Dagens. Fyldig og fin, litt eik, men mye frukt. Sitrus og urter. Tåler mye
Dagens vin
- Trådstarter Watches & Such
- Opprettet
Det ble entrecote og risotto til. Absolutt en dugelig kombinasjon, men hadde heller foretrukket Barolo’en over, som vi faktisk fikk et par flasker av eldstebror Fennochio sist vi var i Alba
- Medlem
- 25. nov. 2008
- Innlegg
- 3.344
MYE vanilje og eik. Heldigvis nok frukt og syre for å kutte gjennom. Hovedsaklig melon og mye pære. Til tider minner den nesten litt som den svenske isen Piggelin, og det på en god måte. Lang finish. Drukket til hjemmelaget gyoza og kald «nuddelsalat» med kylling og peanutsaus.
chrbir
Støttemedlem
Uten gjestene, som er i karentene, ble det samme flaske til for- og hovedrett.
Bourdy Côtes du Jura Chardonnay 2015: Fyldig, men ikke fet som en burgunder, moden, tørr, frisk. Lukter epler, nøtter, sopp og sjø (litt delte meninger her).
God match til maten.
Klippfiskcarpaccio.
Kylling med morkel- og aspargeskrem.
Mango med hvit sjokoladeyoghurt og karamelliserte hasselnøtter.
Bourdy Côtes du Jura Chardonnay 2015: Fyldig, men ikke fet som en burgunder, moden, tørr, frisk. Lukter epler, nøtter, sopp og sjø (litt delte meninger her).
God match til maten.
Klippfiskcarpaccio.
Kylling med morkel- og aspargeskrem.
Mango med hvit sjokoladeyoghurt og karamelliserte hasselnøtter.
Redigert:
chrbir
Støttemedlem
- Medlem
- 6. des. 2013
- Innlegg
- 11.510
Aggressiv
Det motsatte av bløt og myk. Sies om ung vin eller vin som ikke er så avrundet som den kan bli.
Animalsk
Smaksrik, kraftig vin - ofte med pikant smak som minner om kjøtt.
Aroma
For den del av vinens duft som kommer direkte fra druen. Synonymt med bouquet.
Aromatisk
Mye duft, ofte fra krydrede eller blomsterpregede druer; Sauvignon Blanc, Gewürztraminer.
Astringent
Fysisk følelse som tanninoverskuddet etterlater i munnhulen.
Avslutning
Inntrykket vinen gir på slutten av smaksprosessen.
Balanse
Forholdet mellom vinens ulike smakskomponenter, som syre, frukt, tannin, alkohol og sødme.
Bløt
Vin med lite tanniner.
Bouquet
Duft fra gjæring og flaskemodning.
Daff
For lite syre.
Delikat
Løslig begrep for lette viner uten mye smak, men som er velbalansert.
Edel
Adjektiv som brukes for å beskrive en drue som produserer «store» viner: Cabernet Sauvignon, Chardonnay.
Edelråte (Botrytis Cinerea)
Råte som angriper druer, konsentrerer sødmen med god og noen ganger vidunderlig effekt.
Eik - (Vanilin - vanilje)
Alle viner - hvite og røde - som har gjæret eller vært lagret på eikefat (eller ved bruk av eikespon).
Elegant
Selvforklarende - benyttes ofte.
Enkel
Sunn, drikkelig vin som ikke bemerker seg spesielt.
Ettersmak
Kun de aroma(ene) som sitter igjen i munnen etter at vinen er svelget.
Fast
Tanninrik og/eller syrerik.
Fersk
Tiltalende, frisk ung vin.
Fet
Fyldig med høyt glyserininnhold - kan være søt.
Finesse
Flyktige, vanskelig beskrivbare egenskaper som skiller en vin fra andre.
Flat
Kjedelig smak, ofte uten tilstrekkelig syre, eller når musserende vin har mistet kullsyren.
Flintaktig
Ofte brukt om frisk vin med mineraler. Sauvignon Blanc kalles ofte flintaktig.
Fløyelsbløt
Beskrivelse av tekstur eller munnfølelse, vanligvis vin med mye glyserol, men ikke så mye tanniner.
Frisk
Positivt uttrykk for en hvitvin med forfriskende syreinnhold.
Fruktighet
Meget viktig bestanddel i vin, spesielt ung vin. Kommer fra druene.
Fylde
Vin med struktur og smak og viktig angivelse av vinens vekt som bestemmes av alkoholstyrke.
Gjennomtrengende
Intens aroma og smak.
Glycerol
Fargeløst, søtlig stoff som kan gi inntrykk av fylde i vinen.
Grov
Kantet og primititiv - uinteressant vin.
Grønn
Ung, umoden - kan utvikle seg, eller druen kan ganske enkelt ha vært umoden.
Hard
For mye tannin og syre - kan være spørsmål om ungdom og tid til utvikling.
Hul
Vin som har en god del alkohol, men ikke nok frukt til å gi tilstrekkleig smak og vekt i munnen.
Hurtigutviklet
Mer moden enn forventet.
Jordaktig
Jordlig, grus- og mineralpreget duft som om den kommer direkte fra jordbunnen. Finnes i Graves-viner.
Karbondioksid-maserasjon
Produksjonsmetode for rødvin ved gjæring av uknuste druer. Gir fruktige, tanninfattige viner.
Kjøttfull
Fyldige viner med kraftig rund smak - særlig rødvin. Ofte når tanninet begynner å vike for frukten.
Klissen
For søt i forhold til syreinnhold.
Kokt
Høyt alkoholinnhold uten balanse - som regel viner fra varme klimasoner.
Kompleks
Mange ulike, fint tilpassede aromaer som gjør vinen interessant.
Kort
Vin uten lengde og smak.
Krydret
Gewürztraminer har en eksotisk floral eller litchi-type krydder. Merlot har fruktig krydderpreg.
Lang
Vin med smak som sitter lenge i munnhulen - positiv og god vin.
Lett
Motsetning til fylde. Ikke nedsettende for viner som skal være delikate - unge hvite og røde.
Livlig
En vin stappfull av frukt og smak, ofte med en svak prikking av karbondioksid, kan være tilsiktet.
Lukket
Ung vin som avgir lite duft, antageligvis på grunn av modningsstadiet.
Maderisert
Noen ganger brukt i stedet for oksidert.
Mager
Tynn, mangler bredde i smaksinntrykket, mangler frukt men ikke syre.
Marmeladeaktig
Mer marmelade og syltetøy enn frisk frukt - ofte vin fra varmere klima.
Mineralsk
Spesiell tørrhet som vanligvis knyttes til høyt syreinnhold. Chablis og Riesling fra Alsace. Kvalitet.
Most
Blanding av druesaft og fruktkjøtt som gjæres til vin.
Munnfølelse
Fysisk inntrykk av vin i munnen, vinens tekstur, påvirket av både tannin og fylde.
Nese
Nesen til en vin er dens bouquet eller aroma, avhengig av modenhet. Du lukter aromastoffer.
Nøytral
Nesten uten aroma og smak - vanlig blant rimelige hvitviner.
Oljeaktig
Enkelte druer bl.a. Gewürztraminer og Viognier, har et oljeaktig preg i munnen.
Parfymert
Rikt duftende aromastoffer. Brukes om hvitviner.
Passé
Overlagret.
Petillant
Svakt musserende, det samme som spritzig.
Prikkende
Prikkende, det samme som spritzig.
Restsødme
Sukkermengden som er igjen i vinen etter at gjæringen er avsluttet.
Rik
Sødmefylt og fyldig, men ikke nødvendigvis søt.
Robust
Kraftig, litt bastant - vanligvis om rødvin
Rund
God fylde, ingen skarpe kanter - drikkemoden.
Røkt
Karakteristisk for mange hvitviner fra Alsace.
Rå
Grov vin av dårlig kvalitet.
Silkemyk
Bløt struktur - høy kvalitet.
Skarp
Spiss, syrlig smak som kanskje blir rundere med tiden.
Smidig
Rund og bløt.
Snerpende
Munntørrende, tanniner, tørker ut munnen.
Solid
Nok substans, solid.
Spritzig
Prikker på tungen - skyldes CO2 i unge, lette hvitviner.
Stikkende
Eddiksur.
Stilk-preget
Bitter aroma og smak av drueklasens stilker.
Stille vin
Motsatte av musserende vin.
Streng
Forholdsvis besk og avvisende, kanskje fordi vinen ennå er ung.
Stum
Veldig liten nese, vanlig i god, ungdommelig vin.
Stålaktig
Løslig begrep for i hovedsak hvitviner som Sauvignon Blanc og Chardonnay fra kjølig klima. Mye syre.
Sur
Skarp syre - på vei mot eddik.
Svovelaktig
Vin med overskudd av desinfiserende svoveldioksid SO2. Lukter som nytent fyrstikk, kan luftes bort.
Tannin
Druenes eget konserveringsmiddel. Kommer fra skall, stilker og kjerner (samt trefat). Snerpende.
Tett
Kompakt farge og/eller tettpakket smak - vanligvis positivt.
Treaktig
Duft av gamle, skitne eikefat i stedet for nye.
Tung
Fyldig og alkoholsterk - brukes vanligvis for å angi dårlig balanse, men ikke for sterkviners del.
Tynn
Mangler smak, fylde og kropp.
Tårer
Fargeløse strømmer som henger igjen på innsiden av glasset etter relativt alkholsterk vin.
Urteaktig
Minner om gress, urter og blader.
Uttørret
Vin som er passé fordi fruktsmaken er svunnet hen.
Vandig
Tynn og veik vin.
Vegetal
Smaker mer kål enn urter.
Vekt
Alle viner har vekt, det er mål på hvor mye fylde vinen har.
Vertikal smaking
Sammenligne smaking av ulike årganger av samme opphav.
Viltaktig
Viner som dufter mye på en moden animalsk måte, nordlige Rhône (Hermitage), Shiraz.
Vitis Vinifera
Den europeiske vinstokkfamilien, hvis druer er spesielt egnet til vin, i motsetning til de fleste andre.
Volatil
Noe som er volatilt fordamper lett og avgir masse flyktige stoffer.
Det motsatte av bløt og myk. Sies om ung vin eller vin som ikke er så avrundet som den kan bli.
Animalsk
Smaksrik, kraftig vin - ofte med pikant smak som minner om kjøtt.
Aroma
For den del av vinens duft som kommer direkte fra druen. Synonymt med bouquet.
Aromatisk
Mye duft, ofte fra krydrede eller blomsterpregede druer; Sauvignon Blanc, Gewürztraminer.
Astringent
Fysisk følelse som tanninoverskuddet etterlater i munnhulen.
Avslutning
Inntrykket vinen gir på slutten av smaksprosessen.
Balanse
Forholdet mellom vinens ulike smakskomponenter, som syre, frukt, tannin, alkohol og sødme.
Bløt
Vin med lite tanniner.
Bouquet
Duft fra gjæring og flaskemodning.
Daff
For lite syre.
Delikat
Løslig begrep for lette viner uten mye smak, men som er velbalansert.
Edel
Adjektiv som brukes for å beskrive en drue som produserer «store» viner: Cabernet Sauvignon, Chardonnay.
Edelråte (Botrytis Cinerea)
Råte som angriper druer, konsentrerer sødmen med god og noen ganger vidunderlig effekt.
Eik - (Vanilin - vanilje)
Alle viner - hvite og røde - som har gjæret eller vært lagret på eikefat (eller ved bruk av eikespon).
Elegant
Selvforklarende - benyttes ofte.
Enkel
Sunn, drikkelig vin som ikke bemerker seg spesielt.
Ettersmak
Kun de
aroma(ene) som sitter igjen i munnen etter at vinen er svelget.Fast
Tanninrik og/eller syrerik.
Fersk
Tiltalende, frisk ung vin.
Fet
Fyldig med høyt glyserininnhold - kan være søt.
Finesse
Flyktige, vanskelig beskrivbare egenskaper som skiller en vin fra andre.
Flat
Kjedelig smak, ofte uten tilstrekkelig syre, eller når musserende vin har mistet kullsyren.
Flintaktig
Ofte brukt om frisk vin med mineraler. Sauvignon Blanc kalles ofte flintaktig.
Fløyelsbløt
Beskrivelse av tekstur eller munnfølelse, vanligvis vin med mye glyserol, men ikke så mye tanniner.
Frisk
Positivt uttrykk for en hvitvin med forfriskende syreinnhold.
Fruktighet
Meget viktig bestanddel i vin, spesielt ung vin. Kommer fra druene.
Fylde
Vin med struktur og smak og viktig angivelse av vinens vekt som bestemmes av alkoholstyrke.
Gjennomtrengende
Intens aroma og smak.
Glycerol
Fargeløst, søtlig stoff som kan gi inntrykk av fylde i vinen.
Grov
Kantet og primititiv - uinteressant vin.
Grønn
Ung, umoden - kan utvikle seg, eller druen kan ganske enkelt ha vært umoden.
Hard
For mye tannin og syre - kan være spørsmål om ungdom og tid til utvikling.
Hul
Vin som har en god del alkohol, men ikke nok frukt til å gi tilstrekkleig smak og vekt i munnen.
Hurtigutviklet
Mer moden enn forventet.
Jordaktig
Jordlig, grus- og mineralpreget duft som om den kommer direkte fra jordbunnen. Finnes i Graves-viner.
Karbondioksid-maserasjon
Produksjonsmetode for rødvin ved gjæring av uknuste druer. Gir fruktige, tanninfattige viner.
Kjøttfull
Fyldige viner med kraftig rund smak - særlig rødvin. Ofte når tanninet begynner å vike for frukten.
Klissen
For søt i forhold til syreinnhold.
Kokt
Høyt alkoholinnhold uten balanse - som regel viner fra varme klimasoner.
Kompleks
Mange ulike, fint tilpassede aromaer som gjør vinen interessant.
Kort
Vin uten lengde og smak.
Krydret
Gewürztraminer har en eksotisk floral eller litchi-type krydder. Merlot har fruktig krydderpreg.
Lang
Vin med smak som sitter lenge i munnhulen - positiv og god vin.
Lett
Motsetning til fylde. Ikke nedsettende for viner som skal være delikate - unge hvite og røde.
Livlig
En vin stappfull av frukt og smak, ofte med en svak prikking av karbondioksid, kan være tilsiktet.
Lukket
Ung vin som avgir lite duft, antageligvis på grunn av modningsstadiet.
Maderisert
Noen ganger brukt i stedet for oksidert.
Mager
Tynn, mangler bredde i smaksinntrykket, mangler frukt men ikke syre.
Marmeladeaktig
Mer marmelade og syltetøy enn frisk frukt - ofte vin fra varmere klima.
Mineralsk
Spesiell tørrhet som vanligvis knyttes til høyt syreinnhold. Chablis og Riesling fra Alsace. Kvalitet.
Most
Blanding av druesaft og fruktkjøtt som gjæres til vin.
Munnfølelse
Fysisk inntrykk av vin i munnen, vinens tekstur, påvirket av både tannin og fylde.
Nese
Nesen til en vin er dens bouquet eller aroma, avhengig av modenhet. Du lukter aromastoffer.
Nøytral
Nesten uten aroma og smak - vanlig blant rimelige hvitviner.
Oljeaktig
Enkelte druer bl.a. Gewürztraminer og Viognier, har et oljeaktig preg i munnen.
Parfymert
Rikt duftende aromastoffer. Brukes om hvitviner.
Passé
Overlagret.
Petillant
Svakt musserende, det samme som spritzig.
Prikkende
Prikkende, det samme som spritzig.
Restsødme
Sukkermengden som er igjen i vinen etter at gjæringen er avsluttet.
Rik
Sødmefylt og fyldig, men ikke nødvendigvis søt.
Robust
Kraftig, litt bastant - vanligvis om rødvin
Rund
God fylde, ingen skarpe kanter - drikkemoden.
Røkt
Karakteristisk for mange hvitviner fra Alsace.
Rå
Grov vin av dårlig kvalitet.
Silkemyk
Bløt struktur - høy kvalitet.
Skarp
Spiss, syrlig smak som kanskje blir rundere med tiden.
Smidig
Rund og bløt.
Snerpende
Munntørrende, tanniner, tørker ut munnen.
Solid
Nok substans, solid.
Spritzig
Prikker på tungen - skyldes CO2 i unge, lette hvitviner.
Stikkende
Eddiksur.
Stilk-preget
Bitter aroma og smak av drueklasens stilker.
Stille vin
Motsatte av musserende vin.
Streng
Forholdsvis besk og avvisende, kanskje fordi vinen ennå er ung.
Stum
Veldig liten nese, vanlig i god, ungdommelig vin.
Stålaktig
Løslig begrep for i hovedsak hvitviner som Sauvignon Blanc og Chardonnay fra kjølig klima. Mye syre.
Sur
Skarp syre - på vei mot eddik.
Svovelaktig
Vin med overskudd av desinfiserende svoveldioksid SO2. Lukter som nytent fyrstikk, kan luftes bort.
Tannin
Druenes eget konserveringsmiddel. Kommer fra skall, stilker og kjerner (samt trefat). Snerpende.
Tett
Kompakt farge og/eller tettpakket smak - vanligvis positivt.
Treaktig
Duft av gamle, skitne eikefat i stedet for nye.
Tung
Fyldig og alkoholsterk - brukes vanligvis for å angi dårlig balanse, men ikke for sterkviners del.
Tynn
Mangler smak, fylde og kropp.
Tårer
Fargeløse strømmer som henger igjen på innsiden av glasset etter relativt alkholsterk vin.
Urteaktig
Minner om gress, urter og blader.
Uttørret
Vin som er passé fordi fruktsmaken er svunnet hen.
Vandig
Tynn og veik vin.
Vegetal
Smaker mer kål enn urter.
Vekt
Alle viner har vekt, det er mål på hvor mye fylde vinen har.
Vertikal smaking
Sammenligne smaking av ulike årganger av samme opphav.
Viltaktig
Viner som dufter mye på en moden animalsk måte, nordlige Rhône (Hermitage), Shiraz.
Vitis Vinifera
Den europeiske vinstokkfamilien, hvis druer er spesielt egnet til vin, i motsetning til de fleste andre.
Volatil
Noe som er volatilt fordamper lett og avgir masse flyktige stoffer.
Ban
Støttemedlem
- Medlem
- 16. sep. 2013
- Innlegg
- 1.589
Det ble denne i dag. Ikke noe mer enn helt grei, men den passer da på en måte situasjonen
Etter min smak en nydelig Chardonnay fra den nye verden:
- gul fin farge, henger fint igjen i glasset,oljete
- lukt av grønne epler og sitron
- smak av eik, smør og vanilje, veldig fin hale
Absolutt en vin jeg kjøper igjen!
Den der plukket jeg med fra Paris for mange år siden. Den ble ved servering omtalt som «Nøkkens munnvann»
Denne har jeg drukket i forskjellige årganger til blant annet grillet piggvar og hollandaisesaus med sort lodderogn.
Synes Louis Jadot er en stabil produsent av Meursault. Ikke den mest spennende, men god standard har de på deres utvalg. Men 2016 er fortsatt rimelig ungt. Tror med hell den kan få 6-10 år i kjelleren for å bli mer kompleks og integrert.
Aggressiv
Det motsatte av bløt og myk. Sies om ung vin eller vin som ikke er så avrundet som den kan bli.
Animalsk
Smaksrik, kraftig vin - ofte med pikant smak som minner om kjøtt.
Aroma
For den del av vinens duft som kommer direkte fra druen. Synonymt med bouquet.
Aromatisk
Mye duft, ofte fra krydrede eller blomsterpregede druer; Sauvignon Blanc, Gewürztraminer.
Astringent
Fysisk følelse som tanninoverskuddet etterlater i munnhulen.
Avslutning
Inntrykket vinen gir på slutten av smaksprosessen.
Balanse
Forholdet mellom vinens ulike smakskomponenter, som syre, frukt, tannin, alkohol og sødme.
Bløt
Vin med lite tanniner.
Bouquet
Duft fra gjæring og flaskemodning.
Daff
For lite syre.
Delikat
Løslig begrep for lette viner uten mye smak, men som er velbalansert.
Edel
Adjektiv som brukes for å beskrive en drue som produserer «store» viner: Cabernet Sauvignon, Chardonnay.
Edelråte (Botrytis Cinerea)
Råte som angriper druer, konsentrerer sødmen med god og noen ganger vidunderlig effekt.
Eik - (Vanilin - vanilje)
Alle viner - hvite og røde - som har gjæret eller vært lagret på eikefat (eller ved bruk av eikespon).
Elegant
Selvforklarende - benyttes ofte.
Enkel
Sunn, drikkelig vin som ikke bemerker seg spesielt.
Ettersmak
Kun de
Fast
Tanninrik og/eller syrerik.
Fersk
Tiltalende, frisk ung vin.
Fet
Fyldig med høyt glyserininnhold - kan være søt.
Finesse
Flyktige, vanskelig beskrivbare egenskaper som skiller en vin fra andre.
Flat
Kjedelig smak, ofte uten tilstrekkelig syre, eller når musserende vin har mistet kullsyren.
Flintaktig
Ofte brukt om frisk vin med mineraler. Sauvignon Blanc kalles ofte flintaktig.
Fløyelsbløt
Beskrivelse av tekstur eller munnfølelse, vanligvis vin med mye glyserol, men ikke så mye tanniner.
Frisk
Positivt uttrykk for en hvitvin med forfriskende syreinnhold.
Fruktighet
Meget viktig bestanddel i vin, spesielt ung vin. Kommer fra druene.
Fylde
Vin med struktur og smak og viktig angivelse av vinens vekt som bestemmes av alkoholstyrke.
Gjennomtrengende
Intens aroma og smak.
Glycerol
Fargeløst, søtlig stoff som kan gi inntrykk av fylde i vinen.
Grov
Kantet og primititiv - uinteressant vin.
Grønn
Ung, umoden - kan utvikle seg, eller druen kan ganske enkelt ha vært umoden.
Hard
For mye tannin og syre - kan være spørsmål om ungdom og tid til utvikling.
Hul
Vin som har en god del alkohol, men ikke nok frukt til å gi tilstrekkleig smak og vekt i munnen.
Hurtigutviklet
Mer moden enn forventet.
Jordaktig
Jordlig, grus- og mineralpreget duft som om den kommer direkte fra jordbunnen. Finnes i Graves-viner.
Karbondioksid-maserasjon
Produksjonsmetode for rødvin ved gjæring av uknuste druer. Gir fruktige, tanninfattige viner.
Kjøttfull
Fyldige viner med kraftig rund smak - særlig rødvin. Ofte når tanninet begynner å vike for frukten.
Klissen
For søt i forhold til syreinnhold.
Kokt
Høyt alkoholinnhold uten balanse - som regel viner fra varme klimasoner.
Kompleks
Mange ulike, fint tilpassede aromaer som gjør vinen interessant.
Kort
Vin uten lengde og smak.
Krydret
Gewürztraminer har en eksotisk floral eller litchi-type krydder. Merlot har fruktig krydderpreg.
Lang
Vin med smak som sitter lenge i munnhulen - positiv og god vin.
Lett
Motsetning til fylde. Ikke nedsettende for viner som skal være delikate - unge hvite og røde.
Livlig
En vin stappfull av frukt og smak, ofte med en svak prikking av karbondioksid, kan være tilsiktet.
Lukket
Ung vin som avgir lite duft, antageligvis på grunn av modningsstadiet.
Maderisert
Noen ganger brukt i stedet for oksidert.
Mager
Tynn, mangler bredde i smaksinntrykket, mangler frukt men ikke syre.
Marmeladeaktig
Mer marmelade og syltetøy enn frisk frukt - ofte vin fra varmere klima.
Mineralsk
Spesiell tørrhet som vanligvis knyttes til høyt syreinnhold. Chablis og Riesling fra Alsace. Kvalitet.
Most
Blanding av druesaft og fruktkjøtt som gjæres til vin.
Munnfølelse
Fysisk inntrykk av vin i munnen, vinens tekstur, påvirket av både tannin og fylde.
Nese
Nesen til en vin er dens bouquet eller aroma, avhengig av modenhet. Du lukter aromastoffer.
Nøytral
Nesten uten aroma og smak - vanlig blant rimelige hvitviner.
Oljeaktig
Enkelte druer bl.a. Gewürztraminer og Viognier, har et oljeaktig preg i munnen.
Parfymert
Rikt duftende aromastoffer. Brukes om hvitviner.
Passé
Overlagret.
Petillant
Svakt musserende, det samme som spritzig.
Prikkende
Prikkende, det samme som spritzig.
Restsødme
Sukkermengden som er igjen i vinen etter at gjæringen er avsluttet.
Rik
Sødmefylt og fyldig, men ikke nødvendigvis søt.
Robust
Kraftig, litt bastant - vanligvis om rødvin
Rund
God fylde, ingen skarpe kanter - drikkemoden.
Røkt
Karakteristisk for mange hvitviner fra Alsace.
Rå
Grov vin av dårlig kvalitet.
Silkemyk
Bløt struktur - høy kvalitet.
Skarp
Spiss, syrlig smak som kanskje blir rundere med tiden.
Smidig
Rund og bløt.
Snerpende
Munntørrende, tanniner, tørker ut munnen.
Solid
Nok substans, solid.
Spritzig
Prikker på tungen - skyldes CO2 i unge, lette hvitviner.
Stikkende
Eddiksur.
Stilk-preget
Bitter aroma og smak av drueklasens stilker.
Stille vin
Motsatte av musserende vin.
Streng
Forholdsvis besk og avvisende, kanskje fordi vinen ennå er ung.
Stum
Veldig liten nese, vanlig i god, ungdommelig vin.
Stålaktig
Løslig begrep for i hovedsak hvitviner som Sauvignon Blanc og Chardonnay fra kjølig klima. Mye syre.
Sur
Skarp syre - på vei mot eddik.
Svovelaktig
Vin med overskudd av desinfiserende svoveldioksid SO2. Lukter som nytent fyrstikk, kan luftes bort.
Tannin
Druenes eget konserveringsmiddel. Kommer fra skall, stilker og kjerner (samt trefat). Snerpende.
Tett
Kompakt farge og/eller tettpakket smak - vanligvis positivt.
Treaktig
Duft av gamle, skitne eikefat i stedet for nye.
Tung
Fyldig og alkoholsterk - brukes vanligvis for å angi dårlig balanse, men ikke for sterkviners del.
Tynn
Mangler smak, fylde og kropp.
Tårer
Fargeløse strømmer som henger igjen på innsiden av glasset etter relativt alkholsterk vin.
Urteaktig
Minner om gress, urter og blader.
Uttørret
Vin som er passé fordi fruktsmaken er svunnet hen.
Vandig
Tynn og veik vin.
Vegetal
Smaker mer kål enn urter.
Vekt
Alle viner har vekt, det er mål på hvor mye fylde vinen har.
Vertikal smaking
Sammenligne smaking av ulike årganger av samme opphav.
Viltaktig
Viner som dufter mye på en moden animalsk måte, nordlige Rhône (Hermitage), Shiraz.
Vitis Vinifera
Den europeiske vinstokkfamilien, hvis druer er spesielt egnet til vin, i motsetning til de fleste andre.
Volatil
Noe som er volatilt fordamper lett og avgir masse flyktige stoffer.
ikke glem A for Amarone:
Amarone della Valpolicella er en italiensk, tørr rødvin. Tradisjonelt lages den av tørre druer fra Corvina, Rondinella og Molinara. Den ble klassifisert som Denominazione di Origine Controllata i desember 1990.
Amarone della Valpolicella DOC er en av de fineste italienske vinene. Den kommer fra Veneto i distriktet Valpolicella, like nord for Verona. Amarone har blitt produsert i lang tid, men har først de siste årene oppnådd sin store popularitet. Vinen produseres helt eller delvis av tørkede druer (se passito) som noen ganger også får bli angrepet av edelråte. Dette gjør at vinen blir alkoholsterk og fyldig. Til forskjell fra den klassiske recioton får Amarone gjære helt ut og blir dermed tørrere. En Amarone kan ikke ha mindre enn 14 % i alkoholinnhold og må lagres minst i tre år før den selges. Restsukkerinnholdet kan ikke være høyere enn 15 gram/liter.
Amarone ble 4. desember 2009 klassifisert som DOCG.
urtid
Støttemedlem
Vintråden har virkelig blitt interessant i det siste, et sted man kan lese og lære. Takk som deler, folkens!
Denne Pinot Noir ligger i Provence og har nesten like forhold som de fineste Grand Crus, for Kr.159,00 fra Latour ligger den rett under radaren.
Det er nevnt den kan lagres. Jeg føler at det er en Her og Nå vin.
Den har en nydelig Ruby farge, en duft av floral, rød og mørke frukt med litt krydder/ urter. Ikke noen fancy men vennlig smak av frukt, mineraler texture, god acidity, lett tannin med en super silky utgang.
Serveres 14-15°c
Den er ikke på Vinmonopolets hylle men kan bestilles.
Til vinen hadde vi Posjert "mid loin" av laks, beurre blanc, dampet potatoes og broccoli.
Det er nevnt den kan lagres. Jeg føler at det er en Her og Nå vin.
Den har en nydelig Ruby farge, en duft av floral, rød og mørke frukt med litt krydder/ urter. Ikke noen fancy men vennlig smak av frukt, mineraler texture, god acidity, lett tannin med en super silky utgang.
Serveres 14-15°c
Den er ikke på Vinmonopolets hylle men kan bestilles.
Til vinen hadde vi Posjert "mid loin" av laks, beurre blanc, dampet potatoes og broccoli.
Dagens middag blir rimelig enkel. Vi snakker
wienerpølser fra den lokale slakteren med godt tilbehør. Til dette trengs det syre og tannin. Garvestoffer er must der det er fett.
Borgogno Barbera d'Alba 2018 er ingen stor vin. Men fra en stor og ærverdig produsent. Etablert av Bartolomeo Borgogno i 1761, og er uten tvil en av de mest historiske og viktigste produsentene i Barolo.
Smaksnoter kommer selvsagt. Men først skal den studeres som en pretensiøs vinsnobb jeg er.
wienerpølser fra den lokale slakteren med godt tilbehør. Til dette trengs det syre og tannin. Garvestoffer er must der det er fett.
Borgogno Barbera d'Alba 2018 er ingen stor vin. Men fra en stor og ærverdig produsent. Etablert av Bartolomeo Borgogno i 1761, og er uten tvil en av de mest historiske og viktigste produsentene i Barolo.
Smaksnoter kommer selvsagt. Men først skal den studeres som en pretensiøs vinsnobb jeg er.
Redigert:
I glasset er den rød på vei til lett burgunder. Vannet i kantene uten noe lagringspreg. Noe vannet. Vinen henger lett i glasset uten gardiner.
I nesen kjennes det alkohol. Det avsløres også på etiketten som sier 14,5%
Varm duft av tørket frukt, noe nøtter, men fremtredende av røde bær. Noe hint av markjordbær. Svakt hint av fatmodning.
I munnen treffer den fremre del av gangen. Syre og tannin treffer tennene med tyngde. Nesten brutalt.
Til mat som dagens middag fungerer det godt. Men ingen leskende rødvin. Vinen er ung med sine to år siden høsting. Denne vil nok bli rundere og snillere med årene. Smaken er som en klassisk Barbera d’Alba. Fruktdrevet av røde bær og noe jordsmonn. Medium lengde på ettersmaken med god fast bærpreg. Tørr finish som henger i.
Tipper denne drikker bedre om noen år.
84 poeng
Redigert:
chrbir
Støttemedlem
På kjøkkenet er jeg en amatør, i ordets bokstavelige forstand - mitt brød tjener jeg i klasserommet.Nydelig!
Lov til å spørre om kokkefaget er ditt virke
På kjøkkenet er jeg en amatør, i ordets bokstavelige forstand - mitt brød tjener jeg i klasserommet.
Men steike så flink amatør.