Uansett hvilket merke du ender på, kan jeg i det minste gå god for D700. 12mpx kan virke snaut, (...)
-Tiltredes! Jeg har ved et par anledninger lurt på om jeg skulle poste om mine glimrende erfaringer med D3 (som jo har samme billedbrikke som D700) i denne tråden - jeg har hatt et i nærmere ti år, og vurderer egentlig ikke å oppgradere til en annen speilrefleks ennå - bygget som en stridsvogn, glimrende ergonomi, tungt nok til å være veldig velbalansert og godt å håndholde selv med 'voksen' optikk på, uendelig batteritid - men ja, latterlig Live View, begrenset antall megapiksler for dem som er opptatt av slikt, og høy-ISO-ytelsen (som i sin tid var hinsides alt noen noensinne hadde sett før!) er nå i beste fall middelmådig sammenlignet med dagens kameraer - men bra nok for de fleste praktiske formål.
Jo, en D700 eller D3 kunne absolutt være noe om man ønsket å prøve seg på fullformat speilrefleks. Burde ikke drepe sparegrisen, heller.
Ser at OP påpeker at det snart kun er Leica og Canon han ikke har forsøkt seg på - Canon har jeg ingen erfaring med, men Leica (eller rammesøkere generelt, når Leicaentusiaster ikke hører meg, skjer det at jeg påpeker at både Zeiss/Cosina og Contax har laget bedre rammesøkerkameraer enn Leica!) er absolutt noe man kan vurdere om man sjelden fotograferer noe som krever lynrask autofokus og ditto serieskuddstakt. (Og om man kan leve med, eller endog foretrekker å fotografere analogt - en digital rammesøker er ikke billig.)
Kompakte kameraer med optikk av høy kvalitet og tilhørende kvalitetsfølelse, akkurat de funksjonene man trenger for å få tatt et bilde (min M4 fra 1968 har blenderjustering (på objektivet), lukkerinnstilling (dreiebryter på kamerahuset), utløser og fremtrekk - og det er det. Zeiss Ikon ZMen min er langt mer brukervennlig i det hverdagslige - med blenderprioritet og en OK innebygget lysmåler.
Selv på de nyeste digitale husene deres får du lite automatikk - du kan velge blenderprioritet og serieopptak, men det er vel omtrent det eneste...
Det som (for meg, iallefall) er det store plusset med en rammesøker, er at du i tillegg til det du fanger på filmen/brikken ser endel av området rundt, også - så når man står der og vurderer komposisjon, er det (fortsatt for meg, iallefall) en vesentlig smidigere prosess. Om man skal fotografere et objekt i bevegelse, er det også en fordel - man kan se objektet mens det er på vei inn i området du kan fange på filmen, så man får litt mer forvarsel enn når noe plutselig dukker opp i søkeren på speilrefleksen.