Hopalongs ur 05.09.14

Hopalong

Støttemedlem
Medlem
16. juni 2009
Innlegg
2.967
Sted
Cockaigne
Jeg har kjøpt ur i mange år. Det hender at jeg angrer på kjøp, men det hender oftere at jeg angrer på salg. Det siste jeg derfor nesten sluttet med. Jeg varierer hvilke ur jeg bruker etter antrekk, humør, anledning og årstid. Noen av klokkene blir brukt ofte, mens andre knapt er på håndleddet i det hele tatt.

Jeg foretrekker ur som ikke er for prangende eller rotete i uttrykket. Jeg har noen gullur, men det er eldre årganger som kun brukes til festantrekk. Ellers foretrekker jeg stål. Felles for alle urene mine er at de ikke er store. Da jeg først begynte å kjøpe ur, var Speedmasterer og Rolex`sportsur ansett å være digre greier med sine 41mm. Ved siden av nåtidens håndleddsmonterte veggur viser de ikke mye igjen. For meg blir mye av dagens klokkemote for mye bling-bling og overstatement. Dessuten er håndleddene mine omtrent like tykke som en 14-årig jentunges, så størrelsen begrenser seg selv.

Her er noen, med enkle bilder, så får jeg fylle på etterhvert:

P6290835.jpg


Jeg har et ambivalent forhold til Rolex. Rolex har laget noen av bransjens mest vulgære ur, de bæres av noen av verdens mest usympatiske mennesker, og de er latterlig overpriset. Samtidig har de nærmest egenhendig definert sportsurbegrepet, holdt det mekaniske urverkets fane høyt og nærmest alene gjennom hele quartz-helvetet på sytti- og åttitallet, og så er de så pokkers gode ur. Jeg har hatt flere klokker enn jeg liker å tenke på, men bare Rolex er Rolex. Ingen har som dem klart å lage robuste klokker som oser av no-nonsense-kvalitet.


Exploreren er, etter min mening, det beste eksempelet på hvorfor Rolex er unike. Klokken er ekstremt enkel, har et forholdsvis grovt verk, og en minimal skive. Funksjon har vært viktigere enn design, og kanskje nettopp derfor er den så vellykket. Størrelsen er helt riktig – litt større enn de noe kjedelige selskapsurene, litt mindre enn de mer utagerende storebrødrene i sportsurserien. Uret har vært utseendemessig bortimot uforandret siden introduksjonen. I dagens overflod av skrikende klokker er den en lavmælt klassiker. Det sitter selvsagt på en oysterlenke - ingen har hittil lykkes i å lage en like pen lenke som den. Så får jeg heller leve med glorete Rolesor-varianter , Yachtmastere med merkenavnet over hele skiven og å havne i samme brukergruppe som Hallik-Frank.

P6290836.jpg


Siden jeg så en Mark XII i vinduet hos Alf Lie for mange år siden, har jeg ønsket meg en slik. Før jeg fikk somlet meg til å handle, kom Mark XV, og den likte jeg ikke særlig godt til å begynne med. Jeg slo derfor fra meg hele pilotprosjektet, kjøpte en Fliegerchrono (mer om den senere) og bestemte meg for å finne en fin XII brukt en eller annen gang. Etter å ha sett, prøvd og lest en del om XV, ble jeg imidlertid stadig mer begeistret, og tilslutt fant jeg ut at jeg ville kjøpe en. Da var den ute av produksjon, og erstattet av Mark XVI. Første gang jeg så den, var jeg sikker på at markedsførerne var ferdige med å ødelegge Zenith, og hadde gått løs på IWC; uret var større, mindre pent, og hadde et dårligere verk. Jeg forbannet tilværelsen og begynte å lete etter en pent brukt XV.

Men så dukket det opp en nesten ny XVI til en god pris, og jeg kjøpte den uten helt å tenke meg om. Etter en uke på armen fant jeg ut at den ikke var så verst likevel. Etter to uker hadde den fortrengt alle andre ur med sort rem til de dagene jeg brukte sorte sko og belte. Etter en måned valgte jeg å bruke sorte sko og belte for å kunne ta på meg IWC`en. Men jeg ser fremdeles etter en pen XII….

Edit oktober 11: XVI'en er byttet bort.
P6290840.jpg


Mitt første ur med mekanisk alarm var en Bucherer med en frenetisk liten hammer som denger løs på innsiden av kassen for å minne eieren på at parkeringstiden er i ferd med å løpe ut. Jeg har vært fascinert av slike ur siden, og da spesielt Jaegers Memovox-varianter. Da jeg endelig bestemte meg for å kjøpe en Jaeger med alarm, valgte jeg imidlertid en Master Reveil fremfor en Memovox.

Klokken har en fantastisk lyd – hammeren slår på en bøyle inne i kassen og lyden er som en gammeldags vekkerklokke. Den er også svært pen, har et fantastisk in-house-verk, og en pen strutselærsrem. Men i dag skulle jeg ønske jeg heller hadde kjøpt en Memovox fra samme tid. Det er noe med Reveil`en som er feil – jeg kan leve med at den har en ubegripelig tungvint datostillingsprosedyre, men den for høy og klumpete i forhold til størrelsen og er i det hele tatt ikke like vellykket som Memovox`en. I forhold til dagens designforvirrede monstrum, derimot, er den rene dameuret med sine 39 mm. Idag bruker jeg den mer som vekkerklokke enn som armbåndsur.

Flere følger!


Edit: Dato i overskrift - mange ganger.
Edit September 14: Exploreren er solgt.
 
Redigert:
  • Liker
Reaksjoner: CaveMan
Re: Hopalongs ur

Flott innlegg, bra bilder! Liker urene dine, som virker å være del av en gjennomtenkt og vanvittig flott samling. Både Rolexen og IWC-en er klokker jeg mange ganger har holdt i hånden og ønsket meg. Du skriver bra og morsomt om samlingen, ser frem til fortsettelsen!
 
Re: Hopalongs ur

Flotte bilder! Jeg gleder meg til resten :) Liker JLCen din godt!

Jeg er forresten som deg, har ofte angret et salg (og de gangene jeg lot vær å kjøpe). Har tatt konsekvensen av det :mrgreen:
 
Re: Hopalongs ur

Takk for kommentarer. Idag har jeg lastet opp et bilde av en Omega man ikke ser så ofte:

P6290832.jpg


Alle som samler Omega`er vil være kjent med Dynamic-modellene fra 70-tallet. De var ofte ovale i formen, eksperimentelle i skive-lay-out og farver. De er slike ur som selv klokkebevisstløse idag umiddelbart gjenkjenner som noe fra 70-tallet. Desto merkeligere er det at da Omega i 1997 lanserte to ur av pilottypen, inspirert av deres egne militærur fra 50-årene, døpte dem Dynamic. For meg er det som Alfa Romeo skulle introdusert en stor firehjulstrekker (Gud forby) og gitt den navnet Spider.

Dynamic kom i en dato-versjon og en kronograf. Som den observante leser vil ha registrert, har jeg den siste. Jeg husker ikke Omegas navn på urverkene, men begge er i praksis et ETA 2892/A2-verk med Omegastempel. Kronografen er m.a.o ikke en "ekte" kronograf, men et standard automatverk med en Dubois-Depraz kronografmodul oppå. Det er en billigløsning som vi dessverre ser altfor ofte; det gjør at uret blir høyere enn nødvendig, at kronen og knappene irriterende nok ikke står på linje.

Tanken bak Dynamic var god. Omega har en flott historie med militærur, og med rette markedsføringen kunne fabrikken har lykkes med en produktlinje litt annerledes enn de øvrige Omega`er. Slik gikk det ikke. Urene fikk lunken mottakelse, solgte dårlig, og gikk ut av produksjon allerede i år 2000. Når man ser suksessen til andre produsenter utover 2000-tallet, kan det se ut som om Omega var litt forut for sin tid. Som samlerobjekt er de interessante, og da kanskje mest utgaven uten kronograf.

Uret er av klassisk pilottype, med matt skive og store, hvite visere. Kronografen har bare ett hjul, og begynner dermed på null hver halvtime. Det gjør skiven mer oversiktelig, men kronograf-funksjonen mindre anvendelig. Som en artig overlevning fra femtitallet har fabrikken laget markeringer på 3,6 og 9 på minuttelleren. Dette fordi telefonsamtale tidligere ble betalt i tre-minutts intervaller. En kronograf var dengang et viktig verktøy for å holde rede på telefonkostnadene.

Remmen mener jeg er laget av bøffelskinn. Det må i tilfelle være snakk om en innebøffel; den virker å være av nokså laber kvalitet. Knappene er som kan forvente av en kronograf i denne prisklassen – litt trege og upresise, men helt greie.

Edit: Klokken er nå solgt.
 
Re: Hopalongs ur 30.06.09

Flott innlegg! Veldig enig i det du skriver om Rolex ; sitter med de samme følelsene selv!
 
Re: Hopalongs ur 30.06.09

En sideeffekt ved å være klokkeinteressert, er at man lærer seg å planlegge dagen. Hvis jeg vet at jeg skal på dugnad i barnehagen rett etter jobb, tar jeg ikke på meg et ur med lærrem og plexiglass om morgenen. Tilsvarende lar jeg sportsurene ligge i skuffen om jeg skal bruke dagen i forretningsantrekk. (Ikke at noen bryr seg - jeg ser jevnlig uklanderlig antrukkede voksne menn som stiller opp i viktige møter med Bic-kulepenn og Timex på armen. Nok om det.) Tegner det å bli en varm dag, blir det ur med lenke på, osv.

Om sommeren er dagene heldigvis vanskelige å planlegge. Enten vil ungene på badetur, eller jeg må skru på den notorisk upålitelige italienske sykkelen min, eller fylle diesel på snekka, eller klippe plen, olje hagemøbler, plukke hundebæsj eller gjøre tusen andre mer eller mindre hyggelige uteting. Da er det godt å ha et ur som tåler det meste, og som jeg ikke trenger å være redd for:
P6290842.jpg

Seamasteren er solid i massevis, og trenger aldri legges igjen i skoene mens jeg bader. Den er det eneste uret jeg kan finne på dusje med (med forsiktig bruk av såpe og varmt vann), noe som er praktisk i lekeparker og tilsvarende steder man som småbarnsfar tvinges å besøke om sommeren. Den er relativt rimelig, og ser etter min mening bare bedre ut med litt riper og skraper. Når det er sagt, har jeg brukt den nokså intensivt hver eneste sommer i flere år (og også på jakt om høsten) uten at den har fått noe annet enn småskraper, så kvaliteten på metallet er det lite å si på.

Min Seamaster er midsize-versjonen på litt over 36 mm. Som nevnt foretrekker jeg ur som ikke er så store, men akkurat dette uret mener jeg faktisk ser bedre ut i full størrelse. Mitt ur får et litt komprimert inntrykk; det er som om skiven blir for liten for den massive kassen og lenken. Men den sitter langt bedre på armen min enn full-size-versjonen.

Når jeg oftest velger denne som "beater" om sommeren fremfor Exploreren, skyldes det to forhold: Bezelringen, som jeg bruker som timer av alt fra eggekoking og avtalepåminnelser til kjøretidsmåling, og datofunksjonen. I ferien mister jeg nemlig begrep om tid og dato, og trenger noe som kan minne meg om hvor på kalenderen vi er. Jeg kunne trengt en dag-funksjon også. Og en GPS, men da må jeg vel over på kvartsur.

Edit: Klokken er byttet bort - mer om det senere i tråden.
 
Re: Hopalongs ur 01.07.09

Flotte armbåndsur du har. Jeg har alltid likt IWC's pilotur. Noen komentarer i all vennskaplighet. :)

Du skriver at Mk XVI har dårligere urverk en Mk XV, begge klokkene bruker et lett ombygget ETA 2892-A2, hvis det er noen forskjell er det bare i dekoren og overflatebehandlingen. Er det noe annet som er forskjellig som jeg ikke har fått med meg?

IWC Mk XII brukte et IWC cal. 884 urverk som ble laget av JLC spesielt for IWC. IWC cal 884 er et forenklet JLC cal 889/2, udekorert, nikelbelagt og rotorlodd i messing istedet for 21k gull. JLC 889/2 regnes for å være et av de beste automatverkene som er laget, men er ikke like robust som et ETA 2892 eller Rolex urverk og er bedre egnet til en dressklokke en til en aktiv sportsklokke.

En modulchronograph er ikke nødvendigvis en billigløsning, du finner modulchronographer i alle prisklasser. AP har en modulechronograph basert på et JLC urverk. I de fleste tilfellene velges en modulechronograph pga av størrelsen, ETA 2894 er mindre både i diameter og høyde sammenlikenet med ETA 7750. Kelek caliber 10000/B40 urverket i min Breitling er verdens minste selvtrekkende mekaniske chronographverk.

JLC'en din er veldig flott på bilder, men har aldri sett Reveil modellen "live", mulig at den blir litt for tykk med både alarm og selvtrekkingsmekanisme. Jeg er selv en lykkelig eier av en JLC Master Grande Taille. Etter min mening, den perfekte klokken!
 
Re: Hopalongs ur 01.07.09

deBalzac skrev:
Flotte armbåndsur du har.
Takk :)


Du skriver at Mk XVI har dårligere urverk en Mk XV, begge klokkene bruker et lett ombygget ETA 2892-A2, hvis det er noen forskjell er det bare i dekoren og overflatebehandlingen. Er det noe annet som er forskjellig som jeg ikke har fått med meg?
Da XVI ble introdusert, leste jeg en anmeldelse som, foruten å sutre over urviserne og den etter sigende dårligere finishen, klaget over at IWC la mindre arbeid i ombyggingen av 2892-A2-verket enn de gjorde i XV`en. Formuleringen gikk på noe slikt som at mens verket til XV nærmest ble levert i sine enkelte bestanddeler som ble nøye gjennomgått og forbedret av IWC, var ombyggingen i XVI`en mer av kosmetisk art. (Nå husker jeg ikke om anmeldelsen var på nettet eller i et klokkeblad, men jeg skal lete litt når jeg kommer hjem.) Det var det jeg baserte min første oppfatning på. Hvorvidt det stemmer, vet jeg ingenting om. Kanhende var det bare surmaget "alt var bedre før"-klaging. Skal jeg dømme etter prestasjonene til min XVI er verket godt behandlet - jeg eier ingen mekaniske ur som er like presise.

IWC Mk XII brukte et IWC cal. 884 urverk som ble laget av JLC spesielt for IWC. IWC cal 884 er et forenklet JLC cal 889/2, udekorert, nikelbelagt og rotorlodd i messing istedet for 21k gull. JLC 889/2 regnes for å være et av de beste automatverkene som er laget, men er ikke like robust som et ETA 2892 eller Rolex urverk og er bedre egnet til en dressklokke en til en aktiv sportsklokke.

Det verket er hovedgrunnen til at jeg ønsker meg en XII. Det er mange som har kritisert at 884 tåler for lite, men for meg vil den uansett ikke bli brukt som et aktivt sportsur.

En modulchronograph er ikke nødvendigvis en billigløsning, du finner modulchronographer i alle prisklasser.
Enig. Det var upresist av meg.


JLC'en din er veldig flott på bilder, men har aldri sett Reveil modellen "live", mulig at den blir litt for tykk med både alarm og selvtrekkingsmekanisme. Jeg er selv en lykkelig eier av en JLC Master Grande Taille. Etter min mening, den perfekte klokken
Den blir litt tykk, eller høy. Baklokkets krumming bidrar også til at den på en måte balanserer på håndleddet.

En Grande Taille står langt oppe på min ønskeliste. Bilde?
 
Re: Hopalongs ur 01.07.09

deBalzac skrev:
Mk XII står også på min ønskeliste. Bilde av JLC'en og de andre klokkene mine finner du her:

viewtopic.php?f=3&t=435

Det var en flott samling, og enestående fotografier. Foruten JLC`en er jeg veldig svak for Minerva`en. Breitling er vanligvis både for store og for rotete for min smak, men din var pen.

Mens jeg studerte, ble klokkeinteressen stort sett holdt vedlike gjennom kjøp av gamle ur. Dette var før internett ble allemannseie, og jeg handlet stort sett på bruktmarkeder som Vestkanttorget eller tilsvarende steder. Jeg hadde også annonser i lokalavisen, og fikk mange godbiter på den måten. Jeg har mer enn èn gang opplevd folk som skiller seg av med nydelige mekaniske ur, med gode verk og flott patina, mens de på armen bærer en Casio. Jaja.

Perlen av mine gamle ur kjøpte jeg imidlertid av en som visste hva han hadde:
P6300858.jpg


Det er en Constellation i stål, med den vakre "Pie-Pan"-skiven og med et av Omegas egne 5-serie kronometerverk inni. (Antakelig et 564) Disse er gode eksempler på at Omega før kvartsrevolusjonen var blant de fremste urverkprodusenter.

Denne klokken er det solgt mange av, og de er ikke særlig vanskelige å få tak i for en overkommelig sum. Det spesielle med akkurat dette uret, er at det er "New old stock"; det har aldri vært brukt. Uret ble kjøpt inn til butikken til en urmaker på Vestlandet, ble ikke solgt, ble gjemt bort som avleggs på syttitallet og forble bortgjemt i en eske til urmakeren døde og uret ble solgt til han jeg kjøpte den av. Jeg var først svært skeptisk til hele historien, men når jeg ser på uret under lupe er det faktisk som nytt. Det er ikke merker etter bruk noe sted, lokket mangler ethvert tegn på å ha vært åpnet, og det er ikke polert. Den eneste ulempen er at uret er så pent at jeg ikke tør bruke det – det ligger fremdeles i den samme boksen det har tilbragt hele sin tilværelse og tas bare frem for å bli beundret en gang imellom.

P6300859.jpg
 
Re: Hopalongs ur 02.07.09

En utrolig flott pie-pan Constellation! Denne modellen er definitivt en av mine favoritter :)
 
Re: Hopalongs ur 02.07.09

En PC-fri ferie begynner i morgen, så dette blir siste ur på noen uker. Det er enda en "beater" og enda en mid-size: Tudor Submariner


P6290833.jpg



Tudor er et av Rolex-grunnlegger Hans Wildorfs mange registrerte varemerker, etablert like etter krigen og fungerte i mange år som Rolex rimeligere lillebror. Mens Rolex for en stor del har produsert sine egne verk, er Tudor for det meste innkjøpte verk i Rolex-produserte kasser. Tidligere var merkene ofte svært like, men for noen år siden endret man Tudor-modellene slik at de idag er distinkt forskjellige fra Rolex.

Tudor laget på 80- og 90-tallet Submarinere i tre herrestørrelser; Full-size (40mm), mid-size(37 mm), mini-sub (32mm) og en damestørrelse - lady-sub (26mm). Mitt ur er forsynt med et ETA 2824-verk, og er stemplet "Rolex Oyster" på baklokket. Senere modeller ble stemplet "Tudor". Tudor sluttet å produsere Sub`er engang tidlig i dette årtusen, og erstattet dem med Hydronaut.

Modellen ble levert med Oysterlenke, men mitt ur har en kjedelig utseende og skranglete lenke og er henger derfor vanligvis på en Nato-strap. Jeg har uten hell forsøkt å få tak i en brukt Oysterlenke.

Uret ble kjøpt nytt av meg og er i god stand. Det har noen skjønnhetsfeil som man nok ikke hadde sett på en Rolex, men det er slikt man må ha lupe for å se. Dessverre lot jeg en gang service gjennomføre hos en urmaker som viste seg å mangle kompetanse utover batteri- og remskift, og han presterte å lage noen stygge, dype skraper på baklokket. Antakelig har han forsøkt å åpne uret uten originalt Rolex-verktøy. Sukk.


God sommer, alle sammen!

Edit oktober 2011: Klokken er solgt.
 
Re: Hopalongs ur 03.07.09

Det er ikke ofte jeg faller for firkantede ur. Jeg hadde engang en Heuer Monaco som jeg aldri ble helt fortrolig med, og har noen gamle ur fra Movado, Omega og andre som sjelden ser dagslys.

En Reverso står høyt på ønskelisten. Inntil en slik kommer i hus, er dette det eneste firkantede uret som er på håndleddet innimellom:
P6290848.jpg



Det er en Girard-Perregaux Richeville. Det kan minne om dagens Vintage 1945-modeller, men dette har en enklere og (etter min mening) penere kasse. Hadde jeg vært en bedre fotograf kunne jeg fått frem de nydelige blåtonene i skiven. Skiven gjør at klokken går svært godt til blå skjorter, men ikke til så mye annet. Verket er GPs eget 3000.

Edit: Klokken er solgt
 
Re: Hopalongs ur 29.07.09

IWC er kanskje det urmerket jeg liker best. Dessverre er mange av mine favoritter for store for mine hyssinghåndledd, og klokkemoten har ikke akkurat utviklet seg til min fordel. Da jeg bestemte meg for å kjøpe en Fliegerkronograf, fantes tre modeller: En dobbelkronograf på dengang monstrøse 42 mm, en vanlig kronograf på 39mm og en slank variant på 36x10 mm. Idag hadde jeg neppe latt meg skremme av størrelsen på middelmodellen, men da kjøpte jeg den minste:

P6290834.jpg


Klokken er utstyrt med et meca-quartz-verk, JLC 631. Det er en uvanlig blanding av elektronikk og mekanikk - et kvartsverk med mekanisk kronograf. Dvs at mens sekundviseren hakker avgårde like uelegant som på ethvert annet kvartsur, flyter kronografviserne mykt og mekanisk over skiven. Dette verket tillot bygging av svært lave kronografer, og ble av IWC brukt i flere modeller - blant annet en Ingeniur med kronograf og alarm. Det er langt fra noe enkelt kvartsverk; med 25 steiner og mer enn 220 deler er det mer komplisert enn mange automatiske ur. Men siden de fleste IWC-kjøpere, inkludert meg selv, langt foretrekker mekaniske ur, lages vel ingen klokker idag med dette verket.

Det er av god IWC-kvalitet og er selvsagt svært nøyaktig. Ur med slike verk har ikke holdt seg særlig godt i pris, så det er mulig å gjøre gode bruktkjøp for den som kan leve med en kvartshoppende sekundviser.

Edit: Klokken er solgt.
 
Re: Hopalongs ur 29.07.09

Hopalong skrev:
IWC er kanskje det urmerket jeg liker best. Dessverre er mange av mine favoritter for store for mine hyssinghåndledd, og klokkemoten har ikke akkurat utviklet seg til min fordel. Da jeg bestemte meg for å kjøpe en Fliegerkronograf, fantes tre modeller: En dobbelkronograf på dengang monstrøse 42 mm, en vanlig kronograf på 39mm og en slank variant på 36x10 mm. Idag hadde jeg neppe latt meg skremme av størrelsen på middelmodellen, men da kjøpte jeg den minste:

P6290834.jpg


Klokken er utstyrt med et meca-quartz-verk, JLC 631. Det er en uvanlig blanding av elektronikk og mekanikk - et kvartsverk med mekanisk kronograf. Dvs at mens sekundviseren hakker avgårde like uelegant som på ethvert annet kvartsur, flyter kronografviserne mykt og mekanisk over skiven. Dette verket tillot bygging av svært lave kronografer, og ble av IWC brukt i flere modeller - blant annet en Ingeniur med kronograf og alarm. Det er langt fra noe enkelt kvartsverk; med 25 steiner og mer enn 220 deler er det mer komplisert enn mange automatiske ur. Men siden de fleste IWC-kjøpere, inkludert meg selv, langt foretrekker mekaniske ur, lages vel ingen klokker idag med dette verket.

Det er av god IWC-kvalitet og er selvsagt svært nøyaktig. Ur med slike verk har ikke holdt seg særlig godt i pris, så det er mulig å gjøre gode bruktkjøp for den som kan leve med en kvartshoppende sekundviser.

Du trenger ikke skamme deg over en IWC med JLC Meca Quartz, det er et veldig bra urverk. Jeg skulle gjerne hatt en Jaeger-LeCoultre Master Chronograph med det samme urverket. JLC 631 lages fortsatt og brukes bl.a. i JLC Master Compressor Chronograph Lady og basisverket uten modul brukes i quartzversjonene av JLC Reverso.

Seiko har også et quartz chronographverk med mekanisk chronographmodul.
 
Re: Hopalongs ur 29.07.09

Kjempe flott samling, Girard Perregaux'en med blå skive kan jeg ikke huske å ha sett før, nydelig. Veldig bra, morsomt og informativt skrevet, her lærte jeg masse. "Hyssinghåndledd" LOL
 
Re: Hopalongs ur 29.07.09

Enig med kameraten over; du skriver knakende godt og festlig Hopalong! Koser meg glugg når jeg leser dine tanker om klokkene dine :D Fortsett gjerne slik! :mrgreen:
 
Re: Hopalongs ur 29.07.09

Fantastisk godt skrevet og interessant tråd Hopalong, gleder meg til neste post :D Du har en meget flott samling
 
Re: Hopalongs ur 29.07.09

Takk for kommentarer :)

Det er mange eksempler på at designere og markedsførere i sin iver etter å treffe kjøpergrupper overkjører et merkenavns historie, ødelegger dets produkter og skitner til dets troverdighet. Noen ganger er det vellykket, rent økonomisk sett, som med Porsche Cayenne, og noen ganger er ender man opp med å støte fra seg de gamle kjøperne uten å finne nye, som med Høyre. Men pent er det ikke.

I klokkeverdenen er Minerva et grelt eksempel - det familiedrevne merket hadde laget underkjente og fantastisk flotte verk i årevis før det ble oppkjøpt av en italiener med svært tvilsomme forbindelser som nesten klart å kjøre det hele på dukken før han selv gikk overende i en av de mange italienske næringslivsskandalene og solgte til Montblanc. (Som, når sant skal sies, ser ut til å behandle navnet med mer respekt enn jeg hadde fryktet) Vi har også de mange merkenavnene under Swatch-paraplyen, som på godt og vondt er blitt del av en felles strategi for å treffe et helt marked, heller enn utvikler av eget sortiment. Men det tristeste eksempelet er Zenith.

Zenith er et av verdens eldste urmakerfirma, og produserte klokker av høy kvalitet for en relativt rimelig penge. Deres fantastiske El Primero-kronografverk tør være kjent for de fleste, men de hadde også andre verk som kunne konkurrere med de aller beste. Designmessig var urene pene, men ofte noe konservative. Kvaliteten på kassene var god, men finishen kanskje ikke helt på høyde med de store navnene. De kan heller ikke ha brukt særlig mye midler på markedsføring. Det, samt det faktum at de ikke kunne selges i USA fordi merkenavnet allerede var i bruk av en elektronikkprodusent, gjorde at merket ikke var veldig kjent internasjonalt. Da jeg ble kjent med Zenith på nittitallet, var det regnet som et betydelig underkjent urmerke, høyt skattet av klokkeinteresserte, men mer ukjent hos andre. En ny kronograf med El Primero-verk kostet dengang ikke mye mer enn en kronograf med et ETA-standardverk fra et Swatch-merke, men var kvalitetsmessig på høyde de største.

Rundt 2000 ble Zenith kjøpt opp av Mot Hennesy Luis Vitton (LVMH) som også eier Tag Heuer, Ebel og andre. En ung og ambisiøs mann ble ansatt som daglig leder for Zenith, og han gjorde virkelig mange endringer. Merket ble merket introdusert i USA, og prisene over hele verden ble øket med 40-50%. Det var egentlig ikke så rart, da merket åpenbart hadde vært underpriset lenge. Verre var det at produktsortimentet ble endret til det ugjenkjennelige. Jeg skal ikke bruke så mye tid på dette, dere kan se selv på firmaets hjemmesider (sjekk for eksempel Defy Extreme-serien, med Zero-G som det absolutte nullpunkt.) men det virker som man har overlatt designen til rappere og Øst-Europeiske oligarkfruer. Kolleksjonen er, med noen få unntak, en orgie i vulgær bling-bling og detaljåleri. Skivene er rotete og fulle av juggel, viserne knapt lesbare, knappene ofte konstruert for å synes og ikke brukes. Det er moteklokker, laget av moteskapere for moteløver. Det er en lidelse å se det overdesignede smykkeproduktet et Zenith-ur er idag, og vite at inni ligger et av verdens beste urverk til ingen nytte. Det verste er at de sikkert tjener en masse penger på griseriet, så noen endring er neppe å håpe på. Sukk. Nå må jeg ta medisinen min.

Nok om det. Min Zenith Prime med El Primero-verk er fra tiden før LVMH, er et av mine mest presise ur, er en glede å lytte til og er flott å se på, og har et originalt gjennomsiktig baklokk for riktig å nyte det innovative verket. En klassiker, særlig med tanke på hvordan dets etterfølgere ser ut.


P6300855.jpg


Edit: Ivar har kjøpt Zenithen. Jeg angrer fremdeles på det, men den får mer armtid nå enn da jeg eide den.