Henter denne tråden opp igjen fra dypet
En tanke som de fleste her inne får frysninger på ryggen av! Er det mulig? Å kun ha ett klenodium som kan tilfredsstille all horologisk kåtskap?
Jeg tror at klokkesamlere og entusiaster flest går gjennom mange av de samme stadiene. Den første ordentlige klokken, som man kanskje har spart lenge til. Forventningene, spenningen, søken etter det riktige uret og kriblingen den dagen kortet dras hos din lokale dealer. De første timene ser man på håndleddet flere ganger i minuttet - men uten å vite hva klokken er... Fokuset er selvsagt ikke der. Så, etter noen dager eller uker, melder det seg en slags indre «uro». Man begynner å orientere seg mot andre merker, eller modeller av samme merke. «Jeg må ha en til! Jeg har jo ikke en diver, ennå».
Jeg var oppe i 5 klokker for et halvt år siden. Gleden ved å kjøpe et nytt ur varte kortere og kortere. Noe måtte gjøres! Løsningen ble å selge 4 av de som strengt tatt ikke tilfredsstilte «kravet» om in-house urverk. For det var jo plutselig også blitt et krav. Så skulle jeg i alle fall ikke ha Rolex, da det var lite originalt og noe som «alle» vil ha. Vel, hva kan jeg si? Famous last words... Nå lurer jeg mest på hvilken modell jeg skal gå for som Rolex nr. 2. Og hva nå med min kjære, nydelige Montblanc twincounter date? Klokken som overlevde vårens salgsrekke på grunn av sitt MB 2423 inhouse-verk, klokken jeg var overbevist om at var en keeper. Den siste tiden har den tilbragt i boksen, og datoen viser «27». I morgen har den vært livløs i en hel måned. Trist? Kanskje, men det åpner for nye muligheter. Jeg tror den på sikt må ut til fordel for en GMT 2 eller Explorer 2? Eller en Speedmaster? Man kan aldri gå feil med Speedy! Eller i hvert fall ikke med en Sky-dweller!
Rolex YM gjør per dags dato jobben som daglig beater, som det visst heter. Min Omega seamaster AT trenger sjelden gjenopplivning med sin 60 timers kondis, og Panerai’en med hele 8 dagers reserve og manuelt opptrekk er jo enhver samlers velsignelse. Ikke har den dato heller. Fra mer fokus på kvantitet for et halvt år siden har fokuset nå definitivt dreid seg mer mot kvalitet, om man kan si det slik. Men, jeg innser at jeg er på vei mot 5 klokker igjen. Eller kanskje 4, hvis Montblanc’en legges ut for eierskifte og erstattes av en mer eksklusiv nykommer.
Bare ha 1 klokke?! Ikke fa.. Det går ikke. Dette er avhengighet på linje med annen avhengighet som man kan søke hjelp for i helsevesenet. Av og til leker jeg med tanken - Hva med å selge alle klokkene, og gå for en Rolex i hvitt gull til 3-400K? Eller kanskje rødt eller gult gull? Jeg nærmer meg tross alt 50... Det hadde vært noe til 50-årsdagen det. Men etter en måneds tid ville følelsen og uroen igjen ha tatt bolig i hjernebarken: Jeg må ha en klokke til, en som ikke er så dyr, en som jeg ikke vil være så redd for! Så var det på an igjen
