Historien om en vintage-samling
- Trådstarter SpaceCowboy
- Opprettet
Neste klokke som ble inkludert i samlingen var ei ny-klokke. Det vil si: en klokke laget etter 1980. 
Jeg har en liten fetisj for Speedmastere, og jeg hadde lenge siklet etter en Apollo 11 35th Anniversary LE. De dukket ikke så ofte opp, men i mars 2011 kom jeg over en fra rett forhandler til rett pris.
Denne har referanse 3569.31.00 og ble produsert i 3.500 eksemplarer i 2005. En av Omegas famøse "limited" editions. Her er det etter mitt skjønn mye hype ute og går, noen av disse er enten produsert i for mange eksemplarer, eller er sære design-bommerter. Det verste eksempelet er vel James Bond LE Seamastere. Det finnes unntak heldigvis, bl.a. noen Speedmastere i 35th Anniversary-serien, sånn som denne og Apollo 15-varianten. Schumacher LE har også noen lekkerbiskener, bl.a. varianten med krem-farget skive, stål-bezel og svarte sub-registre.
Ofte snakker man om en "rød tråd" i samlinger osv, men av og til må man bare la smaken regjere. Jeg samler på vintage, det er ingen tvil om det, men ei ny-klokke skader ikke, og rasjonalet mitt (selv om jeg lot smaker regjere ) var å ha en vintage Speedmaster fra 1969 og en "ny" Speedmaster som hadde årstallet 1969 på skiva. Utrolig smart. I tillegg er det jo en panda, og i mine øyne er det veldig lett å like pandaer. Speedmasteren er som skapt for det, og resultatet er upåklagelig. Tankene henledes til vintage Rolex Daytonaer fra tidlig 70-tall, ikke Paul Newman, men de andre som, ja, ser mer ut som Speedmastere... I alle fall en smule.
Når man kjøper ny-klokke gjør man en litt annen due dilligence enn med vintage. Det går mye i rett forhandler og riktige papirer. Denne kjøpte jeg av Blowers Jewellers, Hull, UK og fikk en aldeles utmerket service. Kan anbefales på det varmeste! Klokken ble originalt kjøpt i Birmingham i desember 2005.
Dette er en klokke jeg bruker mye, og den er veldig anvendelig både med stållenke og med skinnreim. Funker veldig bra på Nato også (vel, det gjør alle Speedmastere for så vidt). Selv om jeg liker å gå med denne, er det fint å gå tilbake til en av vintage-klokkene etter en tid. Det er noe eget med det et vintage-ur har gjennomgått og historien den representerer. Hvis de er i meget god stand kan de også fungere som tidskapsler. Dette er noe ei ny-klokke ikke kan konkurrere med. De nye klokker har derimot er ofte fantastiske manufakturverk og forsegjorte detaljer som du ikke finner på vintage ur. En tegn på at mekaniske ur har gått fra å være bruksgjenstander til forseggjorte små mekaniske underverk. Siden jeg aldri har vært religiøs liker jeg begge deler!
Spesifikasjoner
Modell: Omega Speedmaster Professional, Apollo 11, 35th Anniv. LE
Referanse: 3569.31.00
Produksjonsår: 2005
Urverk: Omega kaliber 1861, manuelt opptrekk
Diameter: 41mm (uten krone)
Jeg har en liten fetisj for Speedmastere, og jeg hadde lenge siklet etter en Apollo 11 35th Anniversary LE. De dukket ikke så ofte opp, men i mars 2011 kom jeg over en fra rett forhandler til rett pris.
Denne har referanse 3569.31.00 og ble produsert i 3.500 eksemplarer i 2005. En av Omegas famøse "limited" editions. Her er det etter mitt skjønn mye hype ute og går, noen av disse er enten produsert i for mange eksemplarer, eller er sære design-bommerter. Det verste eksempelet er vel James Bond LE Seamastere. Det finnes unntak heldigvis, bl.a. noen Speedmastere i 35th Anniversary-serien, sånn som denne og Apollo 15-varianten. Schumacher LE har også noen lekkerbiskener, bl.a. varianten med krem-farget skive, stål-bezel og svarte sub-registre.
Ofte snakker man om en "rød tråd" i samlinger osv, men av og til må man bare la smaken regjere. Jeg samler på vintage, det er ingen tvil om det, men ei ny-klokke skader ikke, og rasjonalet mitt (selv om jeg lot smaker regjere
) var å ha en vintage Speedmaster fra 1969 og en "ny" Speedmaster som hadde årstallet 1969 på skiva. Utrolig smart. I tillegg er det jo en panda, og i mine øyne er det veldig lett å like pandaer. Speedmasteren er som skapt for det, og resultatet er upåklagelig. Tankene henledes til vintage Rolex Daytonaer fra tidlig 70-tall, ikke Paul Newman, men de andre som, ja, ser mer ut som Speedmastere... I alle fall en smule.
Når man kjøper ny-klokke gjør man en litt annen due dilligence enn med vintage. Det går mye i rett forhandler og riktige papirer. Denne kjøpte jeg av Blowers Jewellers, Hull, UK og fikk en aldeles utmerket service. Kan anbefales på det varmeste! Klokken ble originalt kjøpt i Birmingham i desember 2005.
Dette er en klokke jeg bruker mye, og den er veldig anvendelig både med stållenke og med skinnreim. Funker veldig bra på Nato også (vel, det gjør alle Speedmastere for så vidt). Selv om jeg liker å gå med denne, er det fint å gå tilbake til en av vintage-klokkene etter en tid. Det er noe eget med det et vintage-ur har gjennomgått og historien den representerer. Hvis de er i meget god stand kan de også fungere som tidskapsler. Dette er noe ei ny-klokke ikke kan konkurrere med. De nye klokker har derimot er ofte fantastiske manufakturverk og forsegjorte detaljer som du ikke finner på vintage ur. En tegn på at mekaniske ur har gått fra å være bruksgjenstander til forseggjorte små mekaniske underverk. Siden jeg aldri har vært religiøs liker jeg begge deler!
Spesifikasjoner
Modell: Omega Speedmaster Professional, Apollo 11, 35th Anniv. LE
Referanse: 3569.31.00
Produksjonsår: 2005
Urverk: Omega kaliber 1861, manuelt opptrekk
Diameter: 41mm (uten krone)
Nok et flott innlegg, kjenner kunnskapsnivået øker hver gang jeg ramler innom her. Takk for at du tar deg tid til å dele av både samling og akkumulert klokkekunnskap :—)
Hyggelig at noen av dere henger med fortsatt og takk for fine tilbakemeldinger.
Den neste klokka jeg kjøpte var vintage!
Det er vel ikke til å stikke under en stol at jeg er i overmåte fan av Omega. 60-tallet må vel kunne sies å være det store ti-året for Omega og antallet modeller som tiltaler meg er overveldende. I tillegg er det mange av disse som har blitt klassikere. Eksempler på dette er Constellation og Speedmaster Professional modellene. Men det kan argumenteres for at dykker-uret Omega Seamaster 300 er et hestehode foran når det gjelder klassikerstatus.
Som dere ser gikk jeg for en original, pepper-patinert variant av modellen. Dette er en referanse 165.024, uten dato fra 1965. Seamaster 300 var et verktøy-ur i sin tid og mange av eksemplarene på markedet er derfor enten tungt slitt eller helt eller delvis restaurert. Kunsten for meg ble å finne en som var slitt "riktig", det vil si at den hadde en patina som var tiltalende og som var helt original i forhold til tidsperioden. Jeg gikk altså ikke for en delvis eller helt restaurert utgave.
Denne klokka er det vel den jeg har brukt lengst tid på før jeg gikk til et kjøp. Som mange vet er det forbundet med risiko å kjøpe en vintage Seamaster 300, det florerer med franken og fakes i markedet. Heldigvis finnes det masse bra informasjon på nettet. Alt fra egne nettsteder til gode og informative tråder på diverse klokkefora. Jeg har samlet mye av den informasjonen i denne artikkelen i bloggen min.
Jeg fant denne da jeg var en tur i Amsterdam i desember 2011, nærmere bestemt hos Amsterdam Vintage Watches. Også en forhandler som anbefales, veldig god service. Jeg har dog sett en og annet eksemplar av Seamasteren der som i beste fall har vært tvilsom. Som alltid: Due Dilligence. Det er viktig å huske på at det ikke finnes AD for vintage-klokker. Siste kvalitetsjekkinstans er alltid deg selv.
Denne modellen har de originale sverd-visere som ble lansert i ca. 1964, så dette er innenfor tidsperioden. Bezel-ringene ble produsert med forskjellige fonter i perioden frem til 1969, så alle er gangbare for disse Seamasterne (gitt at de er ekte selvsagt). Denne fonten er typisk for de fleste tidlige Seamasterne, så dette er en slags tilleggsforsikring for at den er riktig slik jeg ser det. Her er det mye hvor troverdig og sammenfallende patinaen er med resten av klokka. I mitt tilfelle falt det godt på plass synes jeg. Bezel-ringen er forøvrig i meget god stand, da det ofte er denne som har fått bank opp igjennom tiden. Jeg er spesielt begeistret for bakelitten her, det gir bezel-ringen en fantastisk finish. Baklokket har den buede fasongen som er riktig for de tidlige modellene, så dette sjekker ut også. Videre ser vi av skiva at luminaen har gått i oppløsning og forsvunnet. Det du har igjen er en slags pepper-patina både i luminaen og på tall-markørene, dog sistnevnte kun synlig under lupe. Det har nok vært fristende for tidligere eiere å re-luminere skiva, noe som heldigvis ikke har blitt gjort!
Jeg falt for denne klokka med en gang jeg så den. Den er et stykke klassisk vintage-klokke. Passe levd, jevn patina, inntrykket er autentisk og man føler man har på seg et stykke historie.
Jeg har dessverre ikke bilde av urverket som er et kaliber 552. Et fantastisk og robust urverk som går meget nøyaktig. Som nevnt før er 500-serien det mest produserte urverket på 60-tallet og ble brukt i flere modelltyper, inkl. Constellation-modellene. En dag jeg var hos Vidar på Kolbotn åpnet vi det og tok en titt. Det var i meget god stand, noe som var forventet siden jeg kjøpte klokka hos en anerkjent forhandler (med urmaker) som nylig hadde hatt service på klokka.
Som i alle mine beskrivelser avslutter jeg med hvor godt jeg liker klokka. Det gjør jeg her også. Det som er morsomst med denne klokka er hvor kult det er å skifte reimer og straps på den. Bildene er med tjukk olja skinnreim i brunt med burgunder søm, noe som er en meget heldig kombinasjon! Men den passer utmerket NATO-strap (selvsagt) i mange varianter og lær-NATO. Den går forsåvidt til dress, men det er litt "feil" i mine øyne. Av en eller annen grunn velger jeg en Speedy til dress hvis jeg skal ha en "casual touch" til oppdressingen... Eller en klokke som er ment til formålet.
Spesifikasjoner
Modell: Omega Seamaster 300
Referanse: 165.024
Produksjonsår: 1965
Urverk: Omega kaliber 552, automatisk opptrekk
Diameter: 40mm (uten krone)
Den neste klokka jeg kjøpte var vintage!
Det er vel ikke til å stikke under en stol at jeg er i overmåte fan av Omega. 60-tallet må vel kunne sies å være det store ti-året for Omega og antallet modeller som tiltaler meg er overveldende. I tillegg er det mange av disse som har blitt klassikere. Eksempler på dette er Constellation og Speedmaster Professional modellene. Men det kan argumenteres for at dykker-uret Omega Seamaster 300 er et hestehode foran når det gjelder klassikerstatus.
Som dere ser gikk jeg for en original, pepper-patinert variant av modellen. Dette er en referanse 165.024, uten dato fra 1965. Seamaster 300 var et verktøy-ur i sin tid og mange av eksemplarene på markedet er derfor enten tungt slitt eller helt eller delvis restaurert. Kunsten for meg ble å finne en som var slitt "riktig", det vil si at den hadde en patina som var tiltalende og som var helt original i forhold til tidsperioden. Jeg gikk altså ikke for en delvis eller helt restaurert utgave.
Denne klokka er det vel den jeg har brukt lengst tid på før jeg gikk til et kjøp. Som mange vet er det forbundet med risiko å kjøpe en vintage Seamaster 300, det florerer med franken og fakes i markedet. Heldigvis finnes det masse bra informasjon på nettet. Alt fra egne nettsteder til gode og informative tråder på diverse klokkefora. Jeg har samlet mye av den informasjonen i denne artikkelen i bloggen min.
Jeg fant denne da jeg var en tur i Amsterdam i desember 2011, nærmere bestemt hos Amsterdam Vintage Watches. Også en forhandler som anbefales, veldig god service. Jeg har dog sett en og annet eksemplar av Seamasteren der som i beste fall har vært tvilsom. Som alltid: Due Dilligence. Det er viktig å huske på at det ikke finnes AD for vintage-klokker. Siste kvalitetsjekkinstans er alltid deg selv.
Denne modellen har de originale sverd-visere som ble lansert i ca. 1964, så dette er innenfor tidsperioden. Bezel-ringene ble produsert med forskjellige fonter i perioden frem til 1969, så alle er gangbare for disse Seamasterne (gitt at de er ekte selvsagt). Denne fonten er typisk for de fleste tidlige Seamasterne, så dette er en slags tilleggsforsikring for at den er riktig slik jeg ser det. Her er det mye hvor troverdig og sammenfallende patinaen er med resten av klokka. I mitt tilfelle falt det godt på plass synes jeg. Bezel-ringen er forøvrig i meget god stand, da det ofte er denne som har fått bank opp igjennom tiden. Jeg er spesielt begeistret for bakelitten her, det gir bezel-ringen en fantastisk finish. Baklokket har den buede fasongen som er riktig for de tidlige modellene, så dette sjekker ut også. Videre ser vi av skiva at luminaen har gått i oppløsning og forsvunnet. Det du har igjen er en slags pepper-patina både i luminaen og på tall-markørene, dog sistnevnte kun synlig under lupe. Det har nok vært fristende for tidligere eiere å re-luminere skiva, noe som heldigvis ikke har blitt gjort!
Jeg falt for denne klokka med en gang jeg så den. Den er et stykke klassisk vintage-klokke. Passe levd, jevn patina, inntrykket er autentisk og man føler man har på seg et stykke historie.
Jeg har dessverre ikke bilde av urverket som er et kaliber 552. Et fantastisk og robust urverk som går meget nøyaktig. Som nevnt før er 500-serien det mest produserte urverket på 60-tallet og ble brukt i flere modelltyper, inkl. Constellation-modellene. En dag jeg var hos Vidar på Kolbotn åpnet vi det og tok en titt. Det var i meget god stand, noe som var forventet siden jeg kjøpte klokka hos en anerkjent forhandler (med urmaker) som nylig hadde hatt service på klokka.
Som i alle mine beskrivelser avslutter jeg med hvor godt jeg liker klokka. Det gjør jeg her også.
Det som er morsomst med denne klokka er hvor kult det er å skifte reimer og straps på den. Bildene er med tjukk olja skinnreim i brunt med burgunder søm, noe som er en meget heldig kombinasjon! Men den passer utmerket NATO-strap (selvsagt) i mange varianter og lær-NATO. Den går forsåvidt til dress, men det er litt "feil" i mine øyne. Av en eller annen grunn velger jeg en Speedy til dress hvis jeg skal ha en "casual touch" til oppdressingen... Eller en klokke som er ment til formålet. Spesifikasjoner
Modell: Omega Seamaster 300
Referanse: 165.024
Produksjonsår: 1965
Urverk: Omega kaliber 552, automatisk opptrekk
Diameter: 40mm (uten krone)
Redigert:
Wow!!!
Den Speedmasteren gikk meg hus forbi; og denne Seamasteren... Rett og slett nydelige begge to
Morsomt å lese, og fine bilder av fine klokker.
Den Speedmasteren gikk meg hus forbi; og denne Seamasteren... Rett og slett nydelige begge to
Morsomt å lese, og fine bilder av fine klokker.
Usedvanlig flott eksemplar det der. Det har hendt i svake øyeblikk at jeg har vurdert å selge min egen fordi den blir litt lite brukt, men det går heldigvis fort over. Ditt innlegg her bidrar til å få bort slike idiotiske tanker. Forresten har den faktisk fått et solid oppsving i bruksfrekvensen i det siste. Herlig klokke! Samlingen din er for øvrig en av de bedre jeg har sett. Virkelig mye bra her, og en samling som krever entusiasme og kunnskap og tålmodig leting.
Seamasteren din er fantastisk! Tror nok det er favoritten min blant de har du presentert til nå.
Velskrevet og flotte bilder!
Velskrevet og flotte bilder!
Det er farlig å selge vintage Omega Speedmastere og SM300. Folk ender som regel opp med å kjøpe den tilbake eller kjøpe en ny en etter en stund...
For en tråd, koste meg med denne nå i kveld
Takk! Ja, prøver å dele litt. Det er viktig å vite hva man vil når man skal handle vintage.
Seamasteren din er fantastisk! Tror nok det er favoritten min blant de har du presentert til nå.
Velskrevet og flotte bilder!
Takk igjen! Den er også min favoritt i perioder, men jeg er veldig "utro" når det kommer til klokkene mine.
Du må snart skrive en bok om vintage klokker! Igjen takk for morsom lesning!
Bare hyggelig! Kanskje det? Må bli et forlag som henvender seg til en smal gruppe mennesker...