Da jeg skulle kjøpe min første ordentlig fine klokke var tanken mest i retning av Breitling og Omega.
Men etter et råd fra en daværende kollega (og tidligere TS-bruker) endte jeg opp med Rolex. Blant argumentene var at den klassiske utførelsen ville gjøre den tidløs og at du ikke ville gå lei av den.
OK. For meg ble Breitling og Omega satt på vent og valget ble Rolex. Han fikk rett i at jeg ikke har gått lei av den. Den har fortsatt sin magi. Slik er det hos meg.
Men med den promoteringen som Rolex har på (også uinnvidde) så opphøyes merket til noe helt spesielt. Det at det ikke faller i smak hos enkelte kan jo derfor godt forstås, og at de derfor (sikkert?) føler seg utenfor normen(?). (Hva nå 'normen' skulle tilsi).
Klokker er følelser. Nå har jeg også skaffet meg både Breitling og Omega i ettertid. Alle passer til sitt behov og sin tid. Gjennom året så får Rolex mest armtid, hos meg.
For å eksemplifisere Rolex som det ulitmate og robuste tidtakingsinstrument velger jeg å benytte en scene fra filmen "Top Secret". Selvfølgelig en Rolex.
8
Men etter et råd fra en daværende kollega (og tidligere TS-bruker) endte jeg opp med Rolex. Blant argumentene var at den klassiske utførelsen ville gjøre den tidløs og at du ikke ville gå lei av den.
OK. For meg ble Breitling og Omega satt på vent og valget ble Rolex. Han fikk rett i at jeg ikke har gått lei av den. Den har fortsatt sin magi. Slik er det hos meg.
Men med den promoteringen som Rolex har på (også uinnvidde) så opphøyes merket til noe helt spesielt. Det at det ikke faller i smak hos enkelte kan jo derfor godt forstås, og at de derfor (sikkert?) føler seg utenfor normen(?). (Hva nå 'normen' skulle tilsi).
Klokker er følelser. Nå har jeg også skaffet meg både Breitling og Omega i ettertid. Alle passer til sitt behov og sin tid. Gjennom året så får Rolex mest armtid, hos meg.
For å eksemplifisere Rolex som det ulitmate og robuste tidtakingsinstrument velger jeg å benytte en scene fra filmen "Top Secret". Selvfølgelig en Rolex.
8