Jeg går stadig glipp av klokker, mest forde når man kommer over en viss prisklasse så er jeg ganske sen på triggern. Men noen ganger er jeg litt glad at objektet er solgt. Jeg har innsett at jeg lider av en sykdom, en mani.
Den jeg angrer mest på var et skips-kronometer som lå på finn. Selger hadde arvet det av sin far og kunne dokumentere full proveniens. Prisantydningen var latterlige 5000,- Men i annonsen stod det at kronometeret selges til høystbydende. Jeg regnet med et realistisk prisforslag på ca 15-20000 og aventet. Når jeg sendte avgårde et bud på 5500,- viste det seg at selger alerede hadde akseptert et bud på 4500,- Skulle jeg le eller gråte....?