Mitt svar er nok et relativt ubetinget ja. Etter en historie på ca. 100 år som en enkel og funksjonell primærkilde til å holde seg oppdatert på hva tiden (klokken) er, er det all grunn til å tro at denne egenskapen vil bli mindre attraktiv ettersom tiden (bokstavelig talt) går.
Muligheten til å dekke primærbehovet via andre kilder enn armbåndsuret er i eksploderende utvikling. I dag melder f.eks. Dagens Næringsliv at salget av smartklokker og tilsvarende dingser i Norge er ca. 500 000 første halvår. Og siden alle fortsatt bare har to håndledd er det åpenbart at denne utviklingen påvirker markedet for det tradisjonelle mekaniske armbåndsuret.
Kanskje vil det overleve som smykkegjenstand? Sikkert til en viss grad, men neppe på de volumene som selges i dag. Så det meste tyder vel på at produsentene av finere mekaniske ur må ha en ganske snedig strategi om de skal overleve 50 eller 100 år til.
Muligheten til å dekke primærbehovet via andre kilder enn armbåndsuret er i eksploderende utvikling. I dag melder f.eks. Dagens Næringsliv at salget av smartklokker og tilsvarende dingser i Norge er ca. 500 000 første halvår. Og siden alle fortsatt bare har to håndledd er det åpenbart at denne utviklingen påvirker markedet for det tradisjonelle mekaniske armbåndsuret.
Kanskje vil det overleve som smykkegjenstand? Sikkert til en viss grad, men neppe på de volumene som selges i dag. Så det meste tyder vel på at produsentene av finere mekaniske ur må ha en ganske snedig strategi om de skal overleve 50 eller 100 år til.