- Medlem
- 24. april 2013
- Innlegg
- 395
Hopalongs ur 05.09.14
- Trådstarter Hopalong
- Opprettet
Tiden går, men denne tråden står. På tross av planer om løpende oppdatering blir det istedet et resymé over klokkeåret 2014 - sålangt. Det er aller mest en historie om et vaklevorent og lite lærenemt sinn.
For det første er fødselsår-Speedmasteren solgt. Jeg har nå konkludert, ihvertfall foreløpig, med at Speedmastere er fantastiske, ikoniske ur som bør finnes i enhver seriøs klokkesamling, men at de i min boks nesten alltid blir valgt vekk når dagens klokke skal på armen. Jeg vet ikke hvorfor det er slik , men klokkesamling er i utgangspunktet en lidenskapsstyrt beskjeftigelse, og Speedyen gir meg ikke så mye glede som endel andre ur. Om en stund får jeg kanskje hug til å prøve enda en gang, og jeg ber eventuelle selgere av Speedmastere her på forumet til å ignorere eventuelle forespørsler herfra. På forhånd takk.
Exploreren fra side 1 i denne tråden er også borte. Explorer 1 er ett av de mest versatile ur jeg vet om. Den er mer enn sporty nok for alt man vil utsette en mekanisk klokke for, og selskapelig nok til å kunne bæres til dress. Skulle jeg hatt ett eneste ur, ville det vært en Explorer 1. Men jeg har ikke ett eneste ur, jeg har flere som hver for seg passer bedre til de forskjellige anledninger jeg ellers ville brukt Exploreren. Førsteverdensproblem, jeg vet, men det førte ihvertfall til at den ikke ble brukt, og dermed solgt.
Jeg har også solgt begge Blancpain`ene. Å selge FF`en satt veldig, veldig langt inne, for det er uten tvil det peneste, sjeldneste og mest vellagde uret jeg noengang har eid. Men klokkesamling er som sex: Kvantitet er viktigere enn kvalitet, og FF`en kunne finansiere flere andre ur jeg var interessert i. Både den og Air Commanden ble solgt til hyggelige forummedlemmer, så jeg får i det minste sett dem på bilder.
De som har lest denne tråden fra begynnelsen tenker kanskje at nå har tullingen blåst enda mer penger på skranglete gamle Rolexer som for normale mennesker ser like ut som de han har fra tidligere, men der tar de feil. Jeg har nemlig kjøpt en ny Rolex. Eller, ihvertfall nyere. Den har safirglass og allting.
Det er en Datejust Turn-o-graph; Rolex´litt merkelige forsøk på å gjøre Datejusten mer sportslig. Modellen kom på femtitallet som en slags forløper til merkets øvrige sportsur, forsvant på sekstitallet, men ble reintrodusert rundt 2003. Den er i størrelse og av utseende som en vanlig Datejust, men med den røde sekundviseren, datohjulet og skriften på skiven, får den et ganske annet uttrykk enn disse. I tillegg har den vridbar bezel med markeringer, en funksjon jeg bruker hele tiden. Skiven er nydelig dyp blå og gjør sammen med den blanke bezelen og de polerte lenkeleddene at klokken fremstår nokså jålete, uten at den vipper over. Jeg har alltid likt denne modellen, men det var det ikke mange nok andre som gjorde. Turn-o-graph er ute av produksjon, og forhåpentligvis ble det solgt så få av dem at den kan sikre pensjonen min.
Som delbytte for FF kom en klokke jeg har vurdert mange ganger: AP Royal Oak 15300. Om den ikke er fullt så ikonisk som den litt smalere fetteren 15202, er det likefullt en av de mest innflytelsesrike, gjenkjennbare og originale klokkedesign som finnes. AP har etterhvert utviklet noen versjoner av Royal Oak som ikke faller i min smak, for å si det forsiktig, men 15300 er mer evolusjon enn revolusjon av den originale Jumboen. Finishen er superb, det er ikke andre ord som passer. Alt fra mønsteret på skiven, de børstede metalloverflatene, den ekstremt vellagde lenken og det nydelige verket man har innsyn til fra baksiden, oser av håndverk og kvalitet. Den lange flate kassen gjør at klokken bærer større enn de 39mm skulle tilsi, men lenkens runding gjør at mine puselanker kan bruke den likevel. Det er en virkelig flott klokke. Men, med skam å melde, foreløpig gir den meg samme følelsen som jeg kan få av å se rosemaling: Imponert av arbeidet, kvaliteten og håndverket, men det tar liksom ikke helt av likevel. Jeg har bestemt meg for å gi den en stund til, i fall den vokser på meg. Dessuten har jeg lovet meg selv at boksen skal være ihvertfall litt variert, og da er dette praktstykket en god kandidat.
Dagens min-båt-er-så-liten-og-havet-så-stort-bilde:
Sa jeg dere skulle slippe å lese om flere gamle Rolexer? Mohahaha. I den etterhvert lange rekken av varianter over Submarinertemaet er det fortsatt mange hull (vel), og ett av dem har vært Rolex virkelige når-du-mener-alvor-dykkerur: Seadwelleren. Det hullet er nå fylt med denne skjønnheten:
Seadweller ble utviklet på sekstitallet i samarbeid med dykkerfirmaet Comex, som trengte et dykkerur for profesjonelle. Som kjent finnes det varianter med Comex på skiven, og andre med rød skrift, og begge deler er blant de høyest prisede av vintage Rolex. Varianten med hvit skrift, "Great White" er mer overkommelig. Sponon hadde en pen slik til salgs for noen år siden, og det er dype søkk i soveromsveggen min der jeg har pleid å dunke hodet mitt hver gang jeg har tenkt på at jeg ikke slo til på den. Da det i sommer dukket opp en annen pen hvit 1665 slo jeg til for ikke å miste enda flere hardt tiltrengte hjerneceller.
Klokken er solgt i Norge, har pen patina på skiven, lite korrosjon på viserne og kasse som ikke har vært polert altfor mye. Den perleløse bezelen har utviklet en flott, matt, gråsort farge. Seadwelleren er på grunn av heliumventilen og dybderatingen endel tykkere enn Submariner fra samme tidsrom, men skiven føles ørlite grann mindre. Submariner og Seadweller kan sammenliknes med eneggede tvillinger: De ser nesten helt like ut, men de små forskjellene er likevel synbare og følbare. Denne sammenlikningen baserer seg dessverre ikke på førstehåndskunnskap.
Og tilslutt: Ved siden av Seadwellersøkket i veggen er et like stort som refererer seg til GMT-Masteren fra side 17 . Det er helt uforståelig for meg at jeg solgte den; samler man Rolex sportsur kommer man ikke utenom GMT, og akkurat den varianten er etter min oppfatning den beste blanding av vintage og nytt. Jeg har sendt tiggende PMer til kjøperen omtrent siden jeg solgte den, og tilslutt ga han etter for sutringen og lot meg kjøpe den tilbake. Og her blir den.
For det første er fødselsår-Speedmasteren solgt. Jeg har nå konkludert, ihvertfall foreløpig, med at Speedmastere er fantastiske, ikoniske ur som bør finnes i enhver seriøs klokkesamling, men at de i min boks nesten alltid blir valgt vekk når dagens klokke skal på armen. Jeg vet ikke hvorfor det er slik , men klokkesamling er i utgangspunktet en lidenskapsstyrt beskjeftigelse, og Speedyen gir meg ikke så mye glede som endel andre ur. Om en stund får jeg kanskje hug til å prøve enda en gang, og jeg ber eventuelle selgere av Speedmastere her på forumet til å ignorere eventuelle forespørsler herfra. På forhånd takk.
Exploreren fra side 1 i denne tråden er også borte. Explorer 1 er ett av de mest versatile ur jeg vet om. Den er mer enn sporty nok for alt man vil utsette en mekanisk klokke for, og selskapelig nok til å kunne bæres til dress. Skulle jeg hatt ett eneste ur, ville det vært en Explorer 1. Men jeg har ikke ett eneste ur, jeg har flere som hver for seg passer bedre til de forskjellige anledninger jeg ellers ville brukt Exploreren. Førsteverdensproblem, jeg vet, men det førte ihvertfall til at den ikke ble brukt, og dermed solgt.
Jeg har også solgt begge Blancpain`ene. Å selge FF`en satt veldig, veldig langt inne, for det er uten tvil det peneste, sjeldneste og mest vellagde uret jeg noengang har eid. Men klokkesamling er som sex: Kvantitet er viktigere enn kvalitet, og FF`en kunne finansiere flere andre ur jeg var interessert i. Både den og Air Commanden ble solgt til hyggelige forummedlemmer, så jeg får i det minste sett dem på bilder.
De som har lest denne tråden fra begynnelsen tenker kanskje at nå har tullingen blåst enda mer penger på skranglete gamle Rolexer som for normale mennesker ser like ut som de han har fra tidligere, men der tar de feil. Jeg har nemlig kjøpt en ny Rolex. Eller, ihvertfall nyere. Den har safirglass og allting.
Det er en Datejust Turn-o-graph; Rolex´litt merkelige forsøk på å gjøre Datejusten mer sportslig. Modellen kom på femtitallet som en slags forløper til merkets øvrige sportsur, forsvant på sekstitallet, men ble reintrodusert rundt 2003. Den er i størrelse og av utseende som en vanlig Datejust, men med den røde sekundviseren, datohjulet og skriften på skiven, får den et ganske annet uttrykk enn disse. I tillegg har den vridbar bezel med markeringer, en funksjon jeg bruker hele tiden. Skiven er nydelig dyp blå og gjør sammen med den blanke bezelen og de polerte lenkeleddene at klokken fremstår nokså jålete, uten at den vipper over. Jeg har alltid likt denne modellen, men det var det ikke mange nok andre som gjorde. Turn-o-graph er ute av produksjon, og forhåpentligvis ble det solgt så få av dem at den kan sikre pensjonen min.
Som delbytte for FF kom en klokke jeg har vurdert mange ganger: AP Royal Oak 15300. Om den ikke er fullt så ikonisk som den litt smalere fetteren 15202, er det likefullt en av de mest innflytelsesrike, gjenkjennbare og originale klokkedesign som finnes. AP har etterhvert utviklet noen versjoner av Royal Oak som ikke faller i min smak, for å si det forsiktig, men 15300 er mer evolusjon enn revolusjon av den originale Jumboen. Finishen er superb, det er ikke andre ord som passer. Alt fra mønsteret på skiven, de børstede metalloverflatene, den ekstremt vellagde lenken og det nydelige verket man har innsyn til fra baksiden, oser av håndverk og kvalitet. Den lange flate kassen gjør at klokken bærer større enn de 39mm skulle tilsi, men lenkens runding gjør at mine puselanker kan bruke den likevel. Det er en virkelig flott klokke. Men, med skam å melde, foreløpig gir den meg samme følelsen som jeg kan få av å se rosemaling: Imponert av arbeidet, kvaliteten og håndverket, men det tar liksom ikke helt av likevel. Jeg har bestemt meg for å gi den en stund til, i fall den vokser på meg. Dessuten har jeg lovet meg selv at boksen skal være ihvertfall litt variert, og da er dette praktstykket en god kandidat.
Dagens min-båt-er-så-liten-og-havet-så-stort-bilde:
Sa jeg dere skulle slippe å lese om flere gamle Rolexer? Mohahaha. I den etterhvert lange rekken av varianter over Submarinertemaet er det fortsatt mange hull (vel), og ett av dem har vært Rolex virkelige når-du-mener-alvor-dykkerur: Seadwelleren. Det hullet er nå fylt med denne skjønnheten:
Seadweller ble utviklet på sekstitallet i samarbeid med dykkerfirmaet Comex, som trengte et dykkerur for profesjonelle. Som kjent finnes det varianter med Comex på skiven, og andre med rød skrift, og begge deler er blant de høyest prisede av vintage Rolex. Varianten med hvit skrift, "Great White" er mer overkommelig. Sponon hadde en pen slik til salgs for noen år siden, og det er dype søkk i soveromsveggen min der jeg har pleid å dunke hodet mitt hver gang jeg har tenkt på at jeg ikke slo til på den. Da det i sommer dukket opp en annen pen hvit 1665 slo jeg til for ikke å miste enda flere hardt tiltrengte hjerneceller.
Klokken er solgt i Norge, har pen patina på skiven, lite korrosjon på viserne og kasse som ikke har vært polert altfor mye. Den perleløse bezelen har utviklet en flott, matt, gråsort farge. Seadwelleren er på grunn av heliumventilen og dybderatingen endel tykkere enn Submariner fra samme tidsrom, men skiven føles ørlite grann mindre. Submariner og Seadweller kan sammenliknes med eneggede tvillinger: De ser nesten helt like ut, men de små forskjellene er likevel synbare og følbare. Denne sammenlikningen baserer seg dessverre ikke på førstehåndskunnskap.
Og tilslutt: Ved siden av Seadwellersøkket i veggen er et like stort som refererer seg til GMT-Masteren fra side 17 . Det er helt uforståelig for meg at jeg solgte den; samler man Rolex sportsur kommer man ikke utenom GMT, og akkurat den varianten er etter min oppfatning den beste blanding av vintage og nytt. Jeg har sendt tiggende PMer til kjøperen omtrent siden jeg solgte den, og tilslutt ga han etter for sutringen og lot meg kjøpe den tilbake. Og her blir den.
Redigert:
Nydelig @Hopalong. Seadweller great white er for meg, blant disse det mest pulsøkende tilskuddet. Håper gropen i gipsveggen er dypt nok til at sjangsene for at du plutselig skal selge denne er tilstedet. Isåfall kan du jo gi et lite vink... (Selvom jeg trolig ikke har nok tall i nettbanken til å kunne gjennomføre).
Redigert av en moderator:
- Medlem
- 24. april 2013
- Innlegg
- 395
Og når klokkekontoen til @Entropy ikke strekker til så kan du fyre av en PM til meg. Dog får du nok samme svaret
Redigert av en moderator:
- Medlem
- 27. jan. 2012
- Innlegg
- 408
Gratulerer med nytt! Jeg har hatt et hemmelig "crush" på de "nye" Turn-o-graphene lenge. Håper det kommer jevnlige bilder av den på forumet. Om de andre urene, er det ikke annet å si en nam nam...
Callahan
Støttemedlem
UJU
Støttemedlem
Grattis med nye flotte ur, @Hopalong!
Flott lesning som vantlig, og alltid ispedd dine herlige verbale gullkorn.
Turn-o-graph er virkelig flott!
Legger ikke skjul på at jeg har snust på denne som alternativet til Datejust II innimellom. Morsomt å se at en slik fant veien til ditt gode klokkehjem.
Og Sea-Dweller, "Great White" - det kan ikke bli noen annen enn denne om jeg går for Sea-Dweller igjen. Vakkert og særegent.
Lykke til i de videre horologiske vandringer - og hold liv i tråden!
Flott lesning som vantlig, og alltid ispedd dine herlige verbale gullkorn.
Smaker enda litt på om jeg enig i den der, men pytt! Let´s stick to the watches!
Turn-o-graph er virkelig flott!
Legger ikke skjul på at jeg har snust på denne som alternativet til Datejust II innimellom. Morsomt å se at en slik fant veien til ditt gode klokkehjem.
Og Sea-Dweller, "Great White" - det kan ikke bli noen annen enn denne om jeg går for Sea-Dweller igjen. Vakkert og særegent.
Lykke til i de videre horologiske vandringer - og hold liv i tråden!
Redigert av en moderator:
Du er en mann med få klokker og enda færre ord, Hopalong. Men du gjør det bra med det vesle du har.
Gratulerer så mye med nye tilskudd, og takk for flott presentasjon.
Gratulerer så mye med nye tilskudd, og takk for flott presentasjon.
