Om noen finner ut hva som er så spesielt med Omega er jeg veldig interessert, for jeg har lurt på det selv - spesielt da jeg ikke klarte å unngå at min andre ordentlige klokke ble en Omega, og fremdeles nå som den neste klokken jeg EGENTLIG ønsker meg også er en Omega - selv om jeg er nødt til å gå for et annet merke denne gangen.
Er for øvrig enig i mye som har blitt skrevet her, jeg kan vel legge til at mange som har skullet kjøpe sin første ordentlige klokke de siste årene sikkert har endt med en flott Seamaster eller Speedmaster til rundt 30k. Når man først har en Omega, er det vel naturlig å lese seg mer opp på dette merket og følge mer med på nyheter og teknologiske nyvinninger, så blir kanskje den neste drømmeklokka også en Omega.
Når Omega også har vært gode på dette med teknologisk utvikling, får man kanskje også litt følelsen av at man får mer for pengene her enn hos konkurrenter som kanskje har sittet på rompa og levd vel på tidligere bragder. Når disse nyvinningene i tillegg er tilgjengelige i klokker som er aktuelle for mange kjøpere, ikke kun i nummererte modeller som er uoppnåelige for de fleste, begynner det å bli mye som taler for en Omega.
I tillegg skal det vel sies at Omega nok kan være mer spiselig sosialt enn en del andre merker. Terskelen for å vise fram en Rolex på armen både på jobb og blant familie og venner er nok høy for en del, og i enkelte miljøer er det også visse sterotypier forbundet med enkelte merker og modeller, for eksempel Rolex generelt (men mest Sub), Panerai generelt og IWC Portuguese. En Omega blir mer nøytral, på både godt og vondt. Jeg kan skryte av min GSOTM her og blant utvalgte venner, og likevel unngå for mye oppmerksomhet der jeg ikke ønsker det - og ikke minst fortelle både foreldre, søsken og kone at "det er bare en Omega, en Speedmaster - den kommer i en del forskjellige farger og det er mange som har slike".
Når det er sagt, så er det også slik at jeg helt subjektivt har en tendens til å falle for Omegaer rent estetisk...