Kandidater til "bare ett bruksur til" (aka jakten på enda en Speedmaster)
Lesbarhet?
God lesbarhet er ikke nødvendigvis det viktigste for alle produsenter innen armbåndsur. Jeg skjønner greia med det, hvis man prioriterer å ha et armbåndsur som er mer pynt og kunstverk enn hva jeg liker; bruksur.
På 80-tallet hadde jeg tre ulike modeller av Swatch. Disse var en helsort (GB105 på bildet nedenfor), en hvit og en litt mer fargerik variant. De ble kjøpt i den rekkefølgen.
Den sorte er det noen produsenter som lager den dag i dag. Såkalte blackout-konsepter er jo fortsatt populære, men bruksur er det ikke.
Jeg måtte imidlertid ha en Swatch der man kunne lese tiden fra normale betraktningsvinkler, så jeg kjøpte denne modellen på bildet nederst i nøytral grått og ikke fult ut så nøytrale visere. Jeg likte den modellen svært godt.
Husk vi er på midten av 80-tallet og ting som var tilgjengelig den gang må tolkes i det tidsdomenet. Detekterer du en unnskyldende forklaring for at man kjøpte Swatch på 80-tallet og ikke en Speedmaster? Nei. Swatchklokkene var priset gunstig og en Speedmaster var jeg ikke i nærheten av å tenke på.
Uansett - det dette koker ned til er at lesbarhet er viktig for meg. Mer om neste kriterium i neste post. Ha en flott lørdag.
