Historien om en vintage-samling
- Trådstarter SpaceCowboy
- Opprettet
Takk sjøl! Du vet det kommer snart noe du vil kjenne igjen!
Pokker ta! Tar det aldri slutt
Helt nydelig. Jeg gikk så klart glipp av forrige klokke; igjen... Så, helt nydelig Breitling
Men ikke minst, en aldeles nydelig Speedmaster. Dette er og blir yndlingsklokken min og en jeg bruker flittig. Håper min ser om noe nesten like bra ut som denne om 50 år. Takk som deler, morsomt å lese og fint å se på.
Takk! Med godt stell kommer den til å se like bra ut ja. Og det er veldig sannsynlig at du kommer til å bruke den like mye om 50 år som nå, tror du ikke?
Godt skrevet. Jeg får bare mer og mer lyst en Speedy.
Det er sjelden jeg hører at folk angrer. Slik jeg ser det er en Speedy veldig mye klokke for pengene. De fleste koster halvparten av en Submariner i bruktmarkedet, tenk på det...
Takk! Ja, det var jo 321-kaliberet som satt i de første CK2998-modellene, så dette er historie. Sånne ting vintage-samlere får et kick av.
Takk! He-he. Joda, en 5513 står på tapeten. Jeg regner med at det vil ta litt tid før jeg finner riktig eksemplar, både ift originalitet, tilstand og patina. I mellomtiden gjør jeg research og det er halve moroa slik jeg ser det.
Siste innlegg (foreløpig)!
Etter noen uker med ribbensbrudd (det er glatt i Oslo) har jeg endelig fått tatt bilder av de siste klokkene i samlingen. Jeg tenkte å presentere disse i sammen, da disse to illustrerer både spenn i samling og smak. Dessuten var det gøy å sidestille en tungt patinert vintage mot en glossy ny-klokke.
Klokkene er en Croton Chronomaster Aviator Sea Diver fra 1969 og en Panerai PAM111 fra 2012.
Croton er en av de mindre merkene på 60-tallet som så mulighetene i kronograf-markedet og begynte å produsere flere generiske modeller med Valjoux-verk i seg. Man kan se på denne typen produksjon parallelt med den som skjer med ETA-verkene i dag. Du finner samme ETA-verk i alt fra Helson til IWC. På 60-tallet var det Valjoux-verk som fantes i alt fra Croton til Rolex Daytona.
Croton var den amerikanske ekvivalenten til Nivada Grenchen. Klokkene var identiske, men man ønsket å unngå en sammenblanding av hhv. Nivada og Movado, en annen kjent fabrikant i USA på 60-tallet. Derfor brukte man navnet Croton. Nivada Grenchen (og således også Croton) forsvant i Quartz-revolusjonen på midten/slutten av 80-tallet. Dagens Croton har således ikke noe å gjøre med det samme merket fra etterkrigstiden. Croton i dag er en fabrikant av i all hovedsak rimelige Quartz-modeller.
Dette er altså en Chronomaster Aviator Sea Diver fra 1969. Dette er en andregenerasjon CAS, du finner en veldig god artikkel om disse Croton-modellene her.
Denne ble anskaffet våren 2012, og var først ei klokke jeg så fordi jeg surfet på nettet og undersøkte hvilke 60-tallsmodeller som inneholdt forskjellige Valjoux-verk i seg. Og da dukket denne tungt patinerte varianten opp. Skiva, som opprinnelig var helt svart, har fått en fin mørkebrun patina. Den inneholdt Valjoux 7733, en videreutvikling av Valjoux 7730 som sitter i min Breitling Top Time. Et kvalitetsverk til en veldig god pris med en skive som jeg falt for både i forhold til layout, visere og ikke minst patina.
Due Dilligence her var enkel, jeg fant fort frem til siden som det er lenket til ovenfor. Denne inneholdt all informasjon jeg trengte for å vurdere den jeg så på som en annen-generasjon CAS og utsjekk ift skive, visere og urverk stemte. Selger her var Gisbert A. Joseph, en selger på nettet som gir både returrett og garantier på det de selger. De har mange slike generiske vintage-modeller til salgs. De er billigere på eBay, men så får man da ny-servede klokker med garanti hos Joseph. Som alle vet er dette viktig når man går til innkjøp av rimeligere vintage-ur. Ofte vil en service være like dyrt som klokka selv, og man kan lett doble kjøpsprisen på en klokke som ikke har fått service.
Så, høsten 2012 kjøpte jeg min første Panerai. Selger var @TomB her på forumet. Takk til Tom for en fin handel! Jeg har alltid likt Panerai. Problemet er at vintage Panerai er svindyre saker. Ofte har de en patina som ikke er patina, men slitasje på grensen til kassering, og i adskilling verre tilstand enn eksempelvis CAS-en som er presentert her. Ønsker man seg en Panerai, blir det fort å vurdere nyere modeller.
Og selvsagt hadde jeg sett meg ut hvilke modeller som var aktuelle for meg. Jeg ville ha den enkle, klassiske Panerai-en. Den eneste layout-komplikasjonen jeg ønsket på skiva var sekund sub-register kl. 9. Dessuten ville jeg ha en med krystall-baklokk slik at man så urverket. To modeller fylte disse kravene, PAM111 og titankasse-varianten PAM177. En bra anmeldelse av PAM111 finner du her.
Det hadde selvsagt vært kult med titan, men PAM111 er like attraktivt for meg. Material-valg var ikke en deal-braker her. Due Dilligence? Vel, med ny-klokker er det enkelt. Kvittering fra Bjerke holder lenge for meg. Utrolig hvor enkelt dere ny-klokkefolk har det!
Paneraien er ei stor klokke, og som vintage-samler venner jeg meg fortsatt til størrelsen. Når jeg kommer hjem om kvelden skifter jeg ofte over til Glycine eller Hamilton for å få litt "avlastning". Ovenfor med en Greg Stevens reim, noe som gjør klokka enda større (!)
Så der har vi det, en samling som strekker seg fra tungt patinerte, generiske modeller fra 60-tallet til splitter nye brand-klokker som Panerai. For meg er det viktig å korrigere meg selv når jeg kjenner "brand-suget". Det er gøy med anerkjente, høy-kvalitetsmerker men det er like gøy for meg å finne gode kjøp, hvor mekanikk og kvalitet er det du betaler for, og ikke nødvendigvis en "premie" for selve brandet. Til slutt bør det være egen smak som styrer, og ikke den oppfattede statusen som ei brand-klokke gir. Jeg er opptatt av horologi og ikke hva naboen måtte synes!
Noen flere bilder sammen:
Der har vi hele samlingen! For meg har det vært veldig gøy å ta klokkene en for en, fortelle historien og ikke minst: ta bilder. Som nevnt i innlegget som startet det hele: Historien bak klokka og bak kjøpene er like viktig for meg som å det å ha klokka i samlingen. Det gir meg faktisk mer nå jeg først tar de forskjellige klokkene på. Og alle blir brukt jevnlig, det er viktig!
Hvilke planer jeg har for fremtiden? Vel, jeg bruker tida på research på mine favorittobjekter, jeg har planer om å få skrevet mer på bloggen min og jeg har noen klokke-reiseplaner som jeg også har lyst til å dokumentere og skrive om. Vedr. kjøp, så tar jeg det som det kommer. Det er gøy å tråle nettet og dukker riktig eksemplar opp slår jeg gjerne til. Men det å være kresen begrenser mulighetene og det er sunt fra et finansielt ståsted.
Man må ikke glemme at det finnes faktisk gull blant all gråsteinen. Uansett: Due Dilligence!
Spesifikasjoner
Modell: Croton Chronomaster Aviator Sea Diver
Produksjonsår: 1969
Verk: Valjoux 7733, manuelt opptrekk
Diameter: 38mm (uten krone)
Modell: Panerai PAM111
Produksjonsår: 2012
Verk: OP XI, manuelt opptrekk
Diameter: 44mm (uten krone)
Etter noen uker med ribbensbrudd (det er glatt i Oslo) har jeg endelig fått tatt bilder av de siste klokkene i samlingen. Jeg tenkte å presentere disse i sammen, da disse to illustrerer både spenn i samling og smak. Dessuten var det gøy å sidestille en tungt patinert vintage mot en glossy ny-klokke.
Klokkene er en Croton Chronomaster Aviator Sea Diver fra 1969 og en Panerai PAM111 fra 2012.
Croton er en av de mindre merkene på 60-tallet som så mulighetene i kronograf-markedet og begynte å produsere flere generiske modeller med Valjoux-verk i seg. Man kan se på denne typen produksjon parallelt med den som skjer med ETA-verkene i dag. Du finner samme ETA-verk i alt fra Helson til IWC. På 60-tallet var det Valjoux-verk som fantes i alt fra Croton til Rolex Daytona.
Croton var den amerikanske ekvivalenten til Nivada Grenchen. Klokkene var identiske, men man ønsket å unngå en sammenblanding av hhv. Nivada og Movado, en annen kjent fabrikant i USA på 60-tallet. Derfor brukte man navnet Croton. Nivada Grenchen (og således også Croton) forsvant i Quartz-revolusjonen på midten/slutten av 80-tallet. Dagens Croton har således ikke noe å gjøre med det samme merket fra etterkrigstiden. Croton i dag er en fabrikant av i all hovedsak rimelige Quartz-modeller.
Dette er altså en Chronomaster Aviator Sea Diver fra 1969. Dette er en andregenerasjon CAS, du finner en veldig god artikkel om disse Croton-modellene her.
Denne ble anskaffet våren 2012, og var først ei klokke jeg så fordi jeg surfet på nettet og undersøkte hvilke 60-tallsmodeller som inneholdt forskjellige Valjoux-verk i seg. Og da dukket denne tungt patinerte varianten opp. Skiva, som opprinnelig var helt svart, har fått en fin mørkebrun patina. Den inneholdt Valjoux 7733, en videreutvikling av Valjoux 7730 som sitter i min Breitling Top Time. Et kvalitetsverk til en veldig god pris med en skive som jeg falt for både i forhold til layout, visere og ikke minst patina.
Due Dilligence her var enkel, jeg fant fort frem til siden som det er lenket til ovenfor. Denne inneholdt all informasjon jeg trengte for å vurdere den jeg så på som en annen-generasjon CAS og utsjekk ift skive, visere og urverk stemte. Selger her var Gisbert A. Joseph, en selger på nettet som gir både returrett og garantier på det de selger. De har mange slike generiske vintage-modeller til salgs. De er billigere på eBay, men så får man da ny-servede klokker med garanti hos Joseph. Som alle vet er dette viktig når man går til innkjøp av rimeligere vintage-ur. Ofte vil en service være like dyrt som klokka selv, og man kan lett doble kjøpsprisen på en klokke som ikke har fått service.
Så, høsten 2012 kjøpte jeg min første Panerai. Selger var @TomB her på forumet. Takk til Tom for en fin handel! Jeg har alltid likt Panerai. Problemet er at vintage Panerai er svindyre saker. Ofte har de en patina som ikke er patina, men slitasje på grensen til kassering, og i adskilling verre tilstand enn eksempelvis CAS-en som er presentert her. Ønsker man seg en Panerai, blir det fort å vurdere nyere modeller.
Og selvsagt hadde jeg sett meg ut hvilke modeller som var aktuelle for meg. Jeg ville ha den enkle, klassiske Panerai-en. Den eneste layout-komplikasjonen jeg ønsket på skiva var sekund sub-register kl. 9. Dessuten ville jeg ha en med krystall-baklokk slik at man så urverket. To modeller fylte disse kravene, PAM111 og titankasse-varianten PAM177. En bra anmeldelse av PAM111 finner du her.
Det hadde selvsagt vært kult med titan, men PAM111 er like attraktivt for meg. Material-valg var ikke en deal-braker her. Due Dilligence? Vel, med ny-klokker er det enkelt. Kvittering fra Bjerke holder lenge for meg. Utrolig hvor enkelt dere ny-klokkefolk har det!
Paneraien er ei stor klokke, og som vintage-samler venner jeg meg fortsatt til størrelsen. Når jeg kommer hjem om kvelden skifter jeg ofte over til Glycine eller Hamilton for å få litt "avlastning". Ovenfor med en Greg Stevens reim, noe som gjør klokka enda større (!)
Så der har vi det, en samling som strekker seg fra tungt patinerte, generiske modeller fra 60-tallet til splitter nye brand-klokker som Panerai. For meg er det viktig å korrigere meg selv når jeg kjenner "brand-suget". Det er gøy med anerkjente, høy-kvalitetsmerker men det er like gøy for meg å finne gode kjøp, hvor mekanikk og kvalitet er det du betaler for, og ikke nødvendigvis en "premie" for selve brandet. Til slutt bør det være egen smak som styrer, og ikke den oppfattede statusen som ei brand-klokke gir. Jeg er opptatt av horologi og ikke hva naboen måtte synes!
Noen flere bilder sammen:
Der har vi hele samlingen! For meg har det vært veldig gøy å ta klokkene en for en, fortelle historien og ikke minst: ta bilder. Som nevnt i innlegget som startet det hele: Historien bak klokka og bak kjøpene er like viktig for meg som å det å ha klokka i samlingen. Det gir meg faktisk mer nå jeg først tar de forskjellige klokkene på. Og alle blir brukt jevnlig, det er viktig!
Hvilke planer jeg har for fremtiden? Vel, jeg bruker tida på research på mine favorittobjekter, jeg har planer om å få skrevet mer på bloggen min og jeg har noen klokke-reiseplaner som jeg også har lyst til å dokumentere og skrive om. Vedr. kjøp, så tar jeg det som det kommer. Det er gøy å tråle nettet og dukker riktig eksemplar opp slår jeg gjerne til. Men det å være kresen begrenser mulighetene og det er sunt fra et finansielt ståsted.
Man må ikke glemme at det finnes faktisk gull blant all gråsteinen. Uansett: Due Dilligence!
Spesifikasjoner
Modell: Croton Chronomaster Aviator Sea Diver
Produksjonsår: 1969
Verk: Valjoux 7733, manuelt opptrekk
Diameter: 38mm (uten krone)
Modell: Panerai PAM111
Produksjonsår: 2012
Verk: OP XI, manuelt opptrekk
Diameter: 44mm (uten krone)
Redigert av en moderator:
Takk som deler. Deilig å lese dette når spenningen i kvinnenes 3 mil er lik null. Morsomt å lese om historien til Croton, ett merke jeg tittet mye på når jeg så etter vintage chronograph. Fine bilder også
Dette var en avslutning verdig denne historien!
Nydelig patina på Sea Divern, og et godt eksempel på at 60- og 70-tallet var gullalderen for kronografer!
111 er kjempefin, og jeg føler den står som en flott kontrast til resten av samlingen
Takk for en flott historie, med velskrevne ord - og utsøkte bilder.
Jeg gleder meg til fortsettelsen..
Nydelig patina på Sea Divern, og et godt eksempel på at 60- og 70-tallet var gullalderen for kronografer!
111 er kjempefin, og jeg føler den står som en flott kontrast til resten av samlingen
Takk for en flott historie, med velskrevne ord - og utsøkte bilder.
Jeg gleder meg til fortsettelsen..
Stor honnør for utmerkede presentasjoner - både i tekst og bilder!
Det er særdeles fascinerende å få innsikt i den enkeltes motiv for å samle, og hva som er pådriveren for de valgene man gjør, når man dyrker denne vakkert stimulerende hobbyen og interessen for ur. Kunnskapsdeling og en god historiefortelling gir den store lille merverdien, som bilder ikke er i stand til å formidle. Det har vært berikende å kunne ta del i din, gjennom denne tråden.
Det sies at et bilde (ofte) forteller mer enn tusen ord. Heldigvis er det slik at ordene iblant også må skrives. Det er denne tråden et forbilledlig eksempel på.
Takk for at du delte - og ikke minst; - dine fremtidige suppleringer imøteses!
Det er særdeles fascinerende å få innsikt i den enkeltes motiv for å samle, og hva som er pådriveren for de valgene man gjør, når man dyrker denne vakkert stimulerende hobbyen og interessen for ur. Kunnskapsdeling og en god historiefortelling gir den store lille merverdien, som bilder ikke er i stand til å formidle. Det har vært berikende å kunne ta del i din, gjennom denne tråden.
Det sies at et bilde (ofte) forteller mer enn tusen ord. Heldigvis er det slik at ordene iblant også må skrives. Det er denne tråden et forbilledlig eksempel på.
Takk for at du delte - og ikke minst; - dine fremtidige suppleringer imøteses!
Kan bare underskrive på det de andre skriver. Har fulgt presentasjonen din med stor interesse, og det er synd det er slutt. Derfor kan jeg bare krysse fingrene for at neste prosjekt og beskrivelse ikke er så langt unna.
Veldig viktig og riktig det du skriver om å kjøpe vintage fra etablerte forhandlere. Det finnes gull andre steder som for eksempel E-bay. Men inntrykket er at det blir sjeldnere og sjeldnere, og man skal ha god greie på tingene for å gjøre et "kupp", et par Franken-klokker og et utslitt urverk, og "fortjenesten" på å finne et underpriset ur er fort brukt opp, og da forsvinner kanskje vintage-interessen også... Men tusen takk for at du har delt og skildret, og forhåpentligvis inspirert flere til å lete og interessere seg for eldre ur, og merker utenfor boksen.
Forøvrig: Godt valg av Panerai. Jeg hadde 177 i titan, og det føltes nesten litt som juks når det kom til vekten. Ikke sikker på om jeg hadde solgt den hvis jeg hadde gått for 111 den gangen.
Veldig viktig og riktig det du skriver om å kjøpe vintage fra etablerte forhandlere. Det finnes gull andre steder som for eksempel E-bay. Men inntrykket er at det blir sjeldnere og sjeldnere, og man skal ha god greie på tingene for å gjøre et "kupp", et par Franken-klokker og et utslitt urverk, og "fortjenesten" på å finne et underpriset ur er fort brukt opp, og da forsvinner kanskje vintage-interessen også... Men tusen takk for at du har delt og skildret, og forhåpentligvis inspirert flere til å lete og interessere seg for eldre ur, og merker utenfor boksen.
Forøvrig: Godt valg av Panerai. Jeg hadde 177 i titan, og det føltes nesten litt som juks når det kom til vekten. Ikke sikker på om jeg hadde solgt den hvis jeg hadde gått for 111 den gangen.
Callahan
Støttemedlem
Tusen takk for alle tilbakemeldinger!
Det er nesten så en blir litt rørt... Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre nå, jeg har virkelig fått foten for klokke-fotografering. Det er nesten så jeg må kjøpe meg en ny en bare for å ha noe å ta bilder av... Får vel støtte meg til klokkebloggen, jeg har ideer. Å ja, jeg kommer til å konvertere til engelsk i bloggen. Statistikken viser at det er hhv. Norge og USA jeg har besøkende. Det må tas med i beregningen!
Takk! Ja, det blir en fortsettelse, om enn ikke nå med det samme... Jeg synes 60- og 70-tallet var gullalderen for ALLE klokker, men det er bare meg...
Da tenker vi likt! Men en 5513 ser ut som et langtidsprosjekt. Det er dessverre langt i mellom de eksemplarene jeg kunne tenkt meg...
Veldig hyggelig å høre! Jeg har tatt en titt på din tråd også, kan jo se det samme om den. Jeg er spesielt fornøyd med at du har en Speedy som keeper...
Takk! Ja, eBay er ikke for amatører, selv om det er mange amatører både på kjøps- og salgssiden. Vekt, ja. Det må jeg innrømme jeg ikke tenkte på da jeg vurderte 111 vs. 177. Godt poeng! Men jeg må jo si at 111 er ganske tung (135 gram), så en lettere variant hadde kanskje gjort susen? Men så var det følelsen av å ha på seg ei billig klokke da.
Det er nesten så en blir litt rørt...
Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre nå, jeg har virkelig fått foten for klokke-fotografering. Det er nesten så jeg må kjøpe meg en ny en bare for å ha noe å ta bilder av... Får vel støtte meg til klokkebloggen, jeg har ideer. Å ja, jeg kommer til å konvertere til engelsk i bloggen. Statistikken viser at det er hhv. Norge og USA jeg har besøkende. Det må tas med i beregningen!Dette var en avslutning verdig denne historien!
Nydelig patina på Sea Divern, og et godt eksempel på at 60- og 70-tallet var gullalderen for kronografer!
111 er kjempefin, og jeg føler den står som en flott kontrast til resten av samlingen
Takk for en flott historie, med velskrevne ord - og utsøkte bilder.
Jeg gleder meg til fortsettelsen..
Takk! Ja, det blir en fortsettelse, om enn ikke nå med det samme...
Jeg synes 60- og 70-tallet var gullalderen for ALLE klokker, men det er bare meg... En herlig tråd. Spekket med flotte ur, presentert med masse kunnskap og nydelige bilder. En patinert 5513 ser jeg som et perfekt supplement, gleder meg til fortsettelsen!
Da tenker vi likt!
Men en 5513 ser ut som et langtidsprosjekt. Det er dessverre langt i mellom de eksemplarene jeg kunne tenkt meg... Stor honnør for utmerkede presentasjoner - både i tekst og bilder!
Det er særdeles fascinerende å få innsikt i den enkeltes motiv for å samle, og hva som er pådriveren for de valgene man gjør, når man dyrker denne vakkert stimulerende hobbyen og interessen for ur. Kunnskapsdeling og en god historiefortelling gir den store lille merverdien, som bilder ikke er i stand til å formidle. Det har vært berikende å kunne ta del i din, gjennom denne tråden.
Det sies at et bilde (ofte) forteller mer enn tusen ord. Heldigvis er det slik at ordene iblant også må skrives. Det er denne tråden et forbilledlig eksempel på.
Takk for at du delte - og ikke minst; - dine fremtidige suppleringer imøteses!
Veldig hyggelig å høre! Jeg har tatt en titt på din tråd også, kan jo se det samme om den. Jeg er spesielt fornøyd med at du har en Speedy som keeper...
Kan bare underskrive på det de andre skriver. Har fulgt presentasjonen din med stor interesse, og det er synd det er slutt. Derfor kan jeg bare krysse fingrene for at neste prosjekt og beskrivelse ikke er så langt unna.
Veldig viktig og riktig det du skriver om å kjøpe vintage fra etablerte forhandlere. Det finnes gull andre steder som for eksempel E-bay. Men inntrykket er at det blir sjeldnere og sjeldnere, og man skal ha god greie på tingene for å gjøre et "kupp", et par Franken-klokker og et utslitt urverk, og "fortjenesten" på å finne et underpriset ur er fort brukt opp, og da forsvinner kanskje vintage-interessen også... Men tusen takk for at du har delt og skildret, og forhåpentligvis inspirert flere til å lete og interessere seg for eldre ur, og merker utenfor boksen.
Forøvrig: Godt valg av Panerai. Jeg hadde 177 i titan, og det føltes nesten litt som juks når det kom til vekten. Ikke sikker på om jeg hadde solgt den hvis jeg hadde gått for 111 den gangen.
Takk! Ja, eBay er ikke for amatører, selv om det er mange amatører både på kjøps- og salgssiden. Vekt, ja. Det må jeg innrømme jeg ikke tenkte på da jeg vurderte 111 vs. 177. Godt poeng! Men jeg må jo si at 111 er ganske tung (135 gram), så en lettere variant hadde kanskje gjort susen? Men så var det følelsen av å ha på seg ei billig klokke da.
Redigert:
