Jeg spottet en Rolex på han som satt ved siden av meg på flyet fra Oslo - Stavanger igår. Dette var en spennende tur for min del, fordi det var relativt vanskelig å se hvilken Rolex dette var. Jeg satt på hans høyre side, og jeg kunne bare se låsen på lenken fordi han leste dagens VG, men hver gang han bladde til neste side så fikk jeg såvidt se litt av kassen.
OK, dette måtte jeg finne mer ut av. Jeg kunne selvsagt startet en dialog med vedkommende, men av tidligere erfaringer så er det 50-50 med hvor bra responsen blir, så jeg bestemte meg for å ikke si noe, å heller resonere meg frem til en bestemt modell.
Det første som var avslørende var høyden på glasset. Dette måtte enten være en Sea-Dweller eller en eldre modell med plexi. Så så jeg at glasset ikke hadde cyclops, så da var det enklere: Sea-Dweller eller en No-date.
Hey, kassen hadde lug-holes! Og glasset var såpass høyt at jeg konstanterte meg meg selv at dette måtte være en eldre Sea-Dweller. Av det lille jeg fikk se så ble jeg sikker på at glasset var et plexi og ikke safirglass. Ettersom eieren av klokken var i pensjonist-alderen gjorde at jeg håpet dette kunne være en Comex SD eiet av en tidligere nordsjødykker
Når vi skulle ta imot bagasjen så sa jeg til min kollega (som også er klokke-fanatiker) hva jeg hadde spottet på sidemannen, og diskret pekte ut vedkommende. Han gikk bort til eieren og startet en samtale
Det viste seg å være en 1979-modell Sea-Dweller 2000ft (ikke Comex) som han kjøpte ny i sine yngre dager hos en AD. Han hadde følgt service intervallene hvert 5-6 år, samt skiftet lenke i nyere tid. Tydeligvis en som vet hvordan man skal behandle en Rolex! Vi sa han for all del aldri måtte finne på å selge denne søtsaken, noe eieren var helt enig i. Denne skulle få gå i arv innad i familien
Endte opp med at alle vi tre sto å snakket om klokken og Rolex generelt mens vi ventet på bagasjen vårs