Dette gjør livet godt å leve - hverdags-edition

Onkel blå.

Tidvis, altså. Jeg vinkes inn til promillekontroll mens jeg - stigmatiserende nok - sitter bak rattet på en Prius med sju seter. Lyttende til Motorheads eminente 'No sleep 'til Hammersmith', nærmere bestemt (We are) The Roadcrew, en ode til alle heltene som holder et show på veien og nasjonalsangen til alle som noensinne har vært i bransjen.

Damen som ber meg blåse, kikker på bilen, hører musikken, kikker på bilen igjen og begynner å fnise før hun ler høyt og beklager at hun er meget uprofesjonell nå, men det var bare så ellevill clinch mellom musikkvalg og doning.

"Ikke fortvil, barna blir voksne, og før du vet ordet av det, har du en mye morsommere bil!"
 
  • Liker
  • Haha
  • Elsker
Reaksjoner: Larsnie, Tannhjulet, Hammerfjord og 21 andre
Da jeg studerte kjørte jeg regelmessig forbi stedet hvor politiskolen hadde øvelser i kontroll. (Sollihøgda).
De likte å titte på bilen min, (1966 Morris Cooper S), og jeg ble vinket inn hver gang. Lett bil å se, og lett å høre. Ble jo litt 'på hils ' med en av gutta og vi hadde alltid en hyggelig prat. Sikkert trivelig for dem/han også med en pause.

En dag.var jeg sent ute og hadde liten tid. Da jeg hadde stoppet, etter å ha blitt vinket inn, måtte jeg beklage meg med dette. Han (vanlige kar) sa jeg da bare kunne dra videre. Det ble siste gang jeg ble vinket inn. Trist det! Men deretter sto han alltid ved innkjøringen og vinket til meg. Det var jo hyggelig!!

8
 
  • Liker
Reaksjoner: BigT og OddE
maretranquillitatis skrev:
Den plata gjør livet verdt å leve. Ikke verst med skikkelige politifolk heller. :)
Klikk for å utvide...
-Det skal jo prestesønnen Lemmy ha - han har begått en hel del fantastiske låter, var en ordsmed av rang og kan nesten gjøre Oscar Wilde rangen stridig som kongen av onelinere. Nesten.

Selvbiografien hans, med det meget talende navnet 'White Line Fever' er av de mer underholdende rockebiografiene der ute - men jeg ville nesten anta at den allerede er lest, @maretranquillitatis ?
 
  • Liker
Reaksjoner: Grendel, maretranquillitatis og BigT
OddE skrev:
-Det skal jo prestesønnen Lemmy ha - han har begått en hel del fantastiske låter, var en ordsmed av rang og kan nesten gjøre Oscar Wilde rangen stridig som kongen av onelinere. Nesten.

Selvbiografien hans, med det meget talende navnet 'White Line Fever' er av de mer underholdende rockebiografiene der ute - men jeg ville nesten anta at den allerede er lest, @maretranquillitatis ?
Klikk for å utvide...

Slenger med filmen «Lemmy» i samme sleng. Evig legende. «Louder than anything else».
 
  • Liker
  • Elsker
Reaksjoner: Grendel, maretranquillitatis og OddE
OddE skrev:
-Det skal jo prestesønnen Lemmy ha - han har begått en hel del fantastiske låter, var en ordsmed av rang og kan nesten gjøre Oscar Wilde rangen stridig som kongen av onelinere. Nesten.

Selvbiografien hans, med det meget talende navnet 'White Line Fever' er av de mer underholdende rockebiografiene der ute - men jeg ville nesten anta at den allerede er lest, @maretranquillitatis ?
Klikk for å utvide...
Er ikke så svær på biografier, så jeg vet om den men ikke prioritert å lese den. Men med en anbefaling kommer den kanskje til en Kindle nær meg snart :cool:
 
maretranquillitatis skrev:
Er ikke så svær på biografier, så jeg vet om den men ikke prioritert å lese den. Men med en anbefaling kommer den kanskje til en Kindle nær meg snart :cool:
Klikk for å utvide...

-Lemmy (eller kanskje heller ghostwriteren, Janiss Garza) hadde vett til å fatte seg i relativ korthet; dette er en bok på et par hundre sider der det ikke dveles altfor lenge med barndom og oppvekst - før mange sidene er gått, er du kastet inn i den spede starten på karrieren hans, og side opp og side ned er pakket med anekdoter og avlevert med Lemmys sedvanlige vidd. Absolutt en underholdende tidtrøyte.

Jeg så nå nettopp at det er kommet en oppdatert utgave som også dekker årene etter at White Line Fever opprinnelig kom ut (2004?) og frem til Lemmys død; forhåpentligvis er det kun i form av et par ekstra kapitler, heller enn at hele boken er omskrevet - for mye av sjarmen ligger nettopp i at når du leser den, føles det nesten som om du og Lemmy sitter på hver deres barkrakk, jack and cokes foran dere, mens Lemmy legger ut om livet, universet og alt.
 
  • Liker
Reaksjoner: maretranquillitatis, Grendel og BigT
OddE skrev:
-Lemmy (eller kanskje heller ghostwriteren, Janiss Garza) hadde vett til å fatte seg i relativ korthet; dette er en bok på et par hundre sider der det ikke dveles altfor lenge med barndom og oppvekst - før mange sidene er gått, er du kastet inn i den spede starten på karrieren hans, og side opp og side ned er pakket med anekdoter og avlevert med Lemmys sedvanlige vidd. Absolutt en underholdende tidtrøyte.

Jeg så nå nettopp at det er kommet en oppdatert utgave som også dekker årene etter at White Line Fever opprinnelig kom ut (2004?) og frem til Lemmys død; forhåpentligvis er det kun i form av et par ekstra kapitler, heller enn at hele boken er omskrevet - for mye av sjarmen ligger nettopp i at når du leser den, føles det nesten som om du og Lemmy sitter på hver deres barkrakk, jack and cokes foran dere, mens Lemmy legger ut om livet, universet og alt.
Klikk for å utvide...


Jeg kan hive inn her at boken til Bruce Dickinson også er verd å lese. "What does this button do?" Også tilgjengelig på norsk.
Denne gir en utrolig innsikt i oppbygningen av sangeren Bruce Dickinson, tiden med Iron Maiden og solo-perioden. Han forteller også om alle andre prosjekter og oppgaver som tiden hans går med til.

Ekstra spennende er det å lese om konserten de hadde i Sarajevo. Oppgaven var i korte trekk å spre litt glede til en krigstrett befolkning. Så hvorfor ikke dra bort og ha en konsert? Det gikk veldig fint så lenge det var strøm. Når bombene faller så blir det lett strømbrudd.

Boken anbefales på det varmeste.

Legger til at det også foreligger en film om turen til Sarajevo "Screem for me, Sarajevo". Legg den på seer-listen din om du liker litt tyngre musikk, eller om du bare liker folk som ønsker å spre glede til folk som har det tungt.

(Liker du tyngre musikk og vil ha en fornøyelig kveld, så kan jeg anbefale Netfix sin "The Dirt" om Mötley Crew. NB. Du trenger ikke være fan av det bandet for å ha en god kveld!).

8

Edit: Kan legge til at da Bruce Dicinson sitt team kom inn i Sarajevo hadde FN dratt ut; Det ar litt for farlig å være der....
 
  • Liker
Reaksjoner: Smokeless, OddE og Pondus72
Ikke noe tydelighet i hva som:

Dette gjør livet godt å leve - hverdags-edition​

Men prøver meg. Liker design. Liker bilder. Liker historie. Liker musikk. Osv. Hva er fellesnevneren? Tja. Der utydeligheten blir tydelig. Eneste svaret mitt er masse positive følelser jeg ikke kan sette ord på når jeg ser på musikkrommet vårt (fra dagligstuen, ved siden av kaminstuen og biblioteket) mens jeg hører på musikk og tenker på klokker…
IMG_5219.jpeg
 
  • Liker
  • Elsker
Reaksjoner: Tommasso, Ove, Suften og 10 andre
20231208_134237.jpg

På vei hjem nyoperert fra ortopedisk på nye Aker sykehus. Jeg er ydmyk og takknemlig for å bo i et land hvor man får så god og hyggelig behandling av noen aldeles fantastiske mennesker.

Jeg bestillte et par kaker fra Baker Hansen på Storo levert til de når jeg reiste. De fortjener mer enn det de får i helsevesenet.

#hverdagshelter
 
  • Liker
Reaksjoner: Ove, Raniets, Callahan og 27 andre
SantaMonica skrev:
Julegave fra kompis i Emiratene sendt direkte fra Abu Dhabi og levert på Jessheim. Dadler av beste kvalitet:)
Klikk for å utvide...

-Nam! (Jeg forspiste meg nesten under julelunchen vi hadde på jobben i går - baconsurrede dadler er aldri feil, selv om kvaliteten på dem nok ikke var helt oppe hos dem på Jessheim. Det var dog bacon rundt mine, og alt blir bedre med bacon. :D)

Dadler er definitivt en av de tingene som jeg bare ikke skjønte at noen kunne spise i barndommen, men som jeg siden har kommet til at er meget, meget godt.
 
  • Liker
Reaksjoner: Mortbecken, seiltid, SantaMonica og 3 andre
OddE skrev:
-Nam! (Jeg forspiste meg nesten under julelunchen vi hadde på jobben i går - baconsurrede dadler er aldri feil, selv om kvaliteten på dem nok ikke var helt oppe hos dem på Jessheim. Det var dog bacon rundt mine, og alt blir bedre med bacon. :D)

Dadler er definitivt en av de tingene som jeg bare ikke skjønte at noen kunne spise i barndommen, men som jeg siden har kommet til at er meget, meget godt.
Klikk for å utvide...
Bacon-dadler er topp! Mange muligheter med dadler:)
 
Du må logge inn for å svare her.
Topp Bunn
Back