God kveld TS-kolleger!
Ettersom det har blitt mer og mer tid her på forumet føler jeg det er på tide å yte mitt bidrag av bilder og emosjonelle klokke-historier (de har jo en tendens til å bli det).
Min interesse for klokker ble vekket til live av en TS-kollega for et par år tilbake. Vi vandret rundt i Puerto Banus’ gater og han ”måtte bare” inn i samtlige klokkebutikker. Der stod det AP, JLC, FM, Blancpain, Zenith, Rolex og mye mye mer. Han fortalte hva som var hva, og hvilke merker det var verdt å merke seg. På det tidspunktet gikk det hus forbi, men jeg skjønte etter hvert at ordentlig klokke var en ting vi gutta bare måtte ha. Som vi alle sikkert har hørt: klokke og mansjetter er jo en manns eneste smykke.
Litt etter litt ble interessen vekket til live og jeg begynte å saumfare diverse nettbutikker for en passende klokke. Jeg kom over Franck Muller sin Long Island kolleksjon og falt pladask for disse. Tanken var å skille seg litt ut, samt å ha noe jeg fant estetisk gunstig. Etter mye om og men ble det derimot en litt annerledes utgang på prosessen… et (for meg) ukjent merke kalt Zenith lagde klokker med åpen urskive samtidig som de var pene og klassiske uten for mye ”dilldall” eller harry-faktor. Tilfeldigvis fikk jeg tak i en slik en, nærmere bestemt en Chronomaster T Open. Med mine tannpirkere av noen håndledd passet denne perfekt og det ble kjøp.
I samme slenge hadde jeg funnet noe mer sporty også (skjønte allerede her at dette kom til å bli en hobby som ville gjøre heftige innhugg på lommeboken med jevne mellomrom): Corum’s Admirals Cup Trophy!
Det ble kjøp, og mine to første klokker var i hus! Time went past og jeg solgte Corum’en grunnet likviditetsskvis samt gunstig oppgjør. Da det etter hvert ble klart at Zenithen ikke kunne ”leve alene”, ble igjen diverse nettsteder saumfart for nye alternativer. Jeg kom til slutt over et nytt sporty ur – og igjen var det Corum som fasinerte meg.
Rettere sagt: Corum Admirals Cup Challenge 40mm. Det ble kjøp og Zenith’en hadde en bror!
Jammen var ikke hobby’en kuet av den grunn… etter mange besøk hos en forhandler i Oslo vokste lysten til å hoppe ut av horologiens hjemland. Tyskerne er jo kjent for presisjon og byggekvalitet – ”Ordnung muss sein!”. Glasshütte hadde noen klassiske dress-klokker jeg falt pladask for, og siden GO-agenturet i Norge tidligere har vært i familien så var løpet kjørt. Dermed var siste tilskudd på stammen en PanoMaticLunar.
I starten trodde jeg at klokke interessen kanskje kom til å ”fade” etter hvert som tiden gikk, men der tok jeg kraftig feil (foreløpig). Å høre all den kunnskapen dere her på forumet sitter med øker fasinasjonen til de grader! Det samme gjør bildeseriene (ref. Dagens Klokke og Moore’s samling). Så… her er mitt bidrag, håper det faller i smak! ☺
Litt småsnacks:
NB! Flere bilder (med ny makrolinse) kommer
Ettersom det har blitt mer og mer tid her på forumet føler jeg det er på tide å yte mitt bidrag av bilder og emosjonelle klokke-historier (de har jo en tendens til å bli det).
Min interesse for klokker ble vekket til live av en TS-kollega for et par år tilbake. Vi vandret rundt i Puerto Banus’ gater og han ”måtte bare” inn i samtlige klokkebutikker. Der stod det AP, JLC, FM, Blancpain, Zenith, Rolex og mye mye mer. Han fortalte hva som var hva, og hvilke merker det var verdt å merke seg. På det tidspunktet gikk det hus forbi, men jeg skjønte etter hvert at ordentlig klokke var en ting vi gutta bare måtte ha. Som vi alle sikkert har hørt: klokke og mansjetter er jo en manns eneste smykke.
Litt etter litt ble interessen vekket til live og jeg begynte å saumfare diverse nettbutikker for en passende klokke. Jeg kom over Franck Muller sin Long Island kolleksjon og falt pladask for disse. Tanken var å skille seg litt ut, samt å ha noe jeg fant estetisk gunstig. Etter mye om og men ble det derimot en litt annerledes utgang på prosessen… et (for meg) ukjent merke kalt Zenith lagde klokker med åpen urskive samtidig som de var pene og klassiske uten for mye ”dilldall” eller harry-faktor. Tilfeldigvis fikk jeg tak i en slik en, nærmere bestemt en Chronomaster T Open. Med mine tannpirkere av noen håndledd passet denne perfekt og det ble kjøp.
I samme slenge hadde jeg funnet noe mer sporty også (skjønte allerede her at dette kom til å bli en hobby som ville gjøre heftige innhugg på lommeboken med jevne mellomrom): Corum’s Admirals Cup Trophy!
Det ble kjøp, og mine to første klokker var i hus! Time went past og jeg solgte Corum’en grunnet likviditetsskvis samt gunstig oppgjør. Da det etter hvert ble klart at Zenithen ikke kunne ”leve alene”, ble igjen diverse nettsteder saumfart for nye alternativer. Jeg kom til slutt over et nytt sporty ur – og igjen var det Corum som fasinerte meg.
Rettere sagt: Corum Admirals Cup Challenge 40mm. Det ble kjøp og Zenith’en hadde en bror!
Jammen var ikke hobby’en kuet av den grunn… etter mange besøk hos en forhandler i Oslo vokste lysten til å hoppe ut av horologiens hjemland. Tyskerne er jo kjent for presisjon og byggekvalitet – ”Ordnung muss sein!”. Glasshütte hadde noen klassiske dress-klokker jeg falt pladask for, og siden GO-agenturet i Norge tidligere har vært i familien så var løpet kjørt. Dermed var siste tilskudd på stammen en PanoMaticLunar.
I starten trodde jeg at klokke interessen kanskje kom til å ”fade” etter hvert som tiden gikk, men der tok jeg kraftig feil (foreløpig). Å høre all den kunnskapen dere her på forumet sitter med øker fasinasjonen til de grader! Det samme gjør bildeseriene (ref. Dagens Klokke og Moore’s samling). Så… her er mitt bidrag, håper det faller i smak! ☺
Litt småsnacks:
NB! Flere bilder (med ny makrolinse) kommer