Men Omega og GS er ikke Patek og Rolex. Det er litt av poenget. Det at de streber etter det er lite sjarmerende også. Ellers enig i alt du sier.
Ja, så absolutt usjarmerende, men det jeg pirker litt i er at de to sistnevnte ikke akkurat kan sies å være fornuftig priset, eller mener man at de er så utolig bra at prisen er grei ?
Jeg heller til at de ikke er verdt prisforlangende, noe som understrekes av prisutviklingen de har hatt de siste par tiårene, der den neppe kan sies å følge KPI for å si det sånn..
Tidlig 70-tallet kostet en Submariner og en Moonwatch rundt 200 dollar, noe som i dag ville vært rundt 1500-2000 dollar, men man kan vel neppe si at det er dagens pris, der førstnevnte har havnet dobbelt så høyt som sistnevnte til tross for at sistnevnte ikke har fulgt KPI den heller.
På 70-tallet var de ansett som toolwatches, men nå har de blitt luksusgjenstander og showoff, derav prisen, eller kanskje heller at prisen har bidratt til at de har blitt luksus (høna eller egget, you know).
Gjenstander som på 70-tallet ble ansett som luksusgjenstander og som nå er ansett som dagligdagse har hatt stikk motsatt prisutvikling.
En god og stor TV på hele 21 tommer kostet den gang hele 350 dollar, noe som ville vært ca. 2750 dollar i dag, og sånn er prisen som kjent ikke.
Prisingen til Rolex og PP (og at de til dels slipper unna med det) er antakelig noe av grunnen til at Omega og GS vil forsøke melke det samme markedet.
De har sett at om noe er dyrt nok, blir det "eksklusivt", og da sitter kronene løst hos enkelte bare av den grunn.
Klarer de å produsere halvparten så mange klokker og selge dem til dobbel pris blir det kroner på bunnlinja.
Lite kledelig og turnoff for meg.
Det er i grunnen kjempesynd, fordi jeg har en stor sans for Omega (sikler fortsatt på en 39,5 PO, må jeg innrømme), men har også ført til at jeg har oppdaget at det er så mye annet spennende og friskt der ute til en langt mindre hypet pris.