Kong Harald bruker en gammel sliten Rolex GMT Master - selv til galla.
Så det er helt klart innafor
Tror det i disse miljøer fort blir oppfattet som vulgært med et nytt "flashy" ur.
Kvalitet som allerede HAR tålt tidens tann og helst har vært gjennom et generasjonsskifte eller to er å foretrekke.
Patek sitt reklame budskap er nok ikke tatt helt ut av luften.
Kjenner ingen som er så gjerrige på egne vegne, som de få bekjente jeg har som kan smykke seg meg å inneha "gamle penger".
Det sitter i ryggmargen på disse, å utøve en nedtonet livsførsel, i hvert fall når de er her hjemme.
Den første der er jeg kanskje ikke helt enig i @Hammerfjord, verken i praksis eller "gre alle over en kam" i teori!
Selfølgelig er allemann alle forskjellige, men hvis jeg skal ytre noen fellestrekk vil jeg kanskje si at nyrike og gammelrike bruker pengene sine nokså likt på det meste som bla. klokker, men at gammelrike kanskje ikke ser helt "the fuzz" om å eie en dyrere klokke.
Kort oppsumert; Er vel Rolex på de alle sammen, men den ene gruppen er som regel den som skriker "jeg har Rolex, så jeg vet det best" høyest gjennom studiehallen på BI da foreleser spør hva tiden er....
Det er naturlig for oss alle å sette ting i båser, for det er et hjelpemiddel til å (prøve og) forstå en komplisert verden med fasetter.
Det betyr imidlertid ikke at ting plasseres i de riktige båsene - eller at båsene egentlig finnes annen plass enn i vår imaginære forenklingsverden.
Men - myter er kjekt forumunderholdning.
Gamle penger = diskresjon, man skal ikke vise at man har penger, og i hvert fall ikke med dyre og prangende ur. Min erfaring er at det går mye i eldre spikerstål fra kjente produsenter, samt at det er lov å “pynte” seg med gullur o.l. når det er fest. Ellers er det åpenbart at interessen stort sett er svært avgjørende for hva slags ur man har, uavhengig hvilket samfunnslag man tilhører; ingen penger, gamle eller nye.... Og @netrom71, på Hankø spottes det også mye Rolex om sommeren
Trådstarter her. Det var litt der jeg var. Ønsket å diskutere temaet uten bli for alvorlig/kategorisk, litt å observere forskjeller med et glimt i øyet.