misbrukt på ebay og man fikk inn en brevvekt som ligger bortgjemt i boksen sammen med klokkedeler og slikt, da den viste seg å ikke nå helt opp til forventet standard. Forventningene var satt så lave som at om den gikk var jeg fornøyd. Go figure.
Et behov meldte seg en liten stund før påske, hadde det ikke vært kult med noe litt spesielt, noe 'eget'? Et ur ble bestilt, men omstendighetene skulle ha det til at det kom til å måtte bli liggende noen uker før jeg fikk ta det i bruk. I frykten for at dette skulle tære alt for mye på sjelen ble en form for en ventepølse bestilt. Altså, ser dere hvordan dere har ødelagt meg her? Ventepølse for noen uker bare? Hjelpes..
Uret hadde jeg sett bilder av tidligere, men min go-to forretning på nettet hadde det ikke i sitt sortiment. Brått hadde de det, og en Seiko SNXA21 kom inn. Er det et kjøp jeg er fornøyd med, så er det dette. Skiven er fantastisk, uret gir alvorlig mye glede for en latterlig lav prislapp.
En brun reim ble prøvd på, og nei, jeg kan fortsatt ikke macrofotografering.. Uret er tilbake på den stusslige lenken, for det var uten tvil peneste i mitt hode. Ønsker meg en mer solid lenke med passende endlinks til jul om noen finner det!
Så, hva var klokken som gjorde ventepølsen nødvendig?
Hva? En Seiko SKX007? Hvorfor vente med å bruke den?
Og hvorfor tukles den med?
Jeg oppdaget selvsagt at 'sommerklokker' var et fenomen, og en Orient Maco var nesten bestilt, i det jeg også oppdaget at SKX er populær å modifisere. Som ting ofte gjør, så førte en ting til en annen og både SKX og deler var bestilt. Resultatet var min sommerklokke for 2015
Siden sommeren er over for lengst, for å være ærlig så nådde den aldri fagre Sunnmøre i år, så ble noen endringer foretatt og uret ser slik ut i dag. Det er en oyster lenke av god kvalitet jeg ikke husker på stående fot hvor jeg kjøpte, og en billig kjeramisk bezel fra ebay som jeg faktisk liker godt, til tross for at den ganske tydlig ikke er tiltenkt SKX.
Nå må det da være nok, jeg har ur til alle anledninger, til og med i flere farger. Hva mer kan jeg nå trenge? I følge grillene som blir satt i hodet mitt av alle asylantene her, så trengte jeg noe litt mer premium. Med et begrenset budsjett er det jo ikke all verden man får, men greit, jeg satte meg ned for å finne noe litt mer premium som jeg hadde råd til (eventuelt penger til å kjøpe...). Jeg hadde sett uret mye her på tidssonen og andre steder, og det slo meg for et vakkert og elegant ur det er, og hvor versatilt det er med tanke på forskjellige reimer. Litt tid tok det fra jeg bestemte meg til passende objekt dukket opp her på sonen, men det dukket opp til slutt og den lengste ventetiden jeg har opplevd var igang. Gleden var stor når objektet som matchet katalogen som stod i bokhyllen endelig kom frem; en Longines Legend Diver, av slaget uten dato. Å bære den store boksen hjem fra posten var dog mindre gledelig...
Gleden over å se hvordan dette uret skiftet karakter med forskjellige reimer var stor, og i det heletatt er det et ur jeg fortsatt liker svært godt.
Vi er nå omtrentlig et halvt år inn i dette året, hva mer galt kan skje? Har ikke jeg brukt nok penger nå? Har ikke jeg klokker som dekker behovet til alt fra begravelse til fyllekule selv gutta i Mötorhead hadde blitt sjalu av? Neida, tydeligvis ikke. Jeg måtte selvsagt finne noe dumt å bruke skattepengene på...
Jeg har lagt merke til at mange sier at dette merket skal de aldri ha noe av. Jeg sa aldri noe slikt, men tenkte med meg selv at det virket overpriset. Jeg skulle jo uansett ha meg Speedmaster Pro, det er enda min store grail. Det finnes langt dyrere og mer eksklusive ur jeg har lyst på, men grailen, uret jeg virkelig vil ha, det er en Speedy. Så hva gjør jeg? Kjøper Rolex selvsagt.....
LLD'en ble ofret for å finansiere denne Rolex Datejusten, en 1601 fra det glade 60-tallet. Et ur som passer like godt til hverdags som til fest, et elegant lite ur som er tidløst og i det heletatt ikke har særlig mange negative sider ved seg. Jeg savner quick-set dato, jubilee-lenka er i god vintage Rolex stil slapp som en, vel, vintage jubilee-lenke..
¨
Det tok meg altså omtrentlig et halvt år å gå fra ingen mekaniske ur til Rolex. Av hensyn til egen økonomi har jeg, for å motstå fristelser, ikke vært spesielt aktiv her på forumet siste delen av dette året. Det er helt klart at jeg er alt for lettpåvirkelig til å være her.. Tilbake er jeg dog, og drømmen om Speedy har blusset opp igjen. Hvordan skal dette ende?
For 8 år siden satte jeg meg på mopeden og kom hjem med en funksjonell digital Casio til 3-400 kroner etter ymse billige ur som aldri overlevde. Denne var med meg gjennom tykt og tynt et par år, noe som gjenspeiles i den forferdelige standen den er i. Går fortsatt på samme batteriet som når den ble kjøpt og har merkelig nok blitt et ur jeg har fått litt tilknytning til.
Tiden kom der Casioen ikke ble brukt så ofte lenger, og klokker var ikke noe jeg tenkte på før en kamerat begynte å dele sin interesse for det horologiske. Lett påvirkelig som jeg er, ble en chrono dykker handlet inn. Faktisk overraskende god kvalitet på makkverket og et fint ur å ha i boksen til man skal drikke seg både sveise- og snøblind, og man helst ikke har lyst å gå i bakken med et flott ur på hånden. Jacques-LeMans quartz, mer vet jeg ikke.
Nå hadde jeg jo hele to ur, men man bruker jo bare ett ur om gangen (vel, vi har jo enkelte her inne som ikke har skjønt dette), så nå var det vel nok? Etter at jeg fant dette forumet og ble mer og mer opptatt av det horologiske kom jeg ikke unna det faktum at et mekanisk ur var nødvendig. Dere prater jo så flott om sjel og annet hjernevaskende vås som fører til både dårlige avgjørelser og økonomi!
Jakten på et nytt ur ble satt igang da jeg overbeviste meg selv om at det var nødvendig, siden den tidligere nevnte dykkeren ikke passet under uniformsskjorten min. Etter tips fra min kamerat ble søket fokusert på to produsenter, Seiko og Orient. Mye pent dukket opp, men et ur skapte en 'må ha' følelse straks jeg så det. Det hjalp lite at jeg kom over denne artikkelen: http://wornandwound.com/2012/08/29/review-orient-bambino-er24004b/ Dette er nå et års tid siden, og elendigheten har begynt.
Lykkelig var jeg i det jeg kunne pakke opp den flotte Orient Bambinoen som jeg dro til DHL terminalen for å hente ut, for å vente på utkjøring morgenen etter var ikke et alternativ!
Som dere ser er ikke macrofotografering noe verken jeg eller utstyret mitt mestrer, jeg liker aller helst å ta bilder av store ting på fire eller flere hjul. Bitt av basillen var jeg dog, og hadde jeg lest mer av Jürgen Sorgenfrei og mindre om klokker hadde jeg kanskje klart å stoppe i tide. Den gang ei, et nytt ur måtte inn fordi... jo, fordi det virket som et ur som ga veldig mye for pengene. Seiko SNZH53 ble anskaffet, og til min store skuffelse var lenka noe som ikke kan snakkes pent om.
Skuffelsen var dog en god unskyldning til å gå til anskaffelse av noe jeg hadde lært at eksisterte nylig, nemlig NATO reimer. Flere ble prøvd, men kanskje likte jeg best denne i skinn. Her sent søndags kveld for et skippertak i supply chain management, en tid hvor tidssonen er veldig mye mer fristende enn ABC-analyser.
Denne ble etterhvert flippet da jeg ikke helt klarte å like hvor høyt uret bygger i forhold til hvor korte lugsene er. Jasså, sykdommen har kommet så langt at jeg driver med flipping? Min mor undret seg fælt på hvorfor jeg dreiv og pakket inn uret, er det faktisk noen som kjøper brukte klokker?
Videre meldte det seg et behov for å få inn mer for å fylle opp den ekstremt billige og ekstremt dårlige klokkeboksen som ble handlet fra ebay. Jeg kunne jo trenge en klokke til trening? Inn kom terroristens beste venn, eller hva det var herr Hammerfjord kalte den for.
Så måtte man ta en liten tur ut for å teste uret da, som viser seg å være totalt ubrukelig fordi man alt for enkelt bytter tidssone ufrivillig...
Samtidig ble en hundrelapp misbrukt på ebay og man fikk inn en brevvekt som ligger bortgjemt i boksen sammen med klokkedeler og slikt, da den viste seg å ikke nå helt opp til forventet standard. Forventningene var satt så lave som at om den gikk var jeg fornøyd. Go figure.
Et behov meldte seg en liten stund før påske, hadde det ikke vært kult med noe litt spesielt, noe 'eget'? Et ur ble bestilt, men omstendighetene skulle ha det til at det kom til å måtte bli liggende noen uker før jeg fikk ta det i bruk. I frykten for at dette skulle tære alt for mye på sjelen ble en form for en ventepølse bestilt. Altså, ser dere hvordan dere har ødelagt meg her? Ventepølse for noen uker bare? Hjelpes..
Uret hadde jeg sett bilder av tidligere, men min go-to forretning på nettet hadde det ikke i sitt sortiment. Brått hadde de det, og en Seiko SNXA21 kom inn. Er det et kjøp jeg er fornøyd med, så er det dette. Skiven er fantastisk, uret gir alvorlig mye glede for en latterlig lav prislapp.
En brun reim ble prøvd på, og nei, jeg kan fortsatt ikke macrofotografering.. Uret er tilbake på den stusslige lenken, for det var uten tvil peneste i mitt hode. Ønsker meg en mer solid lenke med passende endlinks til jul om noen finner det!
Så, hva var klokken som gjorde ventepølsen nødvendig?
Hva? En Seiko SKX007? Hvorfor vente med å bruke den?
Og hvorfor tukles den med?
Jeg oppdaget selvsagt at 'sommerklokker' var et fenomen, og en Orient Maco var nesten bestilt, i det jeg også oppdaget at SKX er populær å modifisere. Som ting ofte gjør, så førte en ting til en annen og både SKX og deler var bestilt. Resultatet var min sommerklokke for 2015
Siden sommeren er over for lengst, for å være ærlig så nådde den aldri fagre Sunnmøre i år, så ble noen endringer foretatt og uret ser slik ut i dag. Det er en oyster lenke av god kvalitet jeg ikke husker på stående fot hvor jeg kjøpte, og en billig kjeramisk bezel fra ebay som jeg faktisk liker godt, til tross for at den ganske tydlig ikke er tiltenkt SKX.
Nå må det da være nok, jeg har ur til alle anledninger, til og med i flere farger. Hva mer kan jeg nå trenge? I følge grillene som blir satt i hodet mitt av alle asylantene her, så trengte jeg noe litt mer premium. Med et begrenset budsjett er det jo ikke all verden man får, men greit, jeg satte meg ned for å finne noe litt mer premium som jeg hadde råd til (eventuelt penger til å kjøpe...). Jeg hadde sett uret mye her på tidssonen og andre steder, og det slo meg for et vakkert og elegant ur det er, og hvor versatilt det er med tanke på forskjellige reimer. Litt tid tok det fra jeg bestemte meg til passende objekt dukket opp her på sonen, men det dukket opp til slutt og den lengste ventetiden jeg har opplevd var igang. Gleden var stor når objektet som matchet katalogen som stod i bokhyllen endelig kom frem; en Longines Legend Diver, av slaget uten dato. Å bære den store boksen hjem fra posten var dog mindre gledelig...
Gleden over å se hvordan dette uret skiftet karakter med forskjellige reimer var stor, og i det heletatt er det et ur jeg fortsatt liker svært godt.
Vi er nå omtrentlig et halvt år inn i dette året, hva mer galt kan skje? Har ikke jeg brukt nok penger nå? Har ikke jeg klokker som dekker behovet til alt fra begravelse til fyllekule selv gutta i Mötorhead hadde blitt sjalu av? Neida, tydeligvis ikke. Jeg måtte selvsagt finne noe dumt å bruke skattepengene på...
Jeg har lagt merke til at mange sier at dette merket skal de aldri ha noe av. Jeg sa aldri noe slikt, men tenkte med meg selv at det virket overpriset. Jeg skulle jo uansett ha meg Speedmaster Pro, det er enda min store grail. Det finnes langt dyrere og mer eksklusive ur jeg har lyst på, men grailen, uret jeg virkelig vil ha, det er en Speedy. Så hva gjør jeg? Kjøper Rolex selvsagt.....
LLD'en ble ofret for å finansiere denne Rolex Datejusten, en 1601 fra det glade 60-tallet. Et ur som passer like godt til hverdags som til fest, et elegant lite ur som er tidløst og i det heletatt ikke har særlig mange negative sider ved seg. Jeg savner quick-set dato, jubilee-lenka er i god vintage Rolex stil slapp som en, vel, vintage jubilee-lenke..
Det tok meg altså omtrentlig et halvt år å gå fra ingen mekaniske ur til Rolex. Av hensyn til egen økonomi har jeg, for å motstå fristelser, ikke vært spesielt aktiv her på forumet siste delen av dette året. Det er helt klart at jeg er alt for lettpåvirkelig til å være her.. Tilbake er jeg dog, og drømmen om Speedy har blusset opp igjen. Hvordan skal dette ende?