I følge Peter Helson skulle de bare lage 50 stk. 42mm bronse. Hvis han faktisk har holdt ord, og ikke produsert flere enn det så er vel 10% av hele produksjonen her på sonen.
EDIT: Gleder meg til å se hvordan din blir seende ut etter at du har hatt den i "suppen" en stund.
Den fikk ikke så mange timene i suppa, men jeg mener den har fått den kickstarten den trenger.
Ikke så lett å se, men der er i utgangspunktet saltlake i litermålet. Da intet skjedde, tømte jeg på noen desiliter saltlake på toppen:
Ikke så mye hokus pokus egentlig- men man tager metallegeringer og utsetter dem for nogle prøvelser, som i dette tilfellet er saltlake, for å kickstarte oksydering. Bronse reagerer temmelig kjapt med visse kjemiske komponenter, så som salt og sulfat (derav "eggbehandling"). Jeg lot urkassen ligge i saltlake i fem timer i første omgang. Jeg mener å huske fra skoledagene at erodering betinges av en viss tilflyt av oksygen, og siden jeg i utgangspunktet kokte opp vann (noe som fjerner oksygen fra vannet) og salt for å løse opp saltet, ville lite eller intet skje før jeg tok herligheten opp av suppa. Jeg hadde rett- ingen ting hadde skjedd med fargen på kassen.
Plan 2: Dusje kassen med vann på et te-fat, og drysse finkornet salt over og la det hele tørke inn på kassen. Det gjorde susen! Jeg kunne formerlig se oksyderingen skje, og stoppe den før det ble for mye av det gode.
Det som er så bra med bronse og oksydasjon, er at den kan reverseres med sitronvann. En liten stund i en sitronsuppe, så er kassen så god som ny
Jeg har fått et nytt forhold til denne hobbyen: En urkasse- noen kjøkkeningredienser- og vips...
Ble aldri så lite redd i morges da jeg ikke fikk dreid bezelen på bronzoen! Klorte meg til blods før den løsnet. La den i lunkent ferskvann ett minutt, og det gjorde heldigvis susen. En aldri så liten bivirkning av lake-badet
Gratulerer så mye! Synes denne modellen er så utrolig kul, men jeg må holde meg i skinnet å sikte mot den ene klokken jeg ønsker meg mest. Jeg MÅ holde meg i skinnet