Her om dagen var jeg med fattern på senteret for å kjøpe nye sko (han er 66 år). Vi ble sultne og bestemte oss for å ta en matbit på et av spisestedene der. Ved nabobordet satt det ei ung jente, og fattern glodde ustanselig i hennes retning. Hun hadde hanekam-hår og det lyste i alle regnbuens farger – rødt, grønt, lilla, oransje og blått. Og han stirret og stirret, og det er klart at hver gang hun så opp, møtte hun blikket hans. Til slutt var hun sikkert lei, og spurte sarkatisk: „Hva er det gammern, aldri gjort noe vilt i livet?“ Jeg kjenner jo faren min, så jeg svelget fort maten, for å slippe å sette noe i halsen av svaret hans. Jeg visste at det kom til å bli bra! På klassisk manér kom svaret uten at han så mye som beveget et øyelokk… „Var skikkelig dritings en gang, og pulte ei papegøye. Og nå bare sitter jeg her og lurer på om du er dattera mi…?“