...i alle fall offisielt som @runes så treffende sa det her før jul.
Ja, jeg er en klokkeidiot. Eller WIS som det heter på fint. Familien min mener nok det er noe seint å bekle den tittelen. Det har nok vært en psykisk belastning å være rundt meg til tider. Spesielt den gangen jeg nevnte at det fantes to kasse-typer for Speedy-referansen 105.012-66, og de ba meg vise bilder slik at de kunne se den åpenbare forskjellen. Etter det ble ordene galskap og semi-autisme ofte brukt.
Jeg lurte lenge på hva jeg skulle skrive om på Tidssonen når jeg bikket 1000 poster. Som noen kanskje har lagt merke til har det vært litt stille fra meg den siste tiden. Det er selvsagt fordi jeg har tenkt litt på akkurat denne posteringen.
Så slo det meg at det har jo vært et ganske fett vintage-år. For meg personlig altså. Og det kunne jeg jo skrive litt om. Ikke bare om klokkene, men jakten også. Småtterier om dele-oppgraderinger og slikt som også må gjøres for å holde abstinensene nede. En klokke-tur har jeg også vært på. Jeg har en ide om at det gir et bedre bilde av denne hobbien som jeg har blitt så avhengig av, og således kanskje vil være litt mer interessant for andre å lese om.
Ved inngangen av 2013 var jeg relativt fornøyd med samlingen.
I boksen lå det fem Omegaer, et par Breitlinger, en Panerai, en Glycine, en Hamilton og en Croton. Som dere skjønner har jeg en Omega-greie. Modellene som lå der representerte Omega bra syntes jeg, spesielt på verk-fronten. En Seamaster Deville, kal. 321 fra 1967, fin til dress. En Seamaster 300, kal 552 fra 1966, det klassiske dykker-uret. Ja, også tre Speedmastere, kal. 321, 861 og 1861. Fordi... Vel, fordi jeg liker Speedmastere aller best, så det så. WIS indeed!
Men jeg manglet en Pie Pan. Enhver Omega-samling med respekt for seg selv må ha en Pie Pan. Jeg hadde jakta på en Pie Pan for noen år tilbake, så jeg kjente godt til modellene og variasjonene. Men på tross av dette var det så mye frankenklokker på markedet at jeg rett og slett ga opp. Og selv om det fanastiske nettstedet Omega Constellation Collectors gir deg alle data du trenger for å finne en original og korrekt Pie Pan, hadde jeg altså gitt opp.
Men nå følte jeg meg klar igjen og begynte så smått å intensivere jakten på nyåret. I tillegg var jeg, som vanlig, på søken etter en Breitling Cosmonaute, referanse 809, helst en transitional fra 1963, men alle modellene frem til 1969 var aktuelle. En slik en har vært en hard nøtt i noen år nå, men her gjelder det å ikke gi opp.
Target på begynnelsen av året: en Pie Pan og en Cosmonaute.
Men ting går aldri som planlagt. I hvertfall ikke hvis du samler på vintage. Mye spiller inn, endring i smak, tilgjengelighet, og ikke minst tilstand. Ser jeg noe tilnærmet M/NM som jeg er interessert i, men som kanskje ikke nødvendigvis står på jakt-lista mi, kan jeg fort slå til. Det kan også være noe jeg allerede har i boksen og som kanskje trenger en oppgradering. Så da jeg kom over denne, var jeg kjapp på avtrekkeren:
Så mye for Pie Pan og Cosmoen!
Jeg hadde allerede en SM300, så kjøpet var strengt tatt ikke nødvendig. Men her stemte mye: tilstanden, selgeren, prisen. Når jeg i tillegg fikk fatt i en original 1506-lenke uka etter, også i M/NM falt mange biter på plass.
Den gamle ble solgt og erstattet med Seamasteren ovenfor, referanse 165.024, kaliber 552 fra 1967. Den forrige var fra 1966, så på papiret var det ikke store forskjellen. Unødvendig å si er jeg veldig fornøyd med denne og den får massevis med armtid. Som flere av dere vet, er jeg i overkant interessert i gamle SM300. Mer informasjon, historikk og beskrivelser finnes på bloggen min.
Men tilbake til Pie Pan.
Av en eller annen grunn kommer funnene mine i klumper. Denne gangen også. Et par dager etter at jeg hadde fått kloa i en SM300, fikk jeg en PM her på sonen. En av våre medlemmer hadde en Pie Pan, referanse 168.005 fra 1963 til salgs og lurte på om det var interesse. Denne var på lista, og det var egentlig ikke så mye å tenke på.
Jeg hadde sett den på en GTG vi hadde på vårparten og koplimenterte den da. Heldigvis husket eieren dette og sendte meg en PM. Jeg følte at denne og den ventende SM300 ga Omega-delen av samlingen et solid løft. Som de fleste vet er dette en av de store klassikerne, designet av Genta, samme mannen som bl.a. er ansvarlig for AP RO. Artikkelen det lenkes til er utrolig interessant og anbefales på det varmeste.
Inni finnes automat-kaliberet 564 med dato-visning. 500-serien til Omega er jo en imponerende serie med høy-kvalitetsverk som ikke står til side for verkene nå om dagen. Dessuten er dele-situasjonen bra også. Den kom med uoriginal krone, dette var bevisst.
De 10-kantete kronene som kom originalt er et h... å trekke. Dårlig grep. Jeg vurderer om jeg skal få byttet til ei original krone, vi får se. Det vrimler av dem på eBay. Dette med originale deler og autensitet er jo en evig diskusjon også internt i mitt hode. Jeg regner vel med at jeg med tiden går for original krone og har den som er der nå i reserve.
Som dere skjønner hadde det vært rolig på anskaffelsesfronten i nesten et halvt år før jeg kom over Seamasteren og Pie Pan-en. Men nå tok det av! Et par dager etter at jeg hadde fått kloa i en Pie Pan, dukket en gammel kjenning opp på Finn.
Jeg hadde lenge hatt lyst på en slik en, men sjansen hadde ikke bydt seg. Eller rettere sagt: Denne hadde faktisk vært til salgs her på Tidssonen, og jeg vet at @runes har eid klokka en eller annen gang. Men jeg hadde rett og slett ikke fått det med meg. Kort sagt: Jeg hadde ikke kjent min besøkelsestid. Dessuten hadde jeg egentlig bestemt meg for en Luftforsvaret-variant, men det viste seg å kanskje være noe utopisk. Derfor konkluderte jeg med at en Bund kunne være en god erstatning frem til jeg kom over en Luftforsvaret.
Her er et bilde jeg har publisert tidligere på sonen:
Selgeren var Dag Branaas, en fyr som jeg ikke hadde fått hilst på ennå, enda jeg hadde holdt på med denne klokkegalskapen en stund. Det var fint å få møte han rundt et kjøp, og vi hadde en god klokke-prat. Unødvendig å si er det ikke noe i veien med å handle klokker av Dag. Ærlig, entusiastisk og etterrettelig.
Inni finnes et Valjoux-verk, nærmere bestemt Valjoux 23. Jeg har jo en greie for Valjoux også, så dette passet bra. Klokka bærer stort, men er veldig komfortabel og lesbarheten... Wow! Ekte pilot-klokke. Denne beholder jeg nok til jeg kommer over en pen Luftforsvaret.
Det sier seg selv at disse kjøpene gjorde noen solide innhogg på klokke-kontoen. Salg ble en nødvendighet utover salget av min tidligere Seamaster 300. Den la jeg ut på K/S her på Sonen, og den gikk veldig fort. Det neste salget derimot måtte være noe jeg ikke skulle erstatte. Det ble Speedyen fra 1969. Det falt seg naturlig da jeg hadde en pre-moon jeg var veldig fornøyd med. Denne gangen trengte jeg ikke legge den ut til salgs, jeg fikk en PM rett etter avgjørelsen og ble spurt om jeg kunne tenke meg å selge klokka... Da var det like før jeg ringte TVNorge og ba om å få et besøk av «Åndenes Makt» teamet!
Da støvet hadde lagt seg og boksen var blitt oppdatert slo det meg at jeg faktisk skulle ha en ukes ferie i Geneve om et par måneder. Skal jeg virkelig dra til Geneve uten å kjøpe meg ei klokke? Selvsagt ikke. Men det er klart at når man begynner å bli relativt fornøyd med status, sitter et nytt kjøp litt lenger inne.
I begynnelsen av august gikk altså turen til Geneve. Her var jeg i noen dager før turen gikk videre opp Joux-dalen mot Basel. Geneve er muligens Europas kjedeligste by, men for en klokke-interessert går det fint an å slå ihjel noen dager, selv om utbudet av vintage-butikker var heller dårlig. Men noen var det jo.
Lenke og adresser til disse butikkene finnes på bloggen min. Bildet ovenfor er butikken Horlogerie Ancienne Y. Desboilles, og må vel være den vakreste vintage-butikken jeg har vært i. Det var som å gå inn i et verksted på 50-tallet, dog veldig rent, pent og eksklusivt.
Mellom gammelt utstyr, verktøy og bordklokker fant man flere nydelige vintage-eksemplarer, slik som denne JLC Snowdrop fra 1970.
Dette er en referanse E 877 med kaliber 916 i seg. En Memovox, dvs. med mekanisk alarm. Veldig 70-tall, men også veldig pen. Her med original-lenke, har sett den med skinn-reim også. Utrolig lekker. Det ble ikke noe kjøp i dette tilfellet, men jeg så definitivt bitt meg merke i modellen. Jeg har blant annet sett i etterkant at den ser utrolig bra ut på nevnte skinn-reim. Det roer ned inntrykket noe og klokka blir ikke så funky, mer rolig i fremtoningen. Dette er det jeg kaller en god modningskandidat. Jeg lar det gå en tid, så ser jeg om interessen fortsatt er der. I så fall starter jeg arbeidet med å finne et korrekt og ønsket eksemplar.
Videre hadde de i denne butikken en E875 også, tilstand NOS/Mint. Kaliber 916. Ei fantastisk klokke, men denne ble også veiet og funnet for lett. Jeg har vel funnet ut at det er en E855 som jeg skal ha derfor skippet jeg denne.
I en annen butikk hvor det var et stort utbud av Rolexer var jeg nesten på nippet til å kjøpe min første Rolex. De av dere som kjenner litt til mine preferanser skjønner at noe slikt sitter relativt langt inne. Men denne pent patinerte 5513 fra begynnelsen av 70-tallet var utrolig pen og, slik jeg så det, korrekt og original.
Nei, det ble ikke noe kjøp her heller. I løpet av året har jeg lagt 5513 litt til side må jeg innrømme. Det er mange grunner til det, men en av dem er pris kontra andre merker og modeller. I prisklassen 5513 opererer i er det utrolig mye lekkert vintage å få tak i. Og som ikke er så run-of-the-mill. På tross av kvalitet er Rolex for meg et belastet merke. Men vi får se. Jeg har spist kameler før. Uansett: Jeg har brukt noen timer på å lese meg opp på 5513, så jeg føler meg relativt trygg på å vurdere disse, skulle det være behov for det i fremtiden.
På vei til Basel stoppet vi selvsagt i Bienne, og Omega-museet som ligger der. Et veldig bra museum også for de av oss som nødvendigvis ikke er Omega-fanboy som meg selv. Til salgs i resepsjonen finner man dessuten Omega-bibelen, «Omega – The Journey Through Time», ei fantastisk bok.
Den fungerer utmerket både som en inspirerende coffee table bok og som et oppslagsverk. Denne kan jeg sitte og bla i i timesvis. Unødvendig å si anbefaler jeg et kjøp skulle man være på de kanter.
Da ble det retur fra Sveits uten en eneste klokke på armen! Det må vel sies å være et tegn på at man var relativt godt fornøyd med tilstanden i boksen før man dro.
Men det er ikke bare klokker som kan kjøpes og heller ikke kun i Sveits. Tidlig høst kom jeg over en original norsk Omega-katalog fra 1965. Dette er som kjent perfekt referansemateriale.
Men som dere ser på den neste siden kan referansekilden være litt... feil!
Hadde jeg sett en SM300 som så ut som denne på bukta eller andre steder hadde jeg nok vært brennsikker på at det hadde vært en franken. Men hva skal man si? Det er et bilde av den i katalogen. Konklusjonen min her må være at skulle en slik konfigurasjon dukke opp, hadde jeg nok krevd originale papirer og kjøp fra original eier. Det er vel den eneste måten å være sikker på med noe slikt noe. Å ja. Må vel si hva som er galt her: Sekundviseren. Den skal være dråpeformet ned mot senter og en pilformet indikator på enden.
Her er noen flere bilder av katalogen, jentene får unnskylde at jeg ikke tar med sidene med dame-ur:
Liker godt den sistesiden der. Pris for en Chronostop ("m. stillbar sekundviser og vanntett til 60 meter") er heftige 398 kroner. Er det noen her inne som har besøkt Tellefsen og Engen forresten? Eller som vet når de la ned virksomheten? Det hadde vært morsomt å vite litt mer her!
Det skulle bli vinter før jeg fant noe nytt og interessant. Det kan nevnes her at jeg ikke akkurat hadde ligget på latsiden, tiden hadde blitt brukt godt med timesvis med surfing på nettet, både etter aktuelle kandidater men også generell «grunnforskning» på interessante merker og modeller. Jeg har jo fått veldig foten for JLC sine Memovoxer, spesielt de klassiske E855-referansene. Her har jeg skrevet en tråd med en oppsummering av de mer dressy Memovox-variantene. Som sikkert flere vet, finnes det også Memovox-dykkere. Disse er ikke med i denne tråden. Tenker jeg vil lage en komplett Memovox-guide på bloggen min etter hvert.
Men så! Så løsnet det. Nærmere bestemt en Aquastar Benthos 500 fra 1970:
Og som vanlig hadde jeg hygget meg med å lese meg opp på de forskjellige variantene av Benthos 500 før jeg slo til på denne. Og historen selvsagt. Resultatet av dette arbeidet finnes også på bloggen min.
I løpet av 2013 har jeg hatt en vridning i mitt vintage-fokus. Jeg er fortsatt glad i kronografer, bevares, men divere har tatt opp mer og mer av surfe-tida mi. 60- og spesielt 70-tallet har jo et utbud av kule divere som er ganske så sinnsykt. Mye skrot selvsagt, spesielt klokker med lav-kvalitets «pin lever movements». Ser du hardt på verket faller det sammen i rein forskrekkelse. Skikkelig strikk og binders på ordentlig. Men Aquastar er en annen skål. Her fikk jeg lest meg ganske bra opp, og falt pladask for Benthos 500. Og da spesielt den med blå bezel-ring og blå skive. Og tenk: i begynnelsen av november dukket det opp et strøket eksemplar med original gummi-reim og spenne. En Benthos med sistnevnte har jeg aldri sett før:
Da den i tillegg hadde blå skive var det egentlig ikke noe å tenke på. Dette eksemplaret har kun vært brukt til dykking. Den ble kjøpt av original eier (eller rettere sagt dattera) som var PADI-instruktør på 70-tallet. Ei fantastisk klokke og en skikkelig stål-klump. Den veier inn rundt 125 gram, omtrent som Paneraien (135 gram). Inni sitter et modifisert AS 2162-verk. Modifiseringen ligger i den sentrerte oransje viseren som teller minutter. Brukt for å time dykk. Ganske så fiffig!
Kjøpet av Aquastar-klokka kom samtidig med at søket på ny bezel-ring til min Breitling Co-pilot slo inn på Bukta. En av mine sjeldneste klokker er en Breiling Co-pilot Yachting ref. 7650. Det tok meg lang tid å få fatt i denne klokka, og når jeg først gjorde det, klarte jeg å ødelegge bezelen etter ca. 14 dager. Utgjort. Klokka dukker så og si aldri opp, så da kan man tenke seg hvor mange bezel-ringer som finnes der ute. Men her var det en! I Buenos Aires av alle ting.
Den nye bezelen øverst.
Hvis noen lurer på hva som er den viktigste egenskapen til en vintage-samler, må det vel være tålmodigheten. Det tok meg først 4-5 år for å få fatt i klokka, så tok det meg to og et halvt år å få fatt i ny bezel. Men nå! Ja, nå er jeg fornøyd. Her er et bilde av klokka med den gamle bezelen:
Og et bilde med den nye (montert på klokka, gammel øverst):
Det ble ikke opplyst av selger, men jeg må si at tilstanden er NOS/Mint. Jeg kan ikke forstå at denne har vært satt på en klokke i det hele tatt. Jeg kunne forsåvidt ha satt på bezelen selv, men her var jeg klok av skade og oppsøkte @Arcticboy på Sagene for å få dette fikset.
Etter at den gamle bezelen var tatt av og limet (!) fjernet, satt bezelen på som et skudd. Fin og stram, som den var ny! Ja, dette med lim. Vel, jeg fikk bezelen limt på MIDLERTIDIG frem til den lykkelige dagen jeg fikk fatt i en ny en. Og det skjedde altså nå i november. Ingen skade skjedd, og voila! Ny-klokkefølelse.
Nå på slutten av året har det vært en del endringer i boksen, og endringer som jeg vel egentlig ikke hadde sett for meg. Balansen i boksen er fin, det er ikke noen åpenbare hull som må tettes. På generelt grunnlag er jeg veldig fornøyd med den gjennomsnittlige tilstanden på klokkene. Mange liker å ha klokker som har levd, personlig heller jeg mer mot NOS/Mint, men da originale patinerte utgaver.
Det kan dog nevnes at jeg helt på tampen på året fikk tilbud om en NOS Doxa Sharkhunter fra 1978 som aldri har vært brukt. Bokstavelig talt. Boks, papirer, komplett på alle måter. Problemet er hva man skal gjøre med en slik klokke. Klokker skal som kjent brukes. Jeg kan ikke ha en klokke som bare skal ligge i en safe. Det blir for dumt. Så den takket jeg nei til.
Alt i alt et meget godt vintage-år. Jeg gleder meg allerede til 2014. Noen planer? Å ja. Mange. Men som dere har sett kan de fort endre seg...
Og av alle ting, 2. januar. Så skjedde noe uforutsett... Jeg har et nyttårsforsett ser dere, og det er (surprise!) å trene mer og komme meg i form. Jeg er ganske dårlig på sport og sånn, det eneste jeg føler meg komfortabel med er svømming. Hvordan skal jeg motivere meg til dette? Jo selvfølgelig. Jeg må jo ha ei klokke å svømme med! Så derfor tar jeg en liten utboksing her til slutt:
Som dere ser er det ikke bare en LE, den er faktisk Superior!
Som dere ser har jeg nummer 340.487 av 350.000 eksemplarer.
Ja, som dere skjønner er dette en markedsføringsgimmick. Jeg har ikke funnet ut helt hvor mange denne er "limitert" til. Uansett: Ei fin klokke til en meget hyggelig pris. Anskaffelsen var litt impuls, men jeg har faktisk tenkt litt på Seiko og det er jo ikke tvil om at det er, prisen tatt i betraktning, gode klokker og ikke minst, gode verk. @Hammerfjord har vel mer peil her, men jeg har forstått det slik at 4R36-verket er meget bra, og opplevelsen for meg har vært over forventning. God gangreserve og nøyaktigheten er eksepsjonell. Sjekket over 24 timer og registrerte et avvik på 1-2 sekunder. Imponerende. Dere kan lese mer om denne modellen her: Seiko Monster Limited Edition SRP455 « AZ Fine Time Blog
Det var et godt år i fjor, og en god start på det nye året. Selv om jeg startet med ei ny-klokke. Neste kjøp: Større boks!
Også håper jeg på flere gode GTG, vi er jo en ekstremt bra gjeng som holder til her på sonen.
Godt nytt klokke-år alle sammen!
Ja, jeg er en klokkeidiot. Eller WIS som det heter på fint. Familien min mener nok det er noe seint å bekle den tittelen. Det har nok vært en psykisk belastning å være rundt meg til tider. Spesielt den gangen jeg nevnte at det fantes to kasse-typer for Speedy-referansen 105.012-66, og de ba meg vise bilder slik at de kunne se den åpenbare forskjellen. Etter det ble ordene galskap og semi-autisme ofte brukt.
Jeg lurte lenge på hva jeg skulle skrive om på Tidssonen når jeg bikket 1000 poster. Som noen kanskje har lagt merke til har det vært litt stille fra meg den siste tiden. Det er selvsagt fordi jeg har tenkt litt på akkurat denne posteringen.
Så slo det meg at det har jo vært et ganske fett vintage-år. For meg personlig altså. Og det kunne jeg jo skrive litt om. Ikke bare om klokkene, men jakten også. Småtterier om dele-oppgraderinger og slikt som også må gjøres for å holde abstinensene nede. En klokke-tur har jeg også vært på. Jeg har en ide om at det gir et bedre bilde av denne hobbien som jeg har blitt så avhengig av, og således kanskje vil være litt mer interessant for andre å lese om.
Ved inngangen av 2013 var jeg relativt fornøyd med samlingen.
I boksen lå det fem Omegaer, et par Breitlinger, en Panerai, en Glycine, en Hamilton og en Croton. Som dere skjønner har jeg en Omega-greie. Modellene som lå der representerte Omega bra syntes jeg, spesielt på verk-fronten. En Seamaster Deville, kal. 321 fra 1967, fin til dress. En Seamaster 300, kal 552 fra 1966, det klassiske dykker-uret. Ja, også tre Speedmastere, kal. 321, 861 og 1861. Fordi... Vel, fordi jeg liker Speedmastere aller best, så det så. WIS indeed!
Men jeg manglet en Pie Pan. Enhver Omega-samling med respekt for seg selv må ha en Pie Pan. Jeg hadde jakta på en Pie Pan for noen år tilbake, så jeg kjente godt til modellene og variasjonene. Men på tross av dette var det så mye frankenklokker på markedet at jeg rett og slett ga opp. Og selv om det fanastiske nettstedet Omega Constellation Collectors gir deg alle data du trenger for å finne en original og korrekt Pie Pan, hadde jeg altså gitt opp.
Men nå følte jeg meg klar igjen og begynte så smått å intensivere jakten på nyåret. I tillegg var jeg, som vanlig, på søken etter en Breitling Cosmonaute, referanse 809, helst en transitional fra 1963, men alle modellene frem til 1969 var aktuelle. En slik en har vært en hard nøtt i noen år nå, men her gjelder det å ikke gi opp.
Target på begynnelsen av året: en Pie Pan og en Cosmonaute.
Men ting går aldri som planlagt. I hvertfall ikke hvis du samler på vintage. Mye spiller inn, endring i smak, tilgjengelighet, og ikke minst tilstand. Ser jeg noe tilnærmet M/NM som jeg er interessert i, men som kanskje ikke nødvendigvis står på jakt-lista mi, kan jeg fort slå til. Det kan også være noe jeg allerede har i boksen og som kanskje trenger en oppgradering. Så da jeg kom over denne, var jeg kjapp på avtrekkeren:
Så mye for Pie Pan og Cosmoen!
Jeg hadde allerede en SM300, så kjøpet var strengt tatt ikke nødvendig. Men her stemte mye: tilstanden, selgeren, prisen. Når jeg i tillegg fikk fatt i en original 1506-lenke uka etter, også i M/NM falt mange biter på plass.
Den gamle ble solgt og erstattet med Seamasteren ovenfor, referanse 165.024, kaliber 552 fra 1967. Den forrige var fra 1966, så på papiret var det ikke store forskjellen. Unødvendig å si er jeg veldig fornøyd med denne og den får massevis med armtid. Som flere av dere vet, er jeg i overkant interessert i gamle SM300. Mer informasjon, historikk og beskrivelser finnes på bloggen min.
Men tilbake til Pie Pan.
Av en eller annen grunn kommer funnene mine i klumper. Denne gangen også. Et par dager etter at jeg hadde fått kloa i en SM300, fikk jeg en PM her på sonen. En av våre medlemmer hadde en Pie Pan, referanse 168.005 fra 1963 til salgs og lurte på om det var interesse. Denne var på lista, og det var egentlig ikke så mye å tenke på.
Jeg hadde sett den på en GTG vi hadde på vårparten og koplimenterte den da. Heldigvis husket eieren dette og sendte meg en PM. Jeg følte at denne og den ventende SM300 ga Omega-delen av samlingen et solid løft. Som de fleste vet er dette en av de store klassikerne, designet av Genta, samme mannen som bl.a. er ansvarlig for AP RO. Artikkelen det lenkes til er utrolig interessant og anbefales på det varmeste.
Inni finnes automat-kaliberet 564 med dato-visning. 500-serien til Omega er jo en imponerende serie med høy-kvalitetsverk som ikke står til side for verkene nå om dagen. Dessuten er dele-situasjonen bra også. Den kom med uoriginal krone, dette var bevisst.
De 10-kantete kronene som kom originalt er et h... å trekke. Dårlig grep. Jeg vurderer om jeg skal få byttet til ei original krone, vi får se. Det vrimler av dem på eBay. Dette med originale deler og autensitet er jo en evig diskusjon også internt i mitt hode. Jeg regner vel med at jeg med tiden går for original krone og har den som er der nå i reserve.
Som dere skjønner hadde det vært rolig på anskaffelsesfronten i nesten et halvt år før jeg kom over Seamasteren og Pie Pan-en. Men nå tok det av! Et par dager etter at jeg hadde fått kloa i en Pie Pan, dukket en gammel kjenning opp på Finn.
Jeg hadde lenge hatt lyst på en slik en, men sjansen hadde ikke bydt seg. Eller rettere sagt: Denne hadde faktisk vært til salgs her på Tidssonen, og jeg vet at @runes har eid klokka en eller annen gang. Men jeg hadde rett og slett ikke fått det med meg. Kort sagt: Jeg hadde ikke kjent min besøkelsestid. Dessuten hadde jeg egentlig bestemt meg for en Luftforsvaret-variant, men det viste seg å kanskje være noe utopisk. Derfor konkluderte jeg med at en Bund kunne være en god erstatning frem til jeg kom over en Luftforsvaret.
Her er et bilde jeg har publisert tidligere på sonen:
Selgeren var Dag Branaas, en fyr som jeg ikke hadde fått hilst på ennå, enda jeg hadde holdt på med denne klokkegalskapen en stund. Det var fint å få møte han rundt et kjøp, og vi hadde en god klokke-prat. Unødvendig å si er det ikke noe i veien med å handle klokker av Dag. Ærlig, entusiastisk og etterrettelig.
Inni finnes et Valjoux-verk, nærmere bestemt Valjoux 23. Jeg har jo en greie for Valjoux også, så dette passet bra. Klokka bærer stort, men er veldig komfortabel og lesbarheten... Wow! Ekte pilot-klokke. Denne beholder jeg nok til jeg kommer over en pen Luftforsvaret.
Det sier seg selv at disse kjøpene gjorde noen solide innhogg på klokke-kontoen. Salg ble en nødvendighet utover salget av min tidligere Seamaster 300. Den la jeg ut på K/S her på Sonen, og den gikk veldig fort. Det neste salget derimot måtte være noe jeg ikke skulle erstatte. Det ble Speedyen fra 1969. Det falt seg naturlig da jeg hadde en pre-moon jeg var veldig fornøyd med. Denne gangen trengte jeg ikke legge den ut til salgs, jeg fikk en PM rett etter avgjørelsen og ble spurt om jeg kunne tenke meg å selge klokka... Da var det like før jeg ringte TVNorge og ba om å få et besøk av «Åndenes Makt» teamet!
Da støvet hadde lagt seg og boksen var blitt oppdatert slo det meg at jeg faktisk skulle ha en ukes ferie i Geneve om et par måneder. Skal jeg virkelig dra til Geneve uten å kjøpe meg ei klokke? Selvsagt ikke. Men det er klart at når man begynner å bli relativt fornøyd med status, sitter et nytt kjøp litt lenger inne.
I begynnelsen av august gikk altså turen til Geneve. Her var jeg i noen dager før turen gikk videre opp Joux-dalen mot Basel. Geneve er muligens Europas kjedeligste by, men for en klokke-interessert går det fint an å slå ihjel noen dager, selv om utbudet av vintage-butikker var heller dårlig. Men noen var det jo.
Lenke og adresser til disse butikkene finnes på bloggen min. Bildet ovenfor er butikken Horlogerie Ancienne Y. Desboilles, og må vel være den vakreste vintage-butikken jeg har vært i. Det var som å gå inn i et verksted på 50-tallet, dog veldig rent, pent og eksklusivt.
Mellom gammelt utstyr, verktøy og bordklokker fant man flere nydelige vintage-eksemplarer, slik som denne JLC Snowdrop fra 1970.
Dette er en referanse E 877 med kaliber 916 i seg. En Memovox, dvs. med mekanisk alarm. Veldig 70-tall, men også veldig pen. Her med original-lenke, har sett den med skinn-reim også. Utrolig lekker. Det ble ikke noe kjøp i dette tilfellet, men jeg så definitivt bitt meg merke i modellen. Jeg har blant annet sett i etterkant at den ser utrolig bra ut på nevnte skinn-reim. Det roer ned inntrykket noe og klokka blir ikke så funky, mer rolig i fremtoningen. Dette er det jeg kaller en god modningskandidat. Jeg lar det gå en tid, så ser jeg om interessen fortsatt er der. I så fall starter jeg arbeidet med å finne et korrekt og ønsket eksemplar.
Videre hadde de i denne butikken en E875 også, tilstand NOS/Mint. Kaliber 916. Ei fantastisk klokke, men denne ble også veiet og funnet for lett. Jeg har vel funnet ut at det er en E855 som jeg skal ha derfor skippet jeg denne.
I en annen butikk hvor det var et stort utbud av Rolexer var jeg nesten på nippet til å kjøpe min første Rolex. De av dere som kjenner litt til mine preferanser skjønner at noe slikt sitter relativt langt inne. Men denne pent patinerte 5513 fra begynnelsen av 70-tallet var utrolig pen og, slik jeg så det, korrekt og original.
Nei, det ble ikke noe kjøp her heller. I løpet av året har jeg lagt 5513 litt til side må jeg innrømme. Det er mange grunner til det, men en av dem er pris kontra andre merker og modeller. I prisklassen 5513 opererer i er det utrolig mye lekkert vintage å få tak i. Og som ikke er så run-of-the-mill. På tross av kvalitet er Rolex for meg et belastet merke. Men vi får se. Jeg har spist kameler før. Uansett: Jeg har brukt noen timer på å lese meg opp på 5513, så jeg føler meg relativt trygg på å vurdere disse, skulle det være behov for det i fremtiden.
På vei til Basel stoppet vi selvsagt i Bienne, og Omega-museet som ligger der. Et veldig bra museum også for de av oss som nødvendigvis ikke er Omega-fanboy som meg selv. Til salgs i resepsjonen finner man dessuten Omega-bibelen, «Omega – The Journey Through Time», ei fantastisk bok.
Den fungerer utmerket både som en inspirerende coffee table bok og som et oppslagsverk. Denne kan jeg sitte og bla i i timesvis. Unødvendig å si anbefaler jeg et kjøp skulle man være på de kanter.
Da ble det retur fra Sveits uten en eneste klokke på armen! Det må vel sies å være et tegn på at man var relativt godt fornøyd med tilstanden i boksen før man dro.
Men det er ikke bare klokker som kan kjøpes og heller ikke kun i Sveits. Tidlig høst kom jeg over en original norsk Omega-katalog fra 1965. Dette er som kjent perfekt referansemateriale.
Men som dere ser på den neste siden kan referansekilden være litt... feil!
Hadde jeg sett en SM300 som så ut som denne på bukta eller andre steder hadde jeg nok vært brennsikker på at det hadde vært en franken. Men hva skal man si? Det er et bilde av den i katalogen. Konklusjonen min her må være at skulle en slik konfigurasjon dukke opp, hadde jeg nok krevd originale papirer og kjøp fra original eier. Det er vel den eneste måten å være sikker på med noe slikt noe. Å ja. Må vel si hva som er galt her: Sekundviseren. Den skal være dråpeformet ned mot senter og en pilformet indikator på enden.
Her er noen flere bilder av katalogen, jentene får unnskylde at jeg ikke tar med sidene med dame-ur:
Liker godt den sistesiden der. Pris for en Chronostop ("m. stillbar sekundviser og vanntett til 60 meter") er heftige 398 kroner. Er det noen her inne som har besøkt Tellefsen og Engen forresten? Eller som vet når de la ned virksomheten? Det hadde vært morsomt å vite litt mer her!
Det skulle bli vinter før jeg fant noe nytt og interessant. Det kan nevnes her at jeg ikke akkurat hadde ligget på latsiden, tiden hadde blitt brukt godt med timesvis med surfing på nettet, både etter aktuelle kandidater men også generell «grunnforskning» på interessante merker og modeller. Jeg har jo fått veldig foten for JLC sine Memovoxer, spesielt de klassiske E855-referansene. Her har jeg skrevet en tråd med en oppsummering av de mer dressy Memovox-variantene. Som sikkert flere vet, finnes det også Memovox-dykkere. Disse er ikke med i denne tråden. Tenker jeg vil lage en komplett Memovox-guide på bloggen min etter hvert.
Men så! Så løsnet det. Nærmere bestemt en Aquastar Benthos 500 fra 1970:
Og som vanlig hadde jeg hygget meg med å lese meg opp på de forskjellige variantene av Benthos 500 før jeg slo til på denne. Og historen selvsagt. Resultatet av dette arbeidet finnes også på bloggen min.
I løpet av 2013 har jeg hatt en vridning i mitt vintage-fokus. Jeg er fortsatt glad i kronografer, bevares, men divere har tatt opp mer og mer av surfe-tida mi. 60- og spesielt 70-tallet har jo et utbud av kule divere som er ganske så sinnsykt. Mye skrot selvsagt, spesielt klokker med lav-kvalitets «pin lever movements». Ser du hardt på verket faller det sammen i rein forskrekkelse. Skikkelig strikk og binders på ordentlig. Men Aquastar er en annen skål. Her fikk jeg lest meg ganske bra opp, og falt pladask for Benthos 500. Og da spesielt den med blå bezel-ring og blå skive. Og tenk: i begynnelsen av november dukket det opp et strøket eksemplar med original gummi-reim og spenne. En Benthos med sistnevnte har jeg aldri sett før:
Da den i tillegg hadde blå skive var det egentlig ikke noe å tenke på. Dette eksemplaret har kun vært brukt til dykking. Den ble kjøpt av original eier (eller rettere sagt dattera) som var PADI-instruktør på 70-tallet. Ei fantastisk klokke og en skikkelig stål-klump. Den veier inn rundt 125 gram, omtrent som Paneraien (135 gram). Inni sitter et modifisert AS 2162-verk. Modifiseringen ligger i den sentrerte oransje viseren som teller minutter. Brukt for å time dykk. Ganske så fiffig!
Kjøpet av Aquastar-klokka kom samtidig med at søket på ny bezel-ring til min Breitling Co-pilot slo inn på Bukta. En av mine sjeldneste klokker er en Breiling Co-pilot Yachting ref. 7650. Det tok meg lang tid å få fatt i denne klokka, og når jeg først gjorde det, klarte jeg å ødelegge bezelen etter ca. 14 dager. Utgjort. Klokka dukker så og si aldri opp, så da kan man tenke seg hvor mange bezel-ringer som finnes der ute. Men her var det en! I Buenos Aires av alle ting.
Den nye bezelen øverst.
Hvis noen lurer på hva som er den viktigste egenskapen til en vintage-samler, må det vel være tålmodigheten. Det tok meg først 4-5 år for å få fatt i klokka, så tok det meg to og et halvt år å få fatt i ny bezel. Men nå! Ja, nå er jeg fornøyd. Her er et bilde av klokka med den gamle bezelen:
Og et bilde med den nye (montert på klokka, gammel øverst):
Det ble ikke opplyst av selger, men jeg må si at tilstanden er NOS/Mint. Jeg kan ikke forstå at denne har vært satt på en klokke i det hele tatt. Jeg kunne forsåvidt ha satt på bezelen selv, men her var jeg klok av skade og oppsøkte @Arcticboy på Sagene for å få dette fikset.
Etter at den gamle bezelen var tatt av og limet (!) fjernet, satt bezelen på som et skudd. Fin og stram, som den var ny! Ja, dette med lim. Vel, jeg fikk bezelen limt på MIDLERTIDIG frem til den lykkelige dagen jeg fikk fatt i en ny en. Og det skjedde altså nå i november. Ingen skade skjedd, og voila! Ny-klokkefølelse.
Nå på slutten av året har det vært en del endringer i boksen, og endringer som jeg vel egentlig ikke hadde sett for meg. Balansen i boksen er fin, det er ikke noen åpenbare hull som må tettes. På generelt grunnlag er jeg veldig fornøyd med den gjennomsnittlige tilstanden på klokkene. Mange liker å ha klokker som har levd, personlig heller jeg mer mot NOS/Mint, men da originale patinerte utgaver.
Det kan dog nevnes at jeg helt på tampen på året fikk tilbud om en NOS Doxa Sharkhunter fra 1978 som aldri har vært brukt. Bokstavelig talt. Boks, papirer, komplett på alle måter. Problemet er hva man skal gjøre med en slik klokke. Klokker skal som kjent brukes. Jeg kan ikke ha en klokke som bare skal ligge i en safe. Det blir for dumt. Så den takket jeg nei til.
Alt i alt et meget godt vintage-år. Jeg gleder meg allerede til 2014. Noen planer? Å ja. Mange. Men som dere har sett kan de fort endre seg...
Og av alle ting, 2. januar. Så skjedde noe uforutsett... Jeg har et nyttårsforsett ser dere, og det er (surprise!) å trene mer og komme meg i form. Jeg er ganske dårlig på sport og sånn, det eneste jeg føler meg komfortabel med er svømming. Hvordan skal jeg motivere meg til dette? Jo selvfølgelig. Jeg må jo ha ei klokke å svømme med! Så derfor tar jeg en liten utboksing her til slutt:
Som dere ser er det ikke bare en LE, den er faktisk Superior!
Som dere ser har jeg nummer 340.487 av 350.000 eksemplarer.
Ja, som dere skjønner er dette en markedsføringsgimmick. Jeg har ikke funnet ut helt hvor mange denne er "limitert" til. Uansett: Ei fin klokke til en meget hyggelig pris. Anskaffelsen var litt impuls, men jeg har faktisk tenkt litt på Seiko og det er jo ikke tvil om at det er, prisen tatt i betraktning, gode klokker og ikke minst, gode verk. @Hammerfjord har vel mer peil her, men jeg har forstått det slik at 4R36-verket er meget bra, og opplevelsen for meg har vært over forventning. God gangreserve og nøyaktigheten er eksepsjonell. Sjekket over 24 timer og registrerte et avvik på 1-2 sekunder. Imponerende. Dere kan lese mer om denne modellen her: Seiko Monster Limited Edition SRP455 « AZ Fine Time Blog
Det var et godt år i fjor, og en god start på det nye året. Selv om jeg startet med ei ny-klokke. Neste kjøp: Større boks!
Også håper jeg på flere gode GTG, vi er jo en ekstremt bra gjeng som holder til her på sonen.
Godt nytt klokke-år alle sammen!
Redigert av en moderator:
