I dag kom det pakke 
Hva skjer med posten? Fra andre siden av jorden, gjennom tollkverna og i mine hender på tre dager? Er det mulig? Fedex derimot sender en liten klokkereim på ferie rundt i Europa før den endelig kommer til meg.
...og det var knapt halve turen. Her er en annen reim på tur:
Vel, jeg blir visst bare barnsligere og mer utålmodig for hver gang. Denne gangen pakket jeg opp så ivrig (i bilen selvsagt) at jeg slo albuen i bilvinduet...
Pakke 1
Pakken i pakken
??? På med brillene!
Aha!
Må si litt om mitt forhold til Breguet før jeg går videre. For ikke alt for mange år siden hadde jeg knapt hørt om Breguet. Så jeg en Bremont trodde jeg sannsynligvis at jeg så en Breguet. Men en vakker dag så jeg et flygerur i en bok som så helt fantastisk ut, den fikk Heuer Bundeswehr til å fremstå som et landbruksredskap (ok, kanksje litt overdrevet). Det var en Breguet type 20.
Jeg skjønte etterhvert at det ville bli vanskelig å finne et flott eksemplar av en slik, i alle fall ville det bli idiotisk dyrt. Så fant jeg den moderne varianten, type XX. Et nydelig ur som ikke er så ulik originalen. Notert bak øret, men ble foreløpig glemt, det var den gamle jeg ville ha. Men jeg begynte å lese om merket og ble mer og mer fascinert. Breguet er så vidt jeg vet den klokkeprodusenten med lengst sammenhengende produksjon, dvs siden 1700-tallet. Napoleon, Marie-Antoinette, den russiske tsaren og den ottomanske sultanen er blant historiens Breguet-eiere. Abraham-Louis Breguet ble en kjendis og han bygde en merkevare rundt klokker som var unikt på den tiden. Han står bak så mange horologiske oppfinnelser og nyvinninger at jeg ikke har oversikt. Bare klangen av navnet utstråler noe ærverdig, eller kanskje det bare er jeg som er solgt på historien
Om det er dette som gjorde at jeg begynte å like de andre Breguetene, eller om smaken min har endret seg drastisk vet jeg ikke, men det er i alle fall dette jeg først og fremst forbinder med Breguet:
Uansett har vel verken disse eller flygerurene så mye til felles med klokkene på Breguets tid, så det ene er ikke mer genuint enn det andre. Etter hvert som klokkesamlingen min bygget seg opp fikk jeg det for meg at klokker måtte være rundt 42mm. Alt under 40 ble i minste laget. Type XX er 39mm, og dette medvirket kanskje til at den atter ble glemt. Hva tenkte jeg på? Ironisk nok er originalen jeg egentlig var ute etter enda litt mindre. Senere har mine kjære små Rolexer fått meg på bedre tanker, og størrelsen på XX er helt perfekt.
Men vent litt, det er to typer, XX Aeronavale og XX Transatlantiqe. Den første er den som ligner på originalen, den andre er litt oppblinget. Aeronavale har hvite visere (mot blanke), matt skive (mot blank), malte timemarkører (mot blanke pålimte), original font på tallene (mot en forenklet variant) og uten dato (mot datovindu kl. 6). Den første ville være det åpenbare valget, men den har polert bezel, og den andre har matt. Polert bezel er jo helt bak mål på en ellers funksjonell flygerkronograf med flyback og det hele. Likevel landet jeg på Aeronavale, selv om jeg ikke har sett noen av de IRL. Men hva var det som kom i posten?
Hva? En flyvinge?
Dashbordet på en gammel Mercedes (?) åpenbarer seg.
Som alltid god pakking fra denne selgeren
Jeg kom over et supermint eksemplar fra en selger jeg har handlet med før og stoler på, men det var en Transatlantiqe. Vel, kanskje det var meningen da. Et par WS må til. Breguet og treningsklær er en dårlig match, så genseren har blitt behørig trukket til side.
Flere og bedre bilder kommer vel etter hvert i min egen skattekistetråd.
De klokkene jeg har vært mest begeistret for etter utpakking har jeg hver gang tenkt at jeg aldri skal selge. Det har ikke alltid slått til. Denne gangen er jeg villig til å vedde ganske mye på at så ikke vil skje. Jeg tror nesten jeg før ville solgt Speedyen. Det eneste er i så fall når jeg før eller siden får sammenlignet med en Aeronavale, kanskje blir den byttet ut med en slik?
Håper ikke jeg har kjedet dere med alt pjattet i utpakkingen. En stor dag for meg, mye entusiasme som må ut
Hva skjer med posten? Fra andre siden av jorden, gjennom tollkverna og i mine hender på tre dager? Er det mulig? Fedex derimot sender en liten klokkereim på ferie rundt i Europa før den endelig kommer til meg.
...og det var knapt halve turen. Her er en annen reim på tur:
Vel, jeg blir visst bare barnsligere og mer utålmodig for hver gang. Denne gangen pakket jeg opp så ivrig (i bilen selvsagt) at jeg slo albuen i bilvinduet...
Pakke 1
Pakken i pakken
??? På med brillene!
Aha!
Må si litt om mitt forhold til Breguet før jeg går videre. For ikke alt for mange år siden hadde jeg knapt hørt om Breguet. Så jeg en Bremont trodde jeg sannsynligvis at jeg så en Breguet. Men en vakker dag så jeg et flygerur i en bok som så helt fantastisk ut, den fikk Heuer Bundeswehr til å fremstå som et landbruksredskap (ok, kanksje litt overdrevet). Det var en Breguet type 20.
Jeg skjønte etterhvert at det ville bli vanskelig å finne et flott eksemplar av en slik, i alle fall ville det bli idiotisk dyrt. Så fant jeg den moderne varianten, type XX. Et nydelig ur som ikke er så ulik originalen. Notert bak øret, men ble foreløpig glemt, det var den gamle jeg ville ha. Men jeg begynte å lese om merket og ble mer og mer fascinert. Breguet er så vidt jeg vet den klokkeprodusenten med lengst sammenhengende produksjon, dvs siden 1700-tallet. Napoleon, Marie-Antoinette, den russiske tsaren og den ottomanske sultanen er blant historiens Breguet-eiere. Abraham-Louis Breguet ble en kjendis og han bygde en merkevare rundt klokker som var unikt på den tiden. Han står bak så mange horologiske oppfinnelser og nyvinninger at jeg ikke har oversikt. Bare klangen av navnet utstråler noe ærverdig, eller kanskje det bare er jeg som er solgt på historien
Om det er dette som gjorde at jeg begynte å like de andre Breguetene, eller om smaken min har endret seg drastisk vet jeg ikke, men det er i alle fall dette jeg først og fremst forbinder med Breguet:
Uansett har vel verken disse eller flygerurene så mye til felles med klokkene på Breguets tid, så det ene er ikke mer genuint enn det andre. Etter hvert som klokkesamlingen min bygget seg opp fikk jeg det for meg at klokker måtte være rundt 42mm. Alt under 40 ble i minste laget. Type XX er 39mm, og dette medvirket kanskje til at den atter ble glemt. Hva tenkte jeg på? Ironisk nok er originalen jeg egentlig var ute etter enda litt mindre. Senere har mine kjære små Rolexer fått meg på bedre tanker, og størrelsen på XX er helt perfekt.
Men vent litt, det er to typer, XX Aeronavale og XX Transatlantiqe. Den første er den som ligner på originalen, den andre er litt oppblinget. Aeronavale har hvite visere (mot blanke), matt skive (mot blank), malte timemarkører (mot blanke pålimte), original font på tallene (mot en forenklet variant) og uten dato (mot datovindu kl. 6). Den første ville være det åpenbare valget, men den har polert bezel, og den andre har matt. Polert bezel er jo helt bak mål på en ellers funksjonell flygerkronograf med flyback og det hele. Likevel landet jeg på Aeronavale, selv om jeg ikke har sett noen av de IRL. Men hva var det som kom i posten?
Hva? En flyvinge?
Dashbordet på en gammel Mercedes (?) åpenbarer seg.
Som alltid god pakking fra denne selgeren
Jeg kom over et supermint eksemplar fra en selger jeg har handlet med før og stoler på, men det var en Transatlantiqe. Vel, kanskje det var meningen da. Et par WS må til. Breguet og treningsklær er en dårlig match, så genseren har blitt behørig trukket til side.
Flere og bedre bilder kommer vel etter hvert i min egen skattekistetråd.
De klokkene jeg har vært mest begeistret for etter utpakking har jeg hver gang tenkt at jeg aldri skal selge. Det har ikke alltid slått til. Denne gangen er jeg villig til å vedde ganske mye på at så ikke vil skje. Jeg tror nesten jeg før ville solgt Speedyen. Det eneste er i så fall når jeg før eller siden får sammenlignet med en Aeronavale, kanskje blir den byttet ut med en slik?
Håper ikke jeg har kjedet dere med alt pjattet i utpakkingen. En stor dag for meg, mye entusiasme som må ut
