Jeg tok nylig jegerprøven, og tanken er i første omgang å jakte ryper i fjellet. Jeg bodde fem år i England, og skal ærlig innrømme at jeg er meget glad i alt som er engelsk, inkludert jaktklær og engelske side by side hagler.
Er det noen av jegerene her inne på sonen som har erfaring med hvordan klær laget av tweed, moleskin og oilskin egner seg til bruk i den norske fjellheimen om høsten? Det er jo forskjell på en relativt stillestående "shoot" på et engelsk gods, og en hel dag på støkkjakt på Hardangervidda. Vil tweed og oilskin bli for tungt når det blir vått? Jeg kan takle fleipende kommentarer fra jaktkamerater i "vanlige" norske jaktklær fra Norrøna osv., men samtidig er jeg veldig opptatt av å kle meg riktig etter værforhold og ønsker ikke at jåleriet skal gå på bekostning av sikkerheten
. En tattersall skjorte i bomull blir kald når man blir svett, men dette kan kanskje løses ved å bruke ulltrøye under? Så vidt jeg vet brukes jo moleskin, tweed og wax jakker til jakt i det skotske høylandet, og det er vel ikke så stor forskjell fra den norske fjellheimen?
Lurer også på gummistøvler fra f.eks. Hunter. Er dette noe å gå i en hel dag eller er man bedre tjent med tradisjonelle jaktstøvler i lær?
Setter stor pris på tips og kommentarer fra noen som har erfaring med dette!
@Dharma bum: Hvis planen er rypejakt, er hverken tweed eller oilskin sælig egnet. Moderne tweedjakker med membran er behagelige, varme og ser flotte ut, men er for varme til å bevege seg langt med. Oilskin puster for dårlig, blir tungt når det blir vått og veldig stivt når det er kaldt. Tweedjakker er også for tykke til at det er behagelig å bruke sekk over lengre tid. Moleskin er et godt alternativ til typiske turbukser som Fjällräven. Moleskin tåler noe fuktighet, puster greit og ser bra ut, men når det regner ordentlig - og det kommer det til å gjøre på rypejakt - trenger man regntøy i tillegg. Regntøy er klamt, og øker vekten.
Hvor mye jeg enn liker tweed og oilskin ville jeg aldri brukt det på høyfjellet. Utvilkingen på teknisk fjelltøy har vært enorm. Skal du først og fremst gå på rypejakt, vil du aldri angre på kjøp av en moderne jaktdress med membran. Litt om det
her. Hva din sammenlikning med Skottland angår, er det vanligvis en helt annen type jakt - mer stillesitting, kortere avtander, mer transport, sjelden bruk av sekk. De som jakter tilsvarende norsk støkkjakt på rype, bruker ikke tweed.
Til mer stillestående jakt i lavlandet derimot, er tweed, moleskin og oilskin enestående. Jeg har et par tweednikkers med membran som som holder varmen i timevis, men siden jeg går endel blir det mest moleskinbukser eller -nikkers. Tweedjakken bruker jeg kun på kalde andejaktdager, for jeg synes oilskinjakkene mine er bedre å skyte med, og de tåler mer buskas, kratt og piggtråd og er lettere å rengjøre. Den eldste oilskinjakken ble kjøpt i 1992, var i sivil bruk under studietiden og ble degradert til jaktbruk ca år 2000. Siden dengang har den vært på jakt i allslags vær i flere land; den har et par lapper etter ublide møter med piggtråd, og begynner å se vel slitt ut, men holder tett og er fantastisk behagelig på. Jeg vokser den inn en gang eller to i løpet av sesongen og har sendt den til fabrikken for full revoksing en gang. De siste årene har jeg til utenlandsjakt brukt en Barbour Sporting fordi den har lavere vekt og er enklere å regulere varmemessig.
På fjellet, med sekk, trenger du
kraftige lærstøvler. Ellers foretrekker jeg gummistøvler. Personlig har jeg ikke blitt imponert av de Hunter-variantene jeg har sett.
Le Chameux og Aigle derimot..
Sideliggere er de desidert peneste haglene. Skyter du bra med en slik, er det ingen grunn til å kjøpe noe annet. Men det er en grunn til at o/u dominerer. Jeg brukte sideliggere i mange år, før jeg tilslutt måtte innse at jeg skjøt langt bedre med o/u. Jeg har et par gamle s/s som brukes på andejakt når det ikke regner, men på rypefjellet er det kun o/u - man får ikke veldig mange skuddsjanser i løpet av en dag, og da er det tross alt bedre å treffe enn å se bra ut
Lykke til med jakten.