Historien om en vintage-samling
- Trådstarter SpaceCowboy
- Opprettet
Pangstart. Dette blir bra, passende tidspunkt å åpne den på også, da jeg savner en viss julekalender-skribentDette satte hvertfall en midlertidig stopper for hungeren
Ps. P.9000-9002 verkene til panerai har også nullstilling av sekundviser når man drar ut kronen, mulig andre paneraiverk har det også.
Takk! Hyggelig å høre. Panerai har hacking eller en form for hacking? Interessant! Takk for info, dette må sjekkes ut.
Tusen takk for alle hyggelige tilbakemeldinger folkens! Setter veldig pris på det.
Da var vi kommet til klokke nummer to, anskaffet 10 måneder etter Glycine Airman, sånn ca. januar/februar 2007.
Dere har kanskje sett den før, da det er en av mine favoritter på tross av klokker som er fire, fem og seks ganger dyrere i samlingen: Hamilton 600 Super-Compressor produsert en gang i perioden fra 1961 til 1969:
Noen av dere har kanskje lest om den i bloggen min.
Kjøpsprosessen her var to delt: Jeg har nemlig kjøpt den to ganger. Første gang var på eBay (igjen!) på overnevnte tidspunkt. Det tok litt tid å finne et tilfredsstillende eksemplar, det var ganske mange slitte der ute. Men så dukket den opp da, og jeg endte med å vinne auksjonen. Siden sist hadde jeg vært litt mer observant ift hvordan den kosmetisk skulle se ut, også i forhold til deler. Heldigvis var dette ganske enkelt med denne modellen. Jeg har ennå til gode å se franken-eksemplarer der ute, men vis meg gjerne hvis dere har sett det. Klokka er veldig allsidig, kler godt skinn-reim, og går utmerket til dress (og whisky):
Våren 2012 var jeg i London og hadde ei helg etter et jobb-seminar for meg selv. Det ble selvsagt klokke-titting, og tenkte at det kanskje var noe å finne i Portobello Road. Ganske turistifisert, men man vet jo aldri. I en bod sto det en kar og solgte gamle armbåndsur, mye uinteressant, men nederst i hylla hadde han en Super-Compressor. Jeg tittet på den og konstaterte at den var veldig nær mint. Så jeg slo til. Morsomt når sånt skjer. Den andre? En kompis av meg kjøpte den, veldig fornøyd han også.
Selv etter snart 50 år lyser luminaen opp, gitt at du gir den en dose lys i forkant:
Som man ser her har luminaen den grønne fargen, typisk tritium-luminering. At det er tritium ser man ved at det står T - SWISS - T nederst på urskiva. T står her for tritium. "Luminova" som brukes på moderne klokker er mye hvitere i fargen. Da har vi altså å gjøre med original lumina, og ikke en re-luminering.
At den lyser som den gjør kunne kanskje være litt bekymringsverdig, gitt at dette er radioaktive greier. Men pytt, pytt. Skulle armen falle av, har jeg uansett høyre hånda i reserve til å ha klokka på.
Luminaen ellers er et kapittel i seg selv, den kan gå fra å være blek gul til mer lysende til en slags gul-grønn farge avhengig av hvordan lyset faller på klokka. Samme med urskiva, en såkalt sunburst-skive som gjør at du også her får et fascinerende spill i lys og farger. Disse to i sammen gjør det hele til en veldig tiltrekkende pakke.
Den funker også utmerket som en casual-klokke, f.eks. med en fler-farget nato-reim:
Dette er ei klokke som jeg så omtrent samtidig med Glycine-klokka, og bestemte meg veldig raskt at en slik en skulle jeg jakte på. Jeg manglet kanskje en del kunnskap på den tida, men jeg var ganske kresen når det kom til tilstand, den skulle være kosmetisk mint. Når man tenker over det, vil det som er under panseret reflektere dette, gitt at klokka ikke er en franken med et slitent urverk fra en annen modell. Kan kanskje være et tips? Slikt sett gikk da da nesten 10 måneder før jeg slo til. Og har vært veldig fornøyd siden det.
Det er mye jeg liker med denne modellen. Men jeg må nok si at allsidigheten er noe jeg liker aller best. Den er dressy, casual, diver, militær. Den kan til og med være litt kommando:
Heller ikke ved dette kjøpet hadde jeg noe særlig fokus på urverk, utover at det var automatikk eller manuelt og at det så bra ut ift stand og kvalitet på deler. Visste litt om steiner (jewels), slitasje og at det fantes noen verk som var veldig billige der ute, og som man burde holde seg unna. Det var vel først ved neste klokke at jeg ble bevisst ur-verk.
Uansett: I denne Super-Compressoren sitter det et Hamilton-modifisert valjoux-verk; H-694A. Og en ting er sikkert: Jeg er imponert, jeg har ennå ikke hatt den "førstekjøpte" til service (!). Og den går med en nøyaktighet på 10-15 sekunder på døgnet. Veldig bra forholdene tatt i betraktning. Dette er ikke en dyr klokke!
Kassa er noe for seg selv. Super-Compressorer var et eget begrep på 60-tallet og flere produsenter lagde dykker-ur med slike kasser. Mest kjent er kanskje JlC sin Polaris fra 1968, en absolutt fantastisk klokke. Men denne Hamilton-en klarer seg ganske bra den også Her noen bilder av baklokket:
Jeg liker veldig god emblemet i midten. H-en som svever over bølgene og 600 under vann for å symbolisere at denne var trykktestet ned til 600 fot. Dette i relieff i tillegg. Funksjonelt som man bare kunne være på 60-tallet og helt i tråd med resten av kassa, skiva, viserne og bezel-ringen. Man kan trygt si at dette er en komplett 60-talls designpakke.
Vel, det var det jeg kom på sånn i nå i første omgang. Kjenner jeg meg rett vil jeg vel rette litt i denne tråden når jeg kommer på ting som må være med.
Spesifikasjoner
Modell: Hamilton 600 Super-Compressor
Produksjonsår: 1961-1969
Verk: Hamilton H-694A, 17 steiners automatisk opptrekk
Diameter: 36mm (uten krone)
Det skulle faktisk gå et år til neste klokkekjøp, og noe som kanskje er mer kjent (og eksklusivt). I neste tråd skal jeg presentere neste i rekken, anskaffet i februar 2008.
Da var vi kommet til klokke nummer to, anskaffet 10 måneder etter Glycine Airman, sånn ca. januar/februar 2007.
Dere har kanskje sett den før, da det er en av mine favoritter på tross av klokker som er fire, fem og seks ganger dyrere i samlingen: Hamilton 600 Super-Compressor produsert en gang i perioden fra 1961 til 1969:
Noen av dere har kanskje lest om den i bloggen min.
Kjøpsprosessen her var to delt: Jeg har nemlig kjøpt den to ganger. Første gang var på eBay (igjen!) på overnevnte tidspunkt. Det tok litt tid å finne et tilfredsstillende eksemplar, det var ganske mange slitte der ute. Men så dukket den opp da, og jeg endte med å vinne auksjonen. Siden sist hadde jeg vært litt mer observant ift hvordan den kosmetisk skulle se ut, også i forhold til deler. Heldigvis var dette ganske enkelt med denne modellen. Jeg har ennå til gode å se franken-eksemplarer der ute, men vis meg gjerne hvis dere har sett det. Klokka er veldig allsidig, kler godt skinn-reim, og går utmerket til dress (og whisky
):
Våren 2012 var jeg i London og hadde ei helg etter et jobb-seminar for meg selv. Det ble selvsagt klokke-titting, og tenkte at det kanskje var noe å finne i Portobello Road. Ganske turistifisert, men man vet jo aldri. I en bod sto det en kar og solgte gamle armbåndsur, mye uinteressant, men nederst i hylla hadde han en Super-Compressor. Jeg tittet på den og konstaterte at den var veldig nær mint. Så jeg slo til. Morsomt når sånt skjer. Den andre? En kompis av meg kjøpte den, veldig fornøyd han også.
Selv etter snart 50 år lyser luminaen opp, gitt at du gir den en dose lys i forkant:
Som man ser her har luminaen den grønne fargen, typisk tritium-luminering. At det er tritium ser man ved at det står T - SWISS - T nederst på urskiva. T står her for tritium. "Luminova" som brukes på moderne klokker er mye hvitere i fargen. Da har vi altså å gjøre med original lumina, og ikke en re-luminering.
At den lyser som den gjør kunne kanskje være litt bekymringsverdig, gitt at dette er radioaktive greier. Men pytt, pytt. Skulle armen falle av, har jeg uansett høyre hånda i reserve til å ha klokka på.
Luminaen ellers er et kapittel i seg selv, den kan gå fra å være blek gul til mer lysende til en slags gul-grønn farge avhengig av hvordan lyset faller på klokka. Samme med urskiva, en såkalt sunburst-skive som gjør at du også her får et fascinerende spill i lys og farger. Disse to i sammen gjør det hele til en veldig tiltrekkende pakke.
Den funker også utmerket som en casual-klokke, f.eks. med en fler-farget nato-reim:
Dette er ei klokke som jeg så omtrent samtidig med Glycine-klokka, og bestemte meg veldig raskt at en slik en skulle jeg jakte på. Jeg manglet kanskje en del kunnskap på den tida, men jeg var ganske kresen når det kom til tilstand, den skulle være kosmetisk mint. Når man tenker over det, vil det som er under panseret reflektere dette, gitt at klokka ikke er en franken med et slitent urverk fra en annen modell. Kan kanskje være et tips? Slikt sett gikk da da nesten 10 måneder før jeg slo til. Og har vært veldig fornøyd siden det.
Det er mye jeg liker med denne modellen. Men jeg må nok si at allsidigheten er noe jeg liker aller best. Den er dressy, casual, diver, militær. Den kan til og med være litt kommando
:
Heller ikke ved dette kjøpet hadde jeg noe særlig fokus på urverk, utover at det var automatikk eller manuelt og at det så bra ut ift stand og kvalitet på deler. Visste litt om steiner (jewels), slitasje og at det fantes noen verk som var veldig billige der ute, og som man burde holde seg unna. Det var vel først ved neste klokke at jeg ble bevisst ur-verk.
Uansett: I denne Super-Compressoren sitter det et Hamilton-modifisert valjoux-verk; H-694A. Og en ting er sikkert: Jeg er imponert, jeg har ennå ikke hatt den "førstekjøpte" til service (!). Og den går med en nøyaktighet på 10-15 sekunder på døgnet. Veldig bra forholdene tatt i betraktning. Dette er ikke en dyr klokke!
Kassa er noe for seg selv. Super-Compressorer var et eget begrep på 60-tallet og flere produsenter lagde dykker-ur med slike kasser. Mest kjent er kanskje JlC sin Polaris fra 1968, en absolutt fantastisk klokke. Men denne Hamilton-en klarer seg ganske bra den også
Her noen bilder av baklokket:
Jeg liker veldig god emblemet i midten. H-en som svever over bølgene og 600 under vann for å symbolisere at denne var trykktestet ned til 600 fot. Dette i relieff i tillegg. Funksjonelt som man bare kunne være på 60-tallet og helt i tråd med resten av kassa, skiva, viserne og bezel-ringen. Man kan trygt si at dette er en komplett 60-talls designpakke.
Vel, det var det jeg kom på sånn i nå i første omgang. Kjenner jeg meg rett vil jeg vel rette litt i denne tråden når jeg kommer på ting som må være med.
Spesifikasjoner
Modell: Hamilton 600 Super-Compressor
Produksjonsår: 1961-1969
Verk: Hamilton H-694A, 17 steiners automatisk opptrekk
Diameter: 36mm (uten krone)
Det skulle faktisk gå et år til neste klokkekjøp, og noe som kanskje er mer kjent (og eksklusivt). I neste tråd skal jeg presentere neste i rekken, anskaffet i februar 2008.
Redigert:
Wow!!!
Digger det. Vintage Hamilton er en stor favoritt, elsker hvordan de designet klokkene sine
Fantasisk å lese det du skriver, og som alltid veldig lærerikt.
Fine bilder tar du og, dette må jeg lære meg
Digger det. Vintage Hamilton er en stor favoritt, elsker hvordan de designet klokkene sine
Fantasisk å lese det du skriver, og som alltid veldig lærerikt.
Fine bilder tar du og, dette må jeg lære meg
Ah, denne er av favorittene mine når det kommer til Super-Compressorer
Definitivt en av de flotteste modellene Hamilton har laget. Takk for at du deler igjen, gleder meg til neste innlegg.
Skulle forresten ønske at Hamilton aldri hadde endret på logoen sin.
Definitivt en av de flotteste modellene Hamilton har laget. Takk for at du deler igjen, gleder meg til neste innlegg.
Skulle forresten ønske at Hamilton aldri hadde endret på logoen sin.
Takk for nok et ypperlig og lærerikt innlegg. Lekker klokke også, når jeg etter hvert fikk dratt blikket bort fra den skinnremmen på de tre første bildene. Er den også vintage, eller noe som vi modernister kan skaffe oss et eller annet sted?
Reima? Ja den er en moderne variant. Reimer (spesielt av skinn) har en tendens til å gå i oppløsning i løpet av et par år. Derfor er i alle fall ikke jeg særlig opptatt av at disse skal være vintage. Reima er av merke "Kuki" (ja, hallo....
) og kan kjøpes hos Ossur Soleim i Tordenskjolds gt. Veldig bra og behagelige reimer fra "Kuki". 
