Jeg har samlet på vintage-klokker siden 2006, og har enda til gode å selge noen av mine anskaffelser. Samlingen er nå på 10 klokker, hvorav 90% er vintage. Den matematisk begavede leser vil fort forstå at jeg kun har ei ny-klokke...
Nok om det: Planen min var å presentere klokkene mine i kronologisk rekkefølge (no pun intended). En og en. I stedet for bare å vise bilder av feiende flotte klokker har jeg lyst til å fortelle litt om kjøpet, hvorfor jeg valgte som jeg gjorde og ikke minst: vise til utviklingen i kunnskapen min rundt vintage-klokker. Forhåpentligvis kan de av dere som tenker vintage plukke opp et triks eller to. Eller unngå de store tabbene.
Som sagt, jeg tar ei klokke av gangen, førstemann ut: Glycine Airman Special, produsert en gang i perioden 1960-1967. Dette var altså mitt første klokkekjøp.
Denne kjøpte jeg våren 2006. Jeg visste så og si null om klokker. Visste det fantes quartz og mekaniske ur, likte forsåvidt Omega, og da fortrinnsvis Speedmaster Professional. Men den ble for dyr, og innenfor budsjettet fant jeg altså en Glycine Airman Special. Jeg er opptatt av at klokker har en historie knyttet til seg og jeg er opptatt av militære ur. Slikt sett ble det å titte på vintage et naturlig valg. Airman Special er kanskje den mest kjente modellen til Glycine og blir regnet som en klassiker blant 24-timers klokkene. Populær blant soldater som tjenestegjorde i Vietnam, inklusive piloter. Mer om Glycine Airman, modell-varianter og historie finner du her.
Jeg ble umiddelbart tiltrukket av 24-timersvisningen. 24 timer er jo det logiske valget! Vansker med lesbarheten tenkte jeg ikke på, det fant jeg ut seinere etter at jeg hadde kjøpt den. Det skulle jeg ha vurdert, men gjorde det altså ikke. Nå har jeg blitt vant med å lese 24-timers skiva, det tok ikke så lang tid. Så en giga-tabbe var det definitivt ikke. Dessuten kan man lese vanlig tid med den motsatte enden av timesviseren. Den peker på 12-timers ekvivalenten. En ganske kul feature!
Selve kjøpsprosessen var ganske så risikabel og jeg må si at jeg var ganske heldig. Jeg tror jeg gikk glipp av alle rådene jeg seinere listet på bloggen min... Først urverket. Jeg hadde ikke peiling og tenkte hverken på reservedelesituasjonen eller annet. Fant ut etter at jeg hadde kjøpt den at det var et A.Schild 1701-verk som satt i den, et kurant kvalitetsverk fra tidsperioden. Flaks. Videre finnes det en del fakes på markedet (de produseres bl.a. i Vietnam og selges til intetanende amerikanske turister) og man har franken-eksemplarer også selv om disse er veldig lett å spotte. Dette eksemplaret kjøpte jeg på eBay (hjelp!) uten å være klar over fakes og franken, sistnevnte visste jeg ikke hva betydde en gang. Klokka er 100% original viste det seg i ettertid. Flaks. Dessuten hadde jeg som krav av jeg ville ha boks og papirer inkludert (!) noe som dukket opp etter ca. 3 ukers venting. Ganske sjeldent i vintage-kretser. Flaks igjen!
Amatørers aften med andre ord! Men et sted må man begynne, jeg er glad jeg ikke gikk rett på vintage Rolex eller Omega, gitt kunnskapen min på det tidspunktet. Det kunne fort ha blitt dyrt... Men tilbake til Glycine: En annen ting jeg synes er kult med denne klokka, er hackingen. Mellom 2 og 4 ved 24-timersmarkøren stikker det opp en syltynn metall-tråd som stopper sekundviseren. Denne aktiveres ved å dra ut krona. Det betyr at man kan synkronisere klokka nøyaktig opp i mot tidsreferansen. Jeg har ennå til gode å se dette på en annen klokke. Kanskje noen andre vet?
Jeg har hatt den inne til service to ganger siden anskaffelsen, noe som er akseptabelt. Dele-situasjonen er bra, men jeg har også gått til anskaffelse av et dele-verk. Kanskje i overkant risiko-avers, i alle fall i følge Ossur i Tordenskjolds gate og Vidar på Kolbotn. Deler er i all vesentlig grad å oppdrive, spesielt i disse tider med internett og kontaktnett over hele verden. Jeg er i ettertid blitt mer interessert i spesielle serier med urverk, mer om det seinere.
Her er noen flere bilder, sånn for fornøyelsens skyld:
En annen kul feature (som jeg nesten glemte) er muligheten for to tidssoner. Bezel-ringen kan løsnes og vris i begge retninger. Er du i London en tur kan du f.eks. dra bezel-ringen en time med klokka (sic) og dermed lese av tiden både i verdensmetropolen og hjemme.
Spesifikasjoner
Modell: Glycine Airman Special
Produksjonsår: 1960-1967
Verk: 17 steiners A.S-1701, automatisk opptrekk
Diameter: 36mm (uten krone)
Det skulle gå noen måneder til neste klokke-kjøp, det ble ikke før tidlig på ny-året 2007... Er i prosess med å få tatt bilder av nestemann i rekka, kommer så snart jeg har fått gjort dette. Det blir ikke lenge til!
Nok om det: Planen min var å presentere klokkene mine i kronologisk rekkefølge (no pun intended). En og en. I stedet for bare å vise bilder av feiende flotte klokker har jeg lyst til å fortelle litt om kjøpet, hvorfor jeg valgte som jeg gjorde og ikke minst: vise til utviklingen i kunnskapen min rundt vintage-klokker. Forhåpentligvis kan de av dere som tenker vintage plukke opp et triks eller to. Eller unngå de store tabbene.
Som sagt, jeg tar ei klokke av gangen, førstemann ut: Glycine Airman Special, produsert en gang i perioden 1960-1967. Dette var altså mitt første klokkekjøp.
Denne kjøpte jeg våren 2006. Jeg visste så og si null om klokker. Visste det fantes quartz og mekaniske ur, likte forsåvidt Omega, og da fortrinnsvis Speedmaster Professional. Men den ble for dyr, og innenfor budsjettet fant jeg altså en Glycine Airman Special. Jeg er opptatt av at klokker har en historie knyttet til seg og jeg er opptatt av militære ur. Slikt sett ble det å titte på vintage et naturlig valg. Airman Special er kanskje den mest kjente modellen til Glycine og blir regnet som en klassiker blant 24-timers klokkene. Populær blant soldater som tjenestegjorde i Vietnam, inklusive piloter. Mer om Glycine Airman, modell-varianter og historie finner du her.
Jeg ble umiddelbart tiltrukket av 24-timersvisningen. 24 timer er jo det logiske valget! Vansker med lesbarheten tenkte jeg ikke på, det fant jeg ut seinere etter at jeg hadde kjøpt den. Det skulle jeg ha vurdert, men gjorde det altså ikke. Nå har jeg blitt vant med å lese 24-timers skiva, det tok ikke så lang tid. Så en giga-tabbe var det definitivt ikke. Dessuten kan man lese vanlig tid med den motsatte enden av timesviseren. Den peker på 12-timers ekvivalenten. En ganske kul feature!
Selve kjøpsprosessen var ganske så risikabel og jeg må si at jeg var ganske heldig. Jeg tror jeg gikk glipp av alle rådene jeg seinere listet på bloggen min... Først urverket. Jeg hadde ikke peiling og tenkte hverken på reservedelesituasjonen eller annet. Fant ut etter at jeg hadde kjøpt den at det var et A.Schild 1701-verk som satt i den, et kurant kvalitetsverk fra tidsperioden. Flaks. Videre finnes det en del fakes på markedet (de produseres bl.a. i Vietnam og selges til intetanende amerikanske turister) og man har franken-eksemplarer også selv om disse er veldig lett å spotte. Dette eksemplaret kjøpte jeg på eBay (hjelp!) uten å være klar over fakes og franken, sistnevnte visste jeg ikke hva betydde en gang. Klokka er 100% original viste det seg i ettertid. Flaks. Dessuten hadde jeg som krav av jeg ville ha boks og papirer inkludert (!) noe som dukket opp etter ca. 3 ukers venting. Ganske sjeldent i vintage-kretser. Flaks igjen!
Amatørers aften med andre ord! Men et sted må man begynne, jeg er glad jeg ikke gikk rett på vintage Rolex eller Omega, gitt kunnskapen min på det tidspunktet. Det kunne fort ha blitt dyrt... Men tilbake til Glycine: En annen ting jeg synes er kult med denne klokka, er hackingen. Mellom 2 og 4 ved 24-timersmarkøren stikker det opp en syltynn metall-tråd som stopper sekundviseren. Denne aktiveres ved å dra ut krona. Det betyr at man kan synkronisere klokka nøyaktig opp i mot tidsreferansen. Jeg har ennå til gode å se dette på en annen klokke. Kanskje noen andre vet?
Jeg har hatt den inne til service to ganger siden anskaffelsen, noe som er akseptabelt. Dele-situasjonen er bra, men jeg har også gått til anskaffelse av et dele-verk. Kanskje i overkant risiko-avers, i alle fall i følge Ossur i Tordenskjolds gate og Vidar på Kolbotn. Deler er i all vesentlig grad å oppdrive, spesielt i disse tider med internett og kontaktnett over hele verden. Jeg er i ettertid blitt mer interessert i spesielle serier med urverk, mer om det seinere.
Her er noen flere bilder, sånn for fornøyelsens skyld:
En annen kul feature (som jeg nesten glemte) er muligheten for to tidssoner. Bezel-ringen kan løsnes og vris i begge retninger. Er du i London en tur kan du f.eks. dra bezel-ringen en time med klokka (sic) og dermed lese av tiden både i verdensmetropolen og hjemme.
Spesifikasjoner
Modell: Glycine Airman Special
Produksjonsår: 1960-1967
Verk: 17 steiners A.S-1701, automatisk opptrekk
Diameter: 36mm (uten krone)
Det skulle gå noen måneder til neste klokke-kjøp, det ble ikke før tidlig på ny-året 2007... Er i prosess med å få tatt bilder av nestemann i rekka, kommer så snart jeg har fått gjort dette. Det blir ikke lenge til!
Redigert: