Min Jaeger-LeCoultre Grande Reverso Calendar røk ut etter litt vingling, på tross av at klokken nok er en av de fineste jeg har hatt. Jeg synes rett og slett den ble for fin til daglig bruk, og jeg mener at klokker skal brukes, ikke ligge lagret i safen til spesielle anledninger.
Det er en nydelig klokke. Urskive med guilloché-dekorasjon og blånerte visere, og en nydelig månefasekomplikasjon. Safirglass på begge sider, og urverket er dekorert med Côtes de Geneve-motiv.
Jeg må vel snart lære at typiske «dressur» forsvinner like raskt ut av boksen som de kommer inn
Panerai 514 har også forsvunnet ut. En utrolig flott klokke, der det meste stemte bortsett fra størrelsen. 47 mm. er dessverre helt på grensen, for ikke å si over (pun intended) mine håndledd. Jeg fikk heller ikke de originale Panerai-reimene til å passe særlig godt, jeg er «mellom to hull». Toshi-reimene var en bedre match, men det er noe eget med originalreimer.
Sandwich dial og visere/markører med kremgul farge, og Panerais eget manuelle P.3000 urverk er en meget lekker kombinasjon.
Ny Panerai skal inn, jeg har ikke gitt opp håpet ennå. Jeg holder foreløpig en knapp på Radiomir 1940 PAM572, men det er mulig jeg skal banne i kirken og prøve en 42mm modell i form av 574 eller 620. Ideelt sett skulle jeg hatt en 372 i 44 mm. eller en Radiomir 1940 i 44 eller 45 mm. med P3000 verket, uten dato
Så røk Ploprofen min ut også, en klokke jeg trodde skulle være en evig keeper. Hva kan man si? Artig klokke, faktisk den klokken jeg har fått mest oppmerksomhet av dem som i utgangspunktet ikke er klokkeinteresserte. Om det er positivt eller negativt får vel andre avgjøre, men det er utvilsomt en spennende og annerledes klokke.
Vet ikke helt hvorfor jeg solgte den, men etter å ha hatt den i et års tid ble jeg vel rett og slett litt lei. Med en vekt på nærmere 300 gram på lenke fordelt på 55 X48 mm snakker vi tungvekter, men den bærer overraskende komfortabelt.
Så er spørsmålet; hva nå? Jeg har lenge hatt lyst på en IWC Big Pilot, men den utgår dessverre pga. av størrelsen. Jeg venter fortsatt på keramisk Daytona – og en Speedy Tuesday kommer i løpet av sommeren. Egentlig har jeg gått litt lei, med noen få unntak er det utrolig nok ikke så veldig mange klokker jeg har lyst på og greier å rasjonalisere innkjøpet av.
Gullfeberen har for så vidt ikke blitt mindre den senere tid, men jeg får trøste meg med denne så lenge - helt fersk fra Japan og Chino Watches, levert på en drøy uke:
Foreløpig meget fornøyd, jeg synes kvalitetsfølelsen er svært god og finishen ser upåklagelig ut. Klokken er en «liten» tjukkas», grunnet korte lugs virker den mye mindre enn de 44,3 mm skulle tilsi. Klokken er imidlertid nokså høy (14,6mm) og tung (214 gram). Lenken ser mye bedre ut enn fryktet, gummireimen synes jeg er passe stusselig – får satse på NATO eller noe annet gøy. Jeg bestilte akkurat en orange Isofrane og noen Zulu-reimer, får satse på at det blir en god kombo
I følge denne artikkelen
https://www.fratellowatches.com/hands-seiko-mm300-sbdx017-review/ blir urverket laget side om side med Grand Seiko-urverkene, og det skal heller ikke stå tilbake for «de beste dykkerurverkene fra hvor som helst i Europa». Artikkelforfatteren skriver «(…..) what I will say is that this piece offers a ridiculous amount of value for the money».
Og til slutt en liten funfact; kassen er en såkalt monobloc, det finnes altså ikke noe baklokk – urverket monteres «forfra».
