Hvorfor kjøper du en dyr klokke?

Medlem
11. des. 2010
Innlegg
890
Sted
Oslo
Mange klokker koster veldig mye penger. Og jeg har spurt meg selv, hvorfor er man villig til å bruke så mye penger på en klokke? Som oftest er det nok en kombinasjon av flere grunner og jeg ser for meg følgende hovedgrunner:

Grunn 1: Jeg vil betale for et velkjent merke. Det er navnet på urtavlen som betyr mest og hvilke følelser denne navnet inngir, både hos meg seg, men kanskje særlig hos andre.
Jeg tror denne motivasjonen er stor hos folk som kjøper Rolex eller Patek Philippe med kvartsurverk. Eller for kjøpere av klokker som er hardt markedsført, som Tag Heuer, Breitling og Hublot. Men helt ærlig tror deg denne grunnen er tilstede hos de fleste av oss. Hvis ikke ville vi i større grad kjøpt ”hommage” utgaver av de klokkene vi liker.

Grunn 2: Jeg vil betale for utseende på klokken. Fordi jeg liker den ganske enkelt. Denne grunnen tror jeg spiller inn ved nesten alle våre klokkekjøp. Siden ”beauty is in the eye of the beholder” kan hvilken som helst klokke bli kjøpt med denne motivasjonen.

Grunn 3: Jeg vil betale for håndtverket som er lagt ned i klokken. Et urverk som er laget inhouse, som er satt sammen av hundrevis av deler, som kanskje er satt sammen 3 ganger gjennom grundig kvalitetskontroll, som er dekorert og deretter kontrollert, i kanskje 1000 timer. En kasse som er et kunstverk i seg selv, som skinner den den skal skinne og ikke skinner der den ikke skal skinne. En lenke som er så solid at du ville satses livet ditt på at den holdt i alle situasjoner og som samtidig er laget slik at den kjærtegner håndleddet ditt i daglig bruk.
Dette er kanskje beveggrunnen til mange som kjøper klokker som PP, ALS, AP, VC, JLC, Zenith, Glashütte etc.

Grunn 4: Jeg vil betale for smykkeeffekten i klokken, d.v.s en klokke laget i gull, platina eller er besatt med edle stener. Det å ha gull på håndleddet er nok en motivasjon for å legge ut mange penger på en klokke. Hvorfor skulle man ellers kjøpe en helgull Rolex? Denne motivasjonen er nok kanskje litt mer utbredt hos en del kvinner som ønsker at klokken også skal være et smykke. Og som vi vet: ”Diamonds are a girls best friend”

Grunn 5: Jeg vil betale for et ikon, eller for å si det slik, for historien bak klokken. Det blir nesten som å samle på aktikviteter. Det er ikke klokken i seg selv som er verdien, men historien bak. Hos dedikerte klokkesamlere er nok denne grunnen den viktigste. Hvorfor betale dyrt for en slitt utgave av AP Jumbo A-serie når du kan få en ny og mye bedre AP 15300 for mye mindre? Fordi A-serien var begynnelsen, fordi det var det første eksklusive sporturet som ble laget. Eller hvorfor betale skjorta for en Rolex Milsub eller en Comex. Fordi de er ikoner i klokkeverdenen.

Grunn 6: Jeg trenger denne klokken. Jeg vil betale for nytteverdien. Jeg tar med denne grunnen for å kjøpe en dyr klokke, men for å være ærlig kan jeg ikke se en eneste klokke som kan bli kjøpt p.g.a. nytteverdien. Kanskje noen kan argumenter med at de trenger en IWC Ingenieur eller en Rolex Milgauss fordi de jobber nær sterke magnetiske felt, men denne argumentasjonen er nok i beste fall et påskudd for å kjøpe nettopp denne klokken. At nytteverdien av en klokke neppe er noen kjøpsgrunn er jo interessant i seg selv og sier litt om hvor gale vi er.

For min egen del er grunnene delte, men jeg vil gi de 6 grunnene for å kjøpe en dyr klokke følgende vekt:

Grunn 1: 20%
Grunn 2: 40%
Grunn 3: 40%
Grunn 4: 0%
Grunn 5: 0%
Grunn 6: 0%

Det ville vært interesant å høre asylets mening om dette.
 
Det finnes ingen rasjonell grunn.
Ingen. Alle forsøk på rasjonalisering av dette tullballet er fåfengt.
Man må bare akseptere at dette er en lidenskap. En deilig lidenskap.
Man lever kort. Og da må man fylle sin tilmålte tid med det som gjør en lykkelig. Dyre ur gjør meg lykkelig.
 
Jeg er enig i det Frodo. Ingen rasjonell grunn. Men det finnes irrasjonelle grunner og det er dem jeg forsøker å finne ut av.
 
Grunn 5 og 6 betyr ingenting for meg.

Grunn 4, jeg kunne godt tenke meg en klokke i edelt metall uten at det er noe stort savn.

Grunn 3, ekstreme komplikasjoner betyr ingenting, at det er inhouse betyr en del.

Grunn 2, utseende betyr veldig mye, hvis ikke det stemmer med min smak hjelper det ikke om alle de andre grunnene du nevner er til stedet.

Grunn 1, ja, det betyr nok en del, så snobbete er jeg.
 
Jeg synes ofte at fabrikantenes historiefortelling blir litt påtrengende i starten av en kjøpsprosess. Utseende er det viktigste for meg, og utseende som skaper begjær eller får pulsen til å slå er nydelig. Dernest kommer finish/håndverk. Under dette legges ærlighet til grunn. At klokken tør å være det den er. Liker ikke klokker som prøver å være mer enn de er.
Så urverk... Et punkt jeg har lite greie på. Hittil har vurderingene gått på enten det visuelle, eller rykter på nett. Et nyttårsforsett er å lese mer om urverk og få mer forståelse om hvordan dette bygges og hva som legges til grunn i forskjellige verk.
Merke er mindre viktig for meg, selvom jeg utvilsomt blir påvirket her inne. Om en produsent tilfredsstiller på utseende, finish og ærlighet så mener jeg det i grunnen er nok til å handle. For da kjøper man kansje kommende ikoner... Hvem vet?

Til syvende og sist tror jeg at det er slik at jo mer man ser, og jo mer man leser jo vanskeligere blir det å få pulsen til å slå..?

Sansen for dine innlegg celter, stadig filosofiske synspunkter kommer frem på bakgrunn av dine spørsmål
 
1: 20%
2: 30%
3: 20%
4: 15%
5: 15%
6: 0%
Artig post Celter, har tenkt det samme mange ganger, hvorfor bruke store deler av budsjettet mitt på flerfoldige "klokker". Sannheten er at det er lidenskap. Jeg elsker de på en spesiell måte, bare på et litt annet plan en dama! Penger brukt er penger glemt, klokkene skal jeg ha til jeg dør! Så lenge jeg har penger til hus på Grefsen om 3 år og fremtidige barn og dama har alt de trenger skal jeg smelle opp unboxinger med snadder. Snart fra helt øverste hylle!!!!
 
For meg handler det mye om symbolikk. Litt om historikk og det jeg kan minst om: urverket, håndverket og byggekvaliteten. Ikke dykker jeg, ikke jobber jeg i magnetiske felt og ikke trenger jeg noe spesiell funksjonalitet. For å være helt ærlig, så sjekker jeg også ofte tiden på mobilen eller pc'en jeg sitter foran på jobb.

Selv jobber jeg med markedsføring og kjenner til arbeidet med å skape konotasjoner og verdier man ønsker målguppene skal forbinde med merket eller produktet. Det er mye av det jeg mener med symbolikk. Personlig ville jeg aldri blitt sett med en overdimensjonert Breitling eller liten Tag Heuer, da det for meg symboliserer noe jeg ikke ønsker å identifisere meg med eller bli oppfattet som. For meg er en overdimensjonert Breitling symbolet på en selger fra Lillestrøm, som desverre ikke eier smak, men ønsker å flashe og fremstå som suksessfull. Han startet nok ut med en overdimensjonert Nixon eller Joe Rodeo, før han oppfylte drømmen om en babemagnet. Større, tyngre, blankere og med masse kluss på urskiven. Så har du han med den lille komf-klokken, en fislete Tag Heuer kjøpt av foreldrene hans på nittitallet da det var Tag som var mest markedsført og enklest for en tenåring å få med seg. Han hadde mast noe jævli for å slippe den flaue opplevelsen det var å få noe annet enn det som var sosialt akseptert i klassen. Når gutta i dag snakker klokker, drar han fortsatt frem komf-klokka og snakker om den som om det var det shit. Han er fortsatt singel, eller er fri som han kaller det, har ingen jobb, eller er fri som han kaller det og er fortsatt opptatt av de samme tingene man var opptatt av på ungdomsskolen.

Selv har jeg valgt en Rolex Submariener som hovedklokken. Grunnen til dette er at jeg liker in-house urverk, hva Rolex har betydd for klokkehistorien og så har jeg alltid elsket divere. For meg symboliserer denne denne klokken at man er interessert i klokker, man liker kvalitet, man har en viss smak og man har lykkes nok i livet til å kunne unne seg noe ekstra. Andre vil nok se på meg som en pompøs drittsekk født med sølvskje i munnen. De synes det nok ikke finnes noe mer gammeldags og gubbete enn en Rolex. Stakkars :)

Personlig blir jeg imponert når jeg ser noen med f.eks PP, ALS, AP eller sære Rolex. For meg så viser dette en genuin interesse for håndtverk, kvalitet og for klokker og klokkehistorie. Når jeg ser noen med en Panerai eller Hublot, tenker jeg at de prøver litt for hardt, men er også litt fasinert skal jeg innrømme. Først og fremst Panerai, da jeg ser en herlig italiensk stil og historie i bånn, men da skal det være in-house og mest mulig enkelt og likt vintage. Har du vintage PAM er du udødelig. Jeg mener jeg kan de hva slagsklokke en person har, før jeg ser klokken, bare ved å se på stilen og personen. Og motsatt, se for meg personen og stilen hans bare ved å se på klokken.

Meningen med dette lange mulig meningsløse og dermed unødvendige innlegget er jo for å få frem min tanke om at klokker er symbolikk. Hvordan vi vil fremstå og at det er en av hovedgrunnene for hva vi velger. Så har man dere særinger her på forumet som må ha en av hver :), men dere er bare syke i hodet og det er så Herlig!

Personlig så merker jeg at jeg må en gang eie følgende klokker:
Fattigmanns-Patek'en Aquanaut. Er litt vil, og gal og synes den er penere enn Nautilus.
En AP RO med hvit skive og chrono
En vintage eller vintage lignende PAM, mulig en Radomir og en Luminor.
Et JLC dressur i edelt metall.
Flest mulig vintage Rolex Divere av forskjellige slag.
Mulig en Milgauss på Nato for å vekke nerden i meg.

Dette er selvfølgelig satt på spissen og jeg har ingenting i mot folk fra Lillestrøm, så lenge de holder seg i Lillestrøm. Jeg kunne i blant også tenke meg f.eks. En Tag Monaco slik Steve Mcqueen brukte i Le Mans, bare fordi Steve er så fet og jeg vil identifisere meg med ham. Nå hadde han heldigvis også en sub, så da trenger jeg jo ikke det. :)
 
Kjøper klokke for å se brææ ut, flashe en bretling på fest er jævli fett. Bra oppmerksomhet! :p









Fra spøk til revolver, jeg har alltid vært opptatt av kvalitet, og det gjelder verktøy, leker, fotballsko, klokker, klær, kniver osv. For min del er jeg opptatt og betatt av å vite at produktet man kjøper er laget i god kvalitet, gjerne laget for hånd, både med omtanke og lidenskap. Dette gjelder selvsagt ikke alt, men fascinasjonen for kvalitet og historie har jeg alltid hatt. Merker spiller selvsagt en stor rolle, men jeg ville ikke valgt en versace-veske fordi den koster mye og pga merket. Da ville jeg heller valgt en Saddleback leather bag med 100 års garanti.

Det samme gjelder klokker. Det er riktignok slik at de fleste dyre klokker er meget godt laget, både når det gjelder urverk og utseendet. Historien bak klokkene hjelper også med valget av ur, som feks Speedy pro. Hadde det ikke vært for månelandingen så hadde ikke denne klokken solgt i nærheten av så bra som den har gjort siden 1969.

Urverk og komplikasjoner har jeg kun i bakhodet hvis jeg skal velge en dyr klokke. Først og fremst så er det utseendet og evnt historien bak som fenger meg hvis jeg skal kjøpe en klokke. :)
 
Nå er nå jeg fra lillestrøm da. Og harryfaktoren er ikke spesielt høy der. Men jeg bor ikke der lenger.

Jeg har ingen mulighet til de virkelig dyre (20 000+) klokkene. Jeg valgte meg en Longines hydroconquest som hovedklokke. Har ønsket meg en Longines, siden jeg jobbet i urforrettning i Hønefoss på begynnelsen av 2000 tallet. Jeg er dypt fascinert av mekaniske verk, og jeg ville ha ett som varer, det kombinert med fin utførelse.
 
Har en Speedmaster der historien bak betyr en del. Resten av urene kjøpes med varierende grad av forfengelighet og begrunnelse.
 
Hjelper det? :D lol..

Nei :p

Fra spøk til alvor så er nok grunnen fordi jeg setter pris på kvalitet, og får en good feeling når jeg strapper et ur rundt håndleddet. Det jeg liker er at 9 av 10 ikke vet hva jeg har på armen, men vet det så godt selv. På en klokkedokumentar som er omtalt på forumet tidligere, så hørte jeg noe som jeg er veldig enig i. De snakket om hvorfor folk kjøper Rolex i platina eller hvitt gull, når ingen kunne se forskjell. "Fordi jeg vet det selv". Kunne ikke vært mer enig.

Klokker er under the radar der ute i felten. Du kan gå med en Patek til 400k og ingen vet det :)

Ellers er historie, teknologi, menneskelig sjel, detaljer noen stikkord som gjør denne hobbyen til en lidenskap. Listen er så lang.
 
Grunn 1: Jeg vil betale for et velkjent merke. 20%

Grunn 2: Jeg vil betale for utseende 50%

Grunn 3: Jeg vil betale for håndtverket 15%

Grunn 4: Jeg vil betale for smykkeeffekten 0%

Grunn 5: Jeg vil betale for et ikon 25%

Grunn 6: Jeg trenger denne klokken. Jeg vil betale for nytteverdien. 0%

legger til en grunn 7: jeg er inne i hel.... påvirket av ts 10%

Med grunn 7 ble det litt mer en 100%, men pytt, pytt.

Men det er heller ikke på grunn av disse tingene jeg kjøper klokker. Jeg har faktisk ingen aning om hvorfor jeg gjør det.

Tror i hvertfall at følgende teller inn:

Følelsen første gang jeg holder en klokke i hånden, den helt irrasjonelle følelsen av at jeg kommer til å droppe den i gulvet, tørrheten i munnen når jeg overfører penger eller trekker kortet, gleden ved at nå er den min, stoltheten ved å eie klokken, spenningen ved å lese om klokken og historien bak.

Og så ligger det i menneskets natur å jakte på noe. Bare jeg får den forfremmelsen, leiligheten, bilen etc etc etc. Men hva skjer. En uke etter ny bil,båt,hus eller hva det måtte være er du inne på finn og sikler igjen. Den leiligheten var visst ikke så stor allikavel, bilen gikk ikke fort nok, og dessuten er det kommet noe nytt på markedet. Tviler sterkt på at du kan kjøpe deg ro i sjelen, så her må det holdningsendringer til i stor skala. Evnt bare fortsette å jage, og finne en signatur som Mathfjeld sin.;)
 
Alt i livet trenger ikke å være rasjonelt og pragmatisk, da hadde verden blitt veldig kjedelig. Enkelte ting kjøpes med hjertet og ikke med hjernen. Man kjøper for eksempel ikke en ferrari med hjernen - en Kia kan komme frem til de fleste destinasjoner omtrent like raskt på grunn av fartsgrensene, men allikevel bruker folk flere millioner på slike biler. Hvis man ser 100% pragmatisk og "rasjonelt" på dette så gir det jo ingen mening. Men for ferrarieieren gir det all mening i verden, og det er det samme med fine ur. Slik det er det samme med kunst man liker, interiør, musikk og så videre. Det er en del av det som gjør mennesker til mennesker - det hadde blitt en kald verden om alt rundt oss var resultatet av en pragmatisk og "rasjonell" tankegang. Om man fjerner "sjelen".

I en slik verden ville jo alt design og estetikk vært overflødig. Alle biler ville vært fargeløse bokser uten design, de skal jo tross alt kun brukes til forflyttning. Alle kunne hatt den samme klokken - en metallbit med et display som digitalt viser tiden. Alle hus ville sett ut som identiske hvitevarer. You get the picture. Høres ikke noe moro ut...

Når man kjøper et stykke kunst (som et fint ur definitivt er), så er det fordi det rører ved noe i deg som ikke rasjonelt kan forklares. Hver gang jeg ser på Omega POen min så trekker det på smilebåndet. Og det er priceless.
 
Som den ingeniørspiren og realisten jeg er har jeg selvsagt prøvd å rasjonalisere litt rundt hvorfor i alle dager jeg driver med dette.. :oops: Men har gitt det opp for lenge siden.. :p
Hva jeg vurderer som viktig varierer stort alt etter som hvilket ur jeg prøver å rettferdiggjøre..

Har kommet fram til at jeg kjøper ur fordi kan. Fordi jeg vil. Fordi det gir meg en glede i hverdagen. Enklere, og vanskeligere, blir det ikke. :p


Nå skal jeg se etter det som skal blir min neste, en Rolex TT har jeg sagt en stund. Siste uken har den materialisert seg som dressur i forskjellige varianter. At jeg aldri skal lære å faktisk kjøpe de urene jeg snakker om og planlegger. :p
 
Jeg kjøper klokker som gir meg glede:). Før handla jeg klokker uten å bry meg om hverken merker eller kvalitet, men har i de siste årene beveget meg vekk fra dette . Det å vite at en har spart i evigheter for en spesiell klokke, som tilslutt sitter på armen, gir både en god følelse og en ekstra livsglede:D
 
Jeg prøver å kjøpe kvalitet, uansett om det er klokker, klær, sko, bil.. whatever. Om det har en signaleffekt i tillegg er det i grunn positivt, men ikke avgjørende. Kjøper f. eks aldri klær med synlig merkenavn. Om noen kjenner det igjen, kult! Ellers gir jeg faen. Dette er kun for min egen del.