Hei!
Undertegnede har nå innsett etter ca 4-5 år med klokkeinteresse at interessen må forsvares og gjøres legitim. Ikke lenger gjennom bare ord, men også handling. Er til daglig student og er det en god stund fremover også. Men utenlandsstipend gjør at jeg får litt spillerom økonomisk samt at jobb på sommeren og knallhard prioritering er suksesskriterier.
I utgangspunktet er budsjettet 10-15k. En sum som man kan få mye fint for, men som kanskje er akkurat under det man må betale for å få brukte klokker av litt mer anerkjent slag i disse kretser. Har innsett at jeg er svak for komplikasjoner og at 10-15k således ikke holder langt. Jeg har kikket mye rundt på diverse sider og synes at merker som Raymond Weil, Maurice Lacroix, Fredrique Constant, Longines og Baume & Mercier er klokkemerker som gir mye for pengene, både med tanke på urverk og visuelt. Som brukernavnet kanskje tilsier er jeg svak for moonphase-komplikasjonen, synes den er veldig pen å se på og gir klokken et mer eksklusivt uttrykk. Dette er derimot langt fra noe krav. Flere av disse tidligere nevnte merkene tilbyr diverse modeller innenfor budsjettet. Men så er spørsmålet; man drømmer jo selvsagt enda høyere. Og da tenker jeg gjerne på Zenith, Panerai, IWC og selvfølgelig de tre store, selv om de blir langt utafor rekkevidde nå. Og hva tenker folk om ny vs brukt? Ser jo faktisk på chrono at man kan få en brukt IWC portofino automatic til 14,5k + moms. En veldig stilren klokke som vekker må-ha begjær. Størrelsemessig forsvarer nok ikke håndleddene mine mer enn maks 42mm dessverre.
Som dere kanskje skjønner er jeg litt i villrede på hva man bør gå for på flere områder. Hvis det er noen som vil gi noen velmente tips så er det bare å spytte ut. Alle innspill mottas med takk. Håper innlegget var informativt nok til å kunne gi noen råd.
Takker på forhånd!
Phase de lune
Undertegnede har nå innsett etter ca 4-5 år med klokkeinteresse at interessen må forsvares og gjøres legitim. Ikke lenger gjennom bare ord, men også handling. Er til daglig student og er det en god stund fremover også. Men utenlandsstipend gjør at jeg får litt spillerom økonomisk samt at jobb på sommeren og knallhard prioritering er suksesskriterier.
I utgangspunktet er budsjettet 10-15k. En sum som man kan få mye fint for, men som kanskje er akkurat under det man må betale for å få brukte klokker av litt mer anerkjent slag i disse kretser. Har innsett at jeg er svak for komplikasjoner og at 10-15k således ikke holder langt. Jeg har kikket mye rundt på diverse sider og synes at merker som Raymond Weil, Maurice Lacroix, Fredrique Constant, Longines og Baume & Mercier er klokkemerker som gir mye for pengene, både med tanke på urverk og visuelt. Som brukernavnet kanskje tilsier er jeg svak for moonphase-komplikasjonen, synes den er veldig pen å se på og gir klokken et mer eksklusivt uttrykk. Dette er derimot langt fra noe krav. Flere av disse tidligere nevnte merkene tilbyr diverse modeller innenfor budsjettet. Men så er spørsmålet; man drømmer jo selvsagt enda høyere. Og da tenker jeg gjerne på Zenith, Panerai, IWC og selvfølgelig de tre store, selv om de blir langt utafor rekkevidde nå. Og hva tenker folk om ny vs brukt? Ser jo faktisk på chrono at man kan få en brukt IWC portofino automatic til 14,5k + moms. En veldig stilren klokke som vekker må-ha begjær. Størrelsemessig forsvarer nok ikke håndleddene mine mer enn maks 42mm dessverre.
Som dere kanskje skjønner er jeg litt i villrede på hva man bør gå for på flere områder. Hvis det er noen som vil gi noen velmente tips så er det bare å spytte ut. Alle innspill mottas med takk. Håper innlegget var informativt nok til å kunne gi noen råd.
Takker på forhånd!
Phase de lune