September 2019
HMT Sona
Mekanisk
Manuelt opptrekk
Kassa er 35mm
Inklusive krone er den 38mm
Tykkelsen er 9mm
Lug til lug er den 43mm, og mellom dem er det 18mm
Jeg hater å ta bilder av klokker. Hvorfor skal det være så j.. vanskelig?
Månedens klokke er sannsynligvis det ultimate beviset på at jeg ved ett eller annet tidspunkt har slått hodet ganske så kraftig. Rundt årsskiftet 20016/17 var det en selger som hver dag la ut en del HMT Sona for salg på eBay med lav lav startpris – USD 1. Som jeg har sagt ved tidligere anledninger har de fleste auksjonene en startpris som medfører at bud fører til at man vinner auksjonen. Det er vanligvis veldig få HMT-klokker med lav startpris som blir lagt ut, men nå og da er det tydeligvis noen som rydder kraftig i varelageret. Uansett – jeg la inn bud på en mengde HMT Sona gjennom de 2-3 ukene flommen av klokker varte, og hanket inn en grei bunke til veldig greie priser. Alle disse klokkene var selvfølgelig med ny urskive som ikke har noe med HMT å gjøre, men jeg har heldigvis klart å karre til meg tre originale klokker i tillegg, noe jeg ikke akkurat er misfornøyd med å ha fått til.
Sona betyr visstnok gull, så det er derfor naturlig at kassa har den fargen. HMT Sona er en ekstremt populær modell som alle må ha i sin samling – etter at man har kjøpt en HMT Janata som alle må ha i sin samling fra den dagen samlingen består av én klokke. Min første HMT var faktisk en
Janata, men det var tilfeldig så det holdt. Kunne blitt hva som helst annet. Min andre HMT var dog ikke en Sona (husk at jeg på ingen måte legger ut klokkene i den rekkefølgen jeg har kjøpt dem, så det nytter ikke å se på hvilken klokke som var den andre jeg la ut), så jeg bommet litt da der gjaldt den videre progresjonen etter den første klokka. Men siden denne tråden startet med å kjøpe klokker med ettermarkedskiver i til dels morsomme farger, kan man si at jeg mer snublet inn i samlingen av HMT-klokker enn at det var noen plan eller naturlig progresjon å skimte noe sted. (Det var da voldsomt til skriving i dag. Jeg må få opp farten ved å skrive mindre hvis man skal klare å komme seg gjennom posten før oktober regner inn.)
Det er klokka i midten som er den originale. Kvaliteten på de 2 andre er i toppskiktet, men den letteste måten å se at de ikke er originale er at tekstene ikke er trykket rett på mønsteret, men man har laget en slags plakett i mønsteret der tekstene trykkes. Jeg har ikke sett noen originale klokker med denne typen plaketter, så jeg er rimelig sikker på at hvis en klokke har dette er den ikke original. Men selvfølgelig - det finnes selvfølgelig kopier uten disse plakettene. Et par andre ting som skiller er er timemarkørene, og at mønsteret i den indre sirkelen er noe enklere på kopiene. Men det siste er ingen sikker metode å skille klokkene på da de litt eldre variantene har dette litt enklere mønsteret - som den med gullskive lenger ned. Til slutt har timemarkørene på den originale en sort stripe på seg, men jeg har ikke sett noen kopier der markørene ikke er ensfarget gull.
Skikkelig dustebilde med alt gjenskinnet, men slik ble det nå en gang.
Den originale er til venstre. Her er det lettere å se de forskjellene jeg nevnte for de hvite klokkene - plakett, farge på timemarkørene, mønsteret i den indre sirkelen, og formen på timemarkørene.
Litt mindre gjenskinn her, men ikke lite nok. Jaja.
Original klokke til høyre. Dette er en eldre klokke, og som man kan se er mønsteret her noe enklere, og at mønsteret på kopien er rimelig nær den som er på originalen. Men plakettene avslører uansett denne kopien. Dessuten kan man se at timemarkørene er ensfarget gull på begge klokkene, så fravær av sort stripe trenger ikke å bety at skiva er en kopi.
Tre blad originale klokker med enorme mengder gjenskinn.
Nå kan man sitte med det inntrykket at det er lett å skille originaler fra kopier, noe det er i 99% av tilfellene - mest fordi de fleste er opplagte kopier, men nå og da ser jeg klokker der jeg ikke er i stand til å se det ene eller det andre. Dette gjelder ikke såpass nye klokker som den hvite og sorte, men de litt eldre fremstår (foreløpig) som et mareritt.
I gamle dager hadde jeg store problemer med å finne ut hva som var originalt eller ikke, noe som har medført i noen
feilkjøp på de originale klokkene, men jeg visste hva slags visere en HMT Sona skulle ha da det var rimelig opplagt når man så på utvalget. På tross av dette klarte jeg å kjøpe to klokker med feil visere. Men budene ble slengt inn med en solid dose harelabb, og jeg så litt for mye på fargen på urskiva da jeg var ute etter en solid bukett klokker med forskjellige farger, og alt for lite på hva slags visere klokkene hadde.
Rimelig opplagt hvilke to klokker som har feil visere. I tillegg har uverket på den røde klokka tatt kvelden, så det er mye elendighet blant klokkene på bildet. Som man kan se er teksten på den røde klokka trykket rett på mønsteret, så her mangler de plakettene som de andre kopiene mine har. Man kan også si at kvaliteten på alle 8 kopiene mine er av bra kvalitet da mønsteret er preget inn i skiva. På de sletteste kopiene har man bare brukt en trykkfarge for å lage mønsteret.
En litt kjedelig ting er at skiva på den originale klokka er litt på skeiva. Gad vite hvordan det kan ha skjedd, men det virker som om man må ha hatt en litt slapp dag på jobb da man montete denne klokka. Jeg prøvde å finne ut hvordan man kan rette dette på en av de andre klokkene, men det siden det ikke virker som det er noen lett måte å gjøre det på lar jeg det være. Ikke snakk om at jeg vil risikere å ødelegge en original klokke.
Fint lite som er feil på den sorte klokka - bortsett fra enormt dårlig støvtørking på det nedre bildet.
Gullklokka bærer preg av alderen og bruk, men det får man ta. Selv om HMT Sona var en populær og vanlig klokke er de ikke helt enkle å finne i god stand - såfremt man ikke er villig til å betale overpris.
Som
forrige måneds klokke har også kassa til HMT Sona relativt lange horn, men der HMT Keerti hadde flatt glass har HMT Sona buet glass noe som gjør det rimelig håpløst å ta anstendige bilder gitt hva jeg har av utstyr. Uansett – det er rene og pene linjer kassa til HMT Sona, noe jeg har det med å like.
To blad originale reimer, og ett stykk uoriginal lenke av den typen som er et herk å få på og av. De originale reimene er av den typen som tydeligvis er den vanligste. De er veldig innenfor å bruke, men kan på ingen måte måle seg med det
septemberklokka hadde blitt belemret med på reimfronten.
Som det vel er mulig å se er baklokket på den eldste klokka i midten rimelig forskjellig fra de to andre. Den er litt mer buet og litt smalere, selv om kassa virker å være helt like. Tallkoden på den hvite og sorte er helt like - 5 11 005. 5-tallet forteller oss at det er Ranibaghfabrikken i
Uttaranchal som står for produksjonen, og året er 2011. 005 skal visstnok stå for kassetype, men som
tidligere nevnt skjønner jeg ikke hvordan dette henger sammen da min
HMT Akash har samme
kassekode. Mulig det er noe jeg har misforstått her.
Baklokket på klokka med gullkasse avslører tallkoden 05 18 87. 05 forteller at fabrikken er den samme for alle tre klokkene, og at 1987 er året den dro ut i den store verdenen på egen hånd.
Er det noe jeg ikke orker så er det å åpne baklokket på alle klokkene, men jeg er rimelig trygg på at man finner vår kjære venn 0231 på alle klokkene man måtte finne på å ta en titt.
I epistelen jeg skrev om
HMT Sudeep skrev jeg med største selvfølge selv om jeg ikke hadde lagt ut noen HMT Sona: «Men oppdaget ikke før jeg hadde fjernet baklokket at klokka har samme tre-delte konstruksjon man kjenner fra HMT Sona.» Men som dere kan se for jeg ikke med tant og fjas.
Da nærmer vi oss slutten for denne måneden. Dere får se gjennom resten av bildene, og passe på å myse litt slik at refleksene ikke ser alt for ille ut. Burde det vært forbud mot buet glass?