- Medlem
- 6. des. 2013
- Innlegg
- 11.509
På tide å bli litt mer personlig i denne tråden, så here goes.
Av en eller annen grunn så liker jeg ei gammel Certinaklokke jeg fikk av kona veldig godt. Fikk den i gave fra henne for 6 år siden - og den var i daglig bruk i de 6 årene, frem til jeg gikk litt klokkebananas (kjøpt 6 automatiske klokker på 1 måned) i desember i fjor.
At jeg liker den så godt, er nok at klokka bare har vært min og alle merker på den er mine. Synes egentlig det med klokker er en personlig greie - på flere plan. På ett av de planene, så synes jeg ei klokke er nesten en litt sånn der "personlig hygieneartikkel". Å kjøpe en annen manns klokke og ha på egen arm er egentlig litt sånn der fremmedelement. Man kan selvsagt sende ei klokke til profesjonell polering for å få den praktisk talt LNIB - men det er litt juks og man vet at den har sin historikk allikevel.
På TS og andre fora så flippes det f. eks. Rolexer til 50-70K fra den ene til den andre hele tiden. Jeg forstår behovet for å prøve ut ting - på samme måte som mange flipper stereoprodukter. Forskjellen er et ei klokke (i mine øyne) er mer personlig enn en forsterker / høyttaler. Respekterer at andre ikke føler like sterkt som meg med tanke på "ei klokke er personlig" - og at man ser bruktkjøp av ei klokke - og ditto salg kort tid etterpå som en flott muloighet til å prøve / eie(?) ei god klokke uten økonomisk tap av serlig grad.
Foretrekker å kjøpe klokkene i utgangspunktet spill nye - og få muligheten til å sette mitt historiske preg på dem - og ikke se på en annen manns historikk. Eneste unntak er selvfølgelig vintageklokker (e.g. klokke fra eget fødselsår; 1960-tallet)
Certinaen har fått sine riper i stålet etter 6 års daglig bruk, men jeg liker den muligens enda mer nå. Og ripene er mine, bare mine.
Av en eller annen grunn så liker jeg ei gammel Certinaklokke jeg fikk av kona veldig godt. Fikk den i gave fra henne for 6 år siden - og den var i daglig bruk i de 6 årene, frem til jeg gikk litt klokkebananas (kjøpt 6 automatiske klokker på 1 måned) i desember i fjor.
At jeg liker den så godt, er nok at klokka bare har vært min og alle merker på den er mine. Synes egentlig det med klokker er en personlig greie - på flere plan. På ett av de planene, så synes jeg ei klokke er nesten en litt sånn der "personlig hygieneartikkel". Å kjøpe en annen manns klokke og ha på egen arm er egentlig litt sånn der fremmedelement. Man kan selvsagt sende ei klokke til profesjonell polering for å få den praktisk talt LNIB - men det er litt juks og man vet at den har sin historikk allikevel.
På TS og andre fora så flippes det f. eks. Rolexer til 50-70K fra den ene til den andre hele tiden. Jeg forstår behovet for å prøve ut ting - på samme måte som mange flipper stereoprodukter. Forskjellen er et ei klokke (i mine øyne) er mer personlig enn en forsterker / høyttaler. Respekterer at andre ikke føler like sterkt som meg med tanke på "ei klokke er personlig" - og at man ser bruktkjøp av ei klokke - og ditto salg kort tid etterpå som en flott muloighet til å prøve / eie(?) ei god klokke uten økonomisk tap av serlig grad.
Foretrekker å kjøpe klokkene i utgangspunktet spill nye - og få muligheten til å sette mitt historiske preg på dem - og ikke se på en annen manns historikk. Eneste unntak er selvfølgelig vintageklokker (e.g. klokke fra eget fødselsår; 1960-tallet)
Certinaen har fått sine riper i stålet etter 6 års daglig bruk, men jeg liker den muligens enda mer nå. Og ripene er mine, bare mine.
Redigert:
