Hopalongs ur 05.09.14

Re: Hopalongs ur 29.07.09

Hopalong skrev:
Takk for nok et flott og lærerikt innlegg! Jeg lærer stadig noe nytt her....

Kunne du sagt noe (om du vet noe) om forbindelsen mellom Rolex og Zenith? De har vel brukt en del Zenith-verk, i alle fall i noe eldre Daytonaer?
 
Re: Hopalongs ur 04.08.09

Tidligere hadde alle kronografverk manuelt opptrekk. På slutten av sekstitallet begynte Zenith å utvikle en kronograf med automatikk. Det samme gjorde en gruppe bestående av Heuer, Breitling, Hamilton, Dubois-Depraz mfl. Begge verk ble presentert for publikum på Baselmessen i 1969. I sin markedsføring påstår Zenith at de var først -hvilket er grunnen til at verket heter El Primero, ("Det første")- men mange hevder at den omtalte gruppens kaliber 11 var noen måneder eller uker tidligere ute. For å komplisere det ytterligere, skal Seiko ha produsert en kronograf med automatisk opptrekk enda tidligere - men også i 1969. Det finnes mange artikler om dette skrevet av mennesker med veldig mye fritid.

Hvorom allting er, ble El Primero en stor suksess. Verket var svært presist, og med sine 36000 halvsvingninger tillot det kronografmåling av 1/10-dels sekund. Det ble etterhvert brukt av flere produsenter - i farten kan jeg komme på Ebel, Movado (som i en periode var eid av det samme selskapet som Zenith og laget mange bortimot identiske ur) Panerai, Daniel Roth osv.

Rolex hadde laget kronografer i mange år, men jeg tror aldri de var forsynt med egenproduserte verk (Rolexkjennere får eventuelt gi meg korreks på dette) I ethvert fall brukte man i Daytona i mange år et Valjoux-verk. Rundt 1990 ble dette erstattet med et modifisert El Primero-verk. Rolex nedjusterte blant annet farten til 28800. Hovedårsaken til dette var vel at man mente den høye farten gjorde El Primero-verket litt for ømfintlig og skadeutsatt for et sportsur, samt at det krevde tettere serviceintervaller. Muligens gjorde endringen også at service ble lettere å gjennomføre. Hvorvidt det var nødvendig for driftssikkerheten å nedjustere farten er det skrevet like mye om som temaet over, og av de samme menneskene.

Rolex brukte EL Primero-verket frem til det ble byttet ut med Rolex` nyutviklete kronografverk i år 2000. Grunnen til at man byttet var sikkert mange – selv om både fabrikk og kjøpere var fornøyde med verket, antar jeg det i begge grupper var et ønske om å lage alt selv. LVMHs oppkjøp av Zenith var nok en utløsende faktor. Under det nye eierskapet blir verket ikke solgt til merker utenom LVMH.

For den som drømmer om en Daytona med EP-verk, men ikke ønsker å betale det de koster på bruktmarkedet, kan man lete etter en brukt Zenith De Luca. Uret likner veldig på Daytona, med bortimot identisk kasse, lenke, visere osv, men har dato kl 4 og et ikke-nedjustert EP-verk. Jeg så en slik på i en brukthandel i Tyskland for mange år siden, men lot være å kjøpe fordi jeg trodde det var en ”frankenwatch”. Nå vet jeg bedre, og angrer.

Forøvrig finnes mange varianter av El Primero-verket. Mitt har manuelt opptrekk, og fortjener vel dermed strengt tatt ikke benevnelsen ”det første”. Jeg vet ikke om Zenith er i ferd med å utvikle et større verk for å passe i dagens gigantiske kasser. Jeg så en Zenith på 45-46 mm med gjennomsiktig baklokk, og det var nesten komisk å se den relativt lille rotoren inni det store huset. Verket er sentrert med avstandsstykker (som man ikke kan se fordi baklokket kun er gjennomsiktig over verket) og minner om en luftkjølt Porsche-motor under panseret på en Hummer.
 
Re: Hopalongs ur 04.08.09

Dette har raskt blitt favoritt-tråden min her på forumet :D Fortsett med dette, Hopalong!
 
Re: Hopalongs ur 04.08.09

Anders skrev:
Dette har raskt blitt favoritt-tråden min her på forumet :D Fortsett med dette, Hopalong!
Enig! Her lærer man mye, og får lite gjort på jobb......
 
Re: Hopalongs ur 04.08.09

Det er ikke meningen å ødelegge arbeidsdagen for noen :) . Her er det fremdeles lett feriemodus, så jeg kan somle rundt på nettet med god samvittighet. PÅ watchuseeks gamle bildeforum kom jeg over en mengde fine bilder av gamle Zenither. Jeg har ikke lykkes i å linke direkte til dem, men siden er her: http://anyboard.net/rec/WUS/index.html Der er bl.a bilde av tre flotte DeLuca-ur. Legg merke til kronografknappene - på de første modellene var det ikke skruknapper.


Det er sikkert noen her inne som liker Zeniths nye kolleksjon og lurer på hvorfor jeg er så negativ til dem. Det har jeg tenkt på selv også. Tross alt er det gode verk og noen av urene er fremdeles ikke så verst. Det finnes mange produsenter av smykkeur der ute, som lager enda verre ting enn Zenith. Og man kan nok med tyngde argumentere for at Zenith kunne ha vært helt borte uten LVMHs oppkjøp. Når turtelleren min likevel går inn på det røde området når jeg tenker på Zenith, er det først og fremst fordi det var potensiale for så mye mer. Med merkets historie og enestående produkter kombinert med LVMHs ressurser og markedsføringskunnskaper kunne man ha utviklet Zenith til et merke å regne med helt i toppen. Istedet har man valgt å bruke fordums storhet til å selge produkter av en helt annen type.

Kontrasten er stor til hva Richemont (?) har fått til med Officine Panerai - et merke som få hadde hørt om er på få år forvandlet til en stor suksess ved å bygge videre på grunntankene og historien.
 
Re: Hopalongs ur 04.08.09

Jeg bøyer meg i støvet for dine kunnskaper Hopalong.
Når det gjelder Zenith sitt nye utseende er jeg enig i at det ser forferdelig ut,
spesielt den nye Zero-G som du nevner. De litt mer klassiske modellene er jo
designmessig betydelig bedre, men jeg liker ikke hullene de har laget skiven.
Personlig foretrekker jeg å kunne se urverket gjennom baklokket, og ferdig med det.

Hvorfor regnes El Primero som et fantastisk verk? Forstått det slik at verket hadde
store problemer i starten med det høye svingetallet (oljeproblemer). Og vil ikke et
svingetall på 36000 føre til raskere slitasje på verket enn det normale 28800 selv i
dag?

Hva skjedde egentlig med Heuer/Breitling/Buren osv. konstruksjonen? Mener å huske
at det var en modul-kronograf, og har lest et sted at den var et mareritt å ta service
på. Hvor lenge ble dette verket produsert? Og ble det regnet som et dårlig urverk?
 
Re: Hopalongs ur 04.08.09

HerrUr skrev:
Jeg bøyer meg i støvet for dine kunnskaper Hopalong.
Takk for det, men min kjennskap til disse temaene er nokså overfladisk. Om du leser litt rundt på forskjellige klokkefora vil du finne mange spennede poster som går mye mer i dybden enn det jeg med mine begrensede kunnskaper er i stand til.

Hvorfor regnes El Primero som et fantastisk verk? Forstått det slik at verket hadde
store problemer i starten med det høye svingetallet (oljeproblemer). Og vil ikke et
svingetall på 36000 føre til raskere slitasje på verket enn det normale 28800 selv i
dag?

Svingetallet gjør det som nevnt mulig å måle tidels sekunder. Det er vel et teoretisk mer enn praktisk poeng sålenge det opereres med menneskelige fingre. Svingetallet gir også sekundmåleren en nydelig, glidende gange. Det gjør det mulig å bygge svært lave automatiske kronografer. Det har dessuten vist seg å være svært presist, og mer holdbart enn mange først trodde. Selvsagt vil høyere svingetall føre til noe mer slitasje, men jeg mener de anbefalte serviceintervallene ikke avviker fra andre ur.

Hva skjedde egentlig med Heuer/Breitling/Buren osv. konstruksjonen? Mener å huske
at det var en modul-kronograf, og har lest et sted at den var et mareritt å ta service
på. Hvor lenge ble dette verket produsert? Og ble det regnet som et dårlig urverk

Kaliber 11 bygget på Burens mikrorotorverk, med en kronografmodul oppå – eller faktisk under. (Hvis du åpner et slikt verk kan man ikke se rotoren) For at delene skulle passe sammen måtte urdelen vris, og kronen på verket er derfor på venstre side. Opptrekket i kaliber 11 var ikke godt nok, og det ble etter kort tid erstattet av kaliber 12. Dette verket, som hadde noe høyere svingetall, var sammen med sine avleggere 14 og 15 i produksjon i en årrekke. Verkene var ikke dårlige, men det har vel vist seg at mikrorotoropptrekket er litt for svakt, og Heuer gikk etterhvert over til Valjoux-verk. Om det skjedde før eller etter TAG kjøpte dem på åttitallet, vet jeg ikke.

Jeg vet heller ikke noe om Breitling og de andre partnernes bruk av disse verkene.
 
Re: Hopalongs ur 04.08.09

Det er en af de flotteste præsentationer af en flot ursamling jeg har set. Bravo!

Ursamlingen har både rød tråd og præsenterer mange af de allerbedste mærker på markedet - og som har skrevet urhistotien. Hvilket du jo også flot dokumenterer i tråden.

Din Omega Dynamic har cal Omega 1138 - og er en herlig repræsentant i samlingen. Det er et ur man bliver glad af at bære!

Tak for flotte billeder, urhistorie, personlig vinkel og gode input!

... og når du skal af med dit Pie Pan, må du endelig sige til! :D

vh BaunDK
 
Re: Hopalongs ur 04.08.09

Slutter meg lett til Anders her; dette er blitt min favorittside også - du har en strålende komibinasjon av genuin klokkeinteresse, skriveferdigheter og noen flotte ur å vise frem! Nyydelig :D
 
Re: Hopalongs ur 04.08.09

Flott tråd og utrolig mye god informasjon Hopalong :)

Har en pause fra solen her... temmelig hett i hagen, kjekt å leske seg med en Cola mens man leser litt på Tidssonen.


Forresten får jeg opp en "Fraud warning" fra Operas phishingfilter når jeg forsøker å gå inn på linken til den gamle tråden om Zenith på WUS-mirroret!
 
Re: Hopalongs ur 04.08.09

Anders skrev:
I denne tråden er det endel bilder av kaliber 11/12, HerrUr ...
Takk Anders, flott urverk å se til, gjorde seg med glass-baklokk.
For syns skyld var det egentlig en fin ting at rotoren "mangler".
 
Re: Hopalongs ur 04.08.09

BaunDK skrev:
... og når du skal af med dit Pie Pan, må du endelig sige til! :D

:) Den passer nok bedre i din flotte samling enn i min, men jeg tror ikke den er til salgs. Dukker det opp et interessant bytte, så kanskje..

Klokkeprodusentenes kataloger pleier å bli mer spennende jo lenger bak man kommer. Urene som virkelig trigger havelysten, fulle av komplikasjoner og fantastisk håndtverk, presenteres ofte på de siste sidene. Slik er det, for min del, ikke med Rolex-katalogen. I mine øyne er Rolex kanskje den fremste produsent av solide bruksur, ur hvor designen følger funksjonen, og hvor man kan være sikker på at både kasse og verk tåler det meste man kan finne på å utsette dem for. Å pynte et slikt ur har jeg ikke sans for, så de dyre Rolexene appellerer stort sett ikke til meg. Skulle jeg bruke 100 000 på et armbåndsur, måtte det vært betaling for komplikasjoner og enestående verk, ikke for gull eller edelstener.

Helt fremme i Rolexkatalogen har man i årevis funnet Air-King. Modellen ble introdusert etter krigen sammen med søstermodellene Air Lion, Air Tiger m.fl, og fikk sitt navn inspirert av britiske jagerflyvere som angivelig foretrakk Rolex. De andre "Air"-modellene forsvant på femtitallet etter sviktende salg, mens Air-King fremdeles er i produksjon. Opprinnelig hadde den manuelt verk, men fikk etterhvert automatisk opptrekk. Verkene ofte var de samme som i Rolex` andre modeller uten dato, men ble i likhet med blant annet Submariner uten dato ikke sendt til COSC for kronometersertifisering. På urskiven står derfor kun ”Precision”, ikke ”Superlative Chronometer”. Hvorvidt det forsvarer prisforskjellen mellom Air-King og den utseendemessig svært like Explorer er en diskusjon for seg. Man kan vel si at med 3-6-9-konfigurert skive er Air-King med sine 34 mm Explorerens litt unnselige lillebror.

P1000015.jpg

Mitt ur er fra tidlig nittitall og har 3000-verk. I 2001 ble Air-King oppgradert til 3130, og fra 2007 har Rolex kronometersertifisert alle Air-King – etter over femti år uten. Air-King er en av Rolex lengstlevende modeller og er solgt i enormt mange eksemplarer. Som det billigste herreuret har det vel aldri fått den store statusen hos samlere, og er stort sett rimelige å få tak i brukt.

Jeg kjøpte uret til kona i år 2001. Jeg fant det på en klokkemesse i Tyskland; det var uten papirer, temmelig velbrukt og relativt billig. Hun trengte et solid bruksur, og slik ble det behandlet. Hun har løpt maraton, skiftet bleier, jobbet i hagen, båret stein, badet og alt mulig annet med Air-King`en på hånden. Lenken er skranglete, glasset har noen hakk på siden og kassen har mange riper, men verket tikker like sorgløst avgårde (godt innenfor kronometerstandard) og skiven skinner i dypt blått like fint som da den var ny. Etter at hun fikk en ny mid-size i fjor, er det stort sett jeg som bruker uret. For meg representerer Air-King selve essensen av hva Rolex er. Det oser brukskvalitet av det underkjente lille uret. Mer klokke for pengene skal man lete lenge etter.

IMG_0821.jpg
 
Re: Hopalongs ur 04.08.09

Hopalong skrev:
BaunDK skrev:
... og når du skal af med dit Pie Pan, må du endelig sige til! :D

:) Den passer nok bedre i din flotte samling enn i min, men jeg tror ikke den er til salgs. Dukker det opp et interessant bytte, så kanskje..

Bytte - du kan få denne:


196827962808166027OmegaSeamaster-3.jpg


vh Baun
 
Re: Hopalongs ur 14.08.09

BaunDK skrev:
Bytte - du kan få denne:

Flott ur, men jeg tror jeg beholder Connien. :)

Her en noen vintage-ur i varierende stand:

P8151210.jpg


Øverste rekke fra venstre: Omega Seamaster, Omega Seamaster, Omega Seamaster 30, Buren Waterman, Superius 14k kronograf
2. rekke: Longines 14k, IWC kaliber 89, Tissot "Tissonic" med stemmegaffelverk, Omega Genève 14k, Heuer triple kalender med hammerautomatikk
3. rekke: Movado 18k, LEA kronograf 18k, Bucherer alarmklokke, Gruen Veri-thin, Omega Genève automatikk 14k
Nederste rekke: Hanhart stoppeklokke, Omega Seamaster Cosmic med helt bakstykke, Tissot Seastar Visodate, Rolex Oyster, Longines Sport Chief, Longines Flagship
 
Re: Hopalongs ur 15.08.09

Av alle ur jeg har solgt og senere angret på, er det ingen som plager meg mer enn at jeg solgte min 1969-modell Speedmaster Professional. Klokken hadde hatt en eier, var i god stand, og jeg var godt kjent med urmakeren som opprinnelig hadde solgt den og senere tatt alle servicer. Jeg er idag ikke i stand til å gjenskape tankerekken som førte til at salg fremsto som en fornuftig konklusjon, men jeg er ikke i tvil om at det må ha vært logiske brister på flere punkter. Huff.

At jeg har en Speedmaster reduced (ref 3510.50) gir en viss trøst. I det minste minner den om en klassisk speedy, selv om den på mange måter er ganske forskjellig. For den første er den betydelig mindre enn originalen. (Produsenten opplyser at størrelsen er 35,5mm, men jeg måler den noe større - rundt 37mm.) Videre har den automatisk opptrekk. Verket er et omegafisert ETA 2890-A2 med kronografmodul oppå. Som nevnt tidligere i tråden fører det bl.a. til at kronografknappene ikke på linje med kronen, noe som kun har kosmetisk betydning men som jeg lar meg irritere av. Verket har gått problemfritt og presist nok i flere år, men jeg ville nok foretrukket et 861, 321 e.l. med manuell opptrekk.

En som er vant til Professional-skiven vil se at min på min klokke har sekundviser og halvtimeteller byttet plass. Ellers er skiven ganske lik, men den reduserte størrelsen og de ekstra tallene ved hvert femsekundsintervall gir min et trangere utseende. Uret har et flott, men ripeutsatt plexiglass slik som originalen. Min versjon er ikke lenger i produksjon, men er erstattet med et tilsvarende ur med safirglass og en skive som likner mer på Professional - 3539.50


Nyttbilde.jpg


Edit: Klokken er solgt.
 
Re: Hopalongs ur 04.09.09

Jeg har alltid trodd det var Lemania-verk i reduced-versjonen også. Siden sub-dialene er trukket helt ut mot sidene så tok jeg det for gitt. Men der tok jeg altså feil.

Betyr det at kassen på reduced-modellen er for liten til å huse Lemania-verket som sitter i den vanlige måneklokken?

ETA 2890-A2 var også ukjent for meg. Er dette da et lite verk i størrelse beregnet på dameur og ellers klokker for menn med hyssinghåndledd ;) ? Har jo hørt om de vanlige ETA 2892, 2836, 2824, men aldri 2890.
 
Re: Hopalongs ur 04.09.09

HerrUr skrev:
Jeg har alltid trodd det var Lemania-verk i reduced-versjonen også. Siden sub-dialene er trukket helt ut mot sidene så tok jeg det for gitt. Men der tok jeg altså feil.

Betyr det at kassen på reduced-modellen er for liten til å huse Lemania-verket som sitter i den vanlige måneklokken?

ETA 2890-A2 var også ukjent for meg. Er dette da et lite verk i størrelse beregnet på dameur og ellers klokker for menn med hyssinghåndledd ;) ? Har jo hørt om de vanlige ETA 2892, 2836, 2824, men aldri 2890.

2892-A2 er en noe forbedret versjon av 2890-A2. 2890-A2 er litt større enn sin etterkommer, og er basis for Omegas 1143-verk. Nyere modeller av mitt ur har 2892-A2.

Grunnen til at man har valgt dette verket er vel antakelig lavere kostnader, eller at man ville tilby en modell med automatisk opptrekk - i tillegg til å lage et ur for menn med pikespeiderunderarmer. :)
 
Re: Hopalongs ur 04.09.09

De fleste ting jeg omgir med meg har langt flere funksjoner enn min begrensede forstand er i stand til å gjøre bruk av. Mobiltelefonen er full av kryptiske menyvalg, (SAP-innstillinger? RSS Hub? Streamingmedier? Hvor var det nå jeg lagret lillebrors telefonnummer?) DVD-spilleren kan, hvis jeg har forstått den 150 sider tykke bruksanvisningen riktig, ta opp og vise fjernsynsprogrammer som ikke enda er innspilt, kameraet har evne til å ta bilder som som ikke engang jeg klarer å ødelegge helt, og selv min forholdsvis enkle datamaskin er til mitt bruk som å bruke en Ferrari som handlevogn.

I tillegg har tingene en mengde funksjoner som er mer resultat av ingeniørers og markedsføreres behov for å rettferdiggjøre egen lønn enn av forbrukernes faktiske ønsker. Var det virkelig noen som etterspurte vindusviskere med regnsensor? Vil vi egentlig ha sjåfører som ikke selv skjønner når det er på tide å starte vindusviskerne?

Slik er det ikke med klokkene mine. Stort sett. De fleste funksjonene er både praktiske og stadig i bruk. Spesielt er jeg begeistret for kronografer, men også roterende bezelringer og selvsagt dato er fornuftige tillegg til primærfunksjonen. Vanntetthet er en stor fordel, selv om 300 meter er litt i overkant av mitt behov, og forlengelsesmulighet på lenken brukes en sjelden gang. De eneste funksjonene jeg aldri har hatt bruk for er heliumventil og tachymeterskala. Det første fordi mine sjeldne dykkerturer ikke gå lenger ned enn rundt 30 meter, de andre fordi jeg aldri har hatt mulighet eller behov for å måle fart på en gitt strekning.

Muligheten til å lese av tid i to tidssoner samtidig kan være praktisk på reiser. Den enkleste måten å gjøre dette på er med en vanlig roterende bezel, men noen ur har dette som egen funksjon. Både Omega og Rolex har for eksempel GMT-varianter med 24-timersviser. En annen variant, som finnes bl.a hos IWC og Girard-Perregaux, har 24-timersskive i stedet for viser. Slik som denne:


P9071413.jpg




Min klokke heter Spitfire UTC. Denne modellen erstattet i 2006 IWCs tidligere UTC, som hadde 24-timerskiven over midten men ellers var ganske lik. Diameteren er den samme som Mark XVI`en på side 1 i denne tråden, men UTC-modulen gjør klokken litt høyere. Verket er også her et svært modifisert ETA-verk, men modulen er fabrikkens egen.

Uret holder, som alle IWC`er, høy kvalitet. Mitt bilde yter ikke skiven rettferdighet – den er meget pen med sin lysskiftende sølvfarge, svært klare tall og den røffe, upolerte midtsirkelen. Tallene er lumefylt og lyser svært godt i mørket. Kassen er ellers antimagnetisk og vanntett til 60 meter.

UTC er en forkortelse for Universal Time Coordinated, et uttrykk som allerede i 1972 erstattet GMT (Greenwich Mean Time) som betegnelse for tidssone 0. UTC-funksjonen virker slik at timeviseren kan flyttes uavhengig av minuttviseren. Flyttingen går i entimesintervaller, slik at man enkelt kan stille klokken frem og tilbake når tidssoner krysses. 24-timersskiven påvirkes ikke av dette, og vil dermed fortsatt vise hjemmetid. Datovisningen følger timeviseren.

Klokker med roterende bezel i tillegg, som Rolex GMT-master og Omega Seamaster GMT, har det fortrinn at de kan vi tre tidssoner på en gang. Den muligheten har ikke IWCen, men til gjengjeld er den etter min mening penere enn sine konkurrenter, med sin lavmælte IWC-eleganse og klassiske uttrykk.

Edit oktober 11: Solgt, med tungt hjerte.