Takk, dette ble jo straks mer leselig.
Hva slags vann bruker dere i whiskyen? Vanlig springvann, eller flaskevann fra diverse produsenter. Bruker dere mye vann?
Det ble en whiskeykveld på bursdagen min i går.
Tre middelmådige whiskeyer etter min smak.
!0-åringen til Aberlour har jeg likt godt, og sett at 18-åringen har fått mye skryt (men ikke smakt den selv). Jeg hadde derfor stor tro på denne 12år utgaven da jeg fant den på Tax Free i sommer. Den ble en skuffelse. Ender mange dårlige tapninger opp på Tax Free?
Glen Elgin sin 12-åring leste jeg en plass skulle være en god begynner-whiskey. Jeg er veldig uenig i det, den er altfor skarp, nesten borti vond. Denne flasken har nå stått leeenge hos en kamerat, og heller ikke i går ble det drukket en slurk. Resten ender vel opp i sluket i vasken ganske snart.
Benromach sin 21-åring har også vært med på en del whiskey-kvelder etterhvert uten at den har falt i smak hos noen.
Så et par gode, spesielt Glenmorangie Artein.
Jeg kjøpte en flaske Glenmorangie 18 år i våres og ble ikke veldig imponert over den. Denne derimot er fantastisk god etter min mening, og et kupp til bare å koste 680 kroner. Det blir å komme seg på polet på mandag å sikre seg en flaske til av denne særdeles smaksfulle runde fruktige whiskeyen.
Poit Dhubh 21 år er en vatted malt eller blended malt (blanding av maltwhiskey fra flere destillerier). En del røykpreg i denne. Jeg synes den var helt grei, hverken mer eller mindre. God, men ikke så god at jeg kommer til å kjøpe den igjen.
To flasker som kom helskinnet igjennom kvelden i går.
Glengoyne 21 år har jeg hatt tidligere i år og likt godt. En svært rund whiskey med en del fruktighet. Men den grenser kanskje litt mot det pregløse/kjedelige. Likte den tydeligvis bedre enn jeg trodde. Da jeg så den var utsolgt hos polet sin leverandør fikk jeg nesten litt panikk og løp avgårdet til et av polene i byen som hadde noen flasker igjen hyllene.
Glenfarclas sin Family Cask-serie er tapninger fra daterte enkeltfat helt tilbake til 1950-tallet. Disse kom på markedet for noen år siden i forbindelse med destilleriet sitt 175-års jubileum. Slik jeg har forstått det er alle tapninger cask strenght, men noen fat har tydeligvis mistet mer alkohol enn andre. Denne 1985-utgaven har en alkoholprosent på 46, som er mer min gate en de andre tapningene som er på godt over 50%. Gleder meg veldig til å smake denne. Skal visstnok være lik Glenfarclas 21 år i stil og balanse, men ha en større dybde og konsentrasjon.
Dette kaller jeg en seriøs whiskykveld!
To av mine favoritter
Vet ikke om han her har blitt postet her før, men litt morsom var han da i hvertfall
Ikke sett det før, og var fornøyelig det, så takk.
Ser for meg at resten av gjengen blir mektig imponert når jeg begynner og slenge wiskey rundt meg i stua neste gang det er et sosialt lag ...