-Du er tidlig hjemme og ser litt pjusk ut. Er det noe galt?
-Ja, jeg syk. Snufs. Snørrete, tung i hodet, svak i kroppen. Det blir ikke trening på meg idag. Snufs.
-(Likegyldig) Uffda. Men da kan du jo kjøre midterstemann på bortekamp, så kan jeg trene istedet.
-(Svak) Nei, hark, det kan jeg vel ikke. Jeg er syk,jo. Jeg trenger pleie, fred, varm seng og omsorg fra min kjære kone, ikke å stå ved en forblåst fotballbane hele kvelden. Snufs.
-(Kjenner på pannen) Du har ikke feber engang. Hva er det du pleier si til ungene - og til meg? (På dårlig etterlignet dialekt) "Det er ingen grunn til å bli hjemme bare fordi man er litt forkjølet. Har du ikke feber, kan du gå på skolen" Jeg skal la være å gjenta den lange sykelønnstiraden som kommer etterpå, for da rekker dere aldri kampen. På med ulltrøye og lue, og marsj avsted. Husk at du er et forbilde for tre gutter.
-Jamen, de er aldri snufs så syke som dette. Se på meg da, jeg kan knapt gå. Hves.
-Men stå kan du sikkert, din simulant. Avgårde nå, ellers kommer du for sent.
-Jeg nekter!