En "små" pinlig historie.
Vi har en nabo som vi har kranglet litt med. Det har stort sett dreiet seg om vanlig nabokrangelting som hekker og trær. Vår sønn leker så godt med naboens datter, derfor har vi begravd "stridsøksen." Vi er på hils, med det er det.
I sommerferien skjedde en episode som kunne ført til et brudd på freden.
Vi har til vane og slippe ut vår lille energibunt av en hund, les Jack Russel Terrier, i hagen på kveldene. Den kommer vanligvis tilbake etter kort tid, men denne gangen kom den ikke tilbake. Jeg gikk ut på verandaen og så etter den, men den var ikke å se i vår hagen.
Plutselig kom bikkja i stor fart gjennom hekken til naboen og inn varandadøra med noe i munnen, møkkete og fæl. Den gjemte seg under bordet og knurret da jeg nærmet meg. Jeg tok tak i nakkeskinnet på den og dro den frem...FAEN, er det mulig!!!!??? Kaninen til nabojenta!!! Jeg fikk den til å slippe taket og ned på gulvet fallt det stakkars dyret, steindød og full av jord og skit.
Jeg kjente panikken spre seg i kroppen, hva gjør jeg???!!! Naboen må ikke få vite at bikkja vår har kverka kaninen deres. Dette må dekkes over! Jeg får snike meg ut i natt og legge den tilbake i buret sitt, men den ser ikke ut...jeg må vaske den.
Jeg tok tak i kaninen og løp inn på badet for å spyle den i dusjen, den var så møkkete at jeg var nødt til å shamponere den. Etterpå fant jeg frem hårføneren og fønet den slik at den ble fin og fluffy. Akkurat som ny!
Da mørket kom snek jeg meg gjennom hekken og la kaninen tilbake i buret sitt. Oppdrag utført!
Tidlig dagen etter fikk jeg se naboen stå ved kaninburet. Jeg gikk gjennom hekken for å si hei og sjekke hvordan ting lå an.
Jeg sa hei og spurte ham om hvordan det gikk.
Naboen klødde seg i hodet og svarte: "Jeg skjønner INGENting!", mens han stirret inn i kaninburet og ristet på hodet.
"ehhh...ingenting?" svarte jeg og klødde meg nervøst i ansiktet.
"Kaninen til vår datter døde her om dagen, vi gravde den ned i blomsterbedet. Nå ligger den plutselig i buret sitt igjen!"
Det eneste jeg klarte å si var: "det var rare greier," før jeg snudde meg og gikk tilbake til min egen hage.
Tror aldri jeg har følt meg så dum noen gang.
Vi har en nabo som vi har kranglet litt med. Det har stort sett dreiet seg om vanlig nabokrangelting som hekker og trær. Vår sønn leker så godt med naboens datter, derfor har vi begravd "stridsøksen." Vi er på hils, med det er det.
I sommerferien skjedde en episode som kunne ført til et brudd på freden.
Vi har til vane og slippe ut vår lille energibunt av en hund, les Jack Russel Terrier, i hagen på kveldene. Den kommer vanligvis tilbake etter kort tid, men denne gangen kom den ikke tilbake. Jeg gikk ut på verandaen og så etter den, men den var ikke å se i vår hagen.
Plutselig kom bikkja i stor fart gjennom hekken til naboen og inn varandadøra med noe i munnen, møkkete og fæl. Den gjemte seg under bordet og knurret da jeg nærmet meg. Jeg tok tak i nakkeskinnet på den og dro den frem...FAEN, er det mulig!!!!??? Kaninen til nabojenta!!! Jeg fikk den til å slippe taket og ned på gulvet fallt det stakkars dyret, steindød og full av jord og skit.
Jeg kjente panikken spre seg i kroppen, hva gjør jeg???!!! Naboen må ikke få vite at bikkja vår har kverka kaninen deres. Dette må dekkes over! Jeg får snike meg ut i natt og legge den tilbake i buret sitt, men den ser ikke ut...jeg må vaske den.
Jeg tok tak i kaninen og løp inn på badet for å spyle den i dusjen, den var så møkkete at jeg var nødt til å shamponere den. Etterpå fant jeg frem hårføneren og fønet den slik at den ble fin og fluffy. Akkurat som ny!
Da mørket kom snek jeg meg gjennom hekken og la kaninen tilbake i buret sitt. Oppdrag utført!
Tidlig dagen etter fikk jeg se naboen stå ved kaninburet. Jeg gikk gjennom hekken for å si hei og sjekke hvordan ting lå an.
Jeg sa hei og spurte ham om hvordan det gikk.
Naboen klødde seg i hodet og svarte: "Jeg skjønner INGENting!", mens han stirret inn i kaninburet og ristet på hodet.
"ehhh...ingenting?" svarte jeg og klødde meg nervøst i ansiktet.
"Kaninen til vår datter døde her om dagen, vi gravde den ned i blomsterbedet. Nå ligger den plutselig i buret sitt igjen!"
Det eneste jeg klarte å si var: "det var rare greier," før jeg snudde meg og gikk tilbake til min egen hage.
Tror aldri jeg har følt meg så dum noen gang.
Redigert:
