Månedens HMT
- Trådstarter PJO
- Opprettet
August 2020
HMT Sachin
Mekanisk
Manuelt opptrekk
Kassa er 32mm
Inklusive krone er den 34mm
Tykkelsen er 8mm
Fra remfeste til remfeste er den 38mm, og mellom dem er det 16mm
Etter en liten pause er vi tilbake igjen med nok en månedens HMT.
Så lenge månedens HMT kommer i en plastoppbevaringsgreie av displaytypen vil jeg starte med et par bilder der nevnte plastoppbevaringsgreie av displaytypen spiller hovedrollen. For kan man få nok bilder av plastoppbevaringsgreier av displaytypen? Jeg tviler.
Som vanlig er plasten feiende flott, og er nok en gang av typen blå.
Bortsett fra litt sort trykk er det ett ord som beskriver dagens klokke – gull. Men dagens klokke kan skilte med et par ting som ingen klokke tidligere har kunne skilte med i denne tråden.
Dagens klokke er mildt sagt ikke blant de største verden har sett, men den kan i hvert fall skryte av en klokkekasse som på alle måter, bortsett fra det gullaktige, er innenfor. Remfestene er svært slanke og elegante, og har en lengde som det er vanskelig å grine på nesen over.
Igjen en urskive med en enkel, men effektiv design. Som nevnt ved tidligere anledninger er det noen som ikke har det med å like romertall på klokker, men dem om det. Men så til den største nyheten i denne tråden på veldig lenge – dagens klokke er uten sekundviser, og den slags har vi bare sett tidligere i dameklokketråden. Om det skyldes at klokka er relativt liten, eller at noen hadde hodet på rett plass skal være usagt, men man har denne gang klart å plante et par visere der lengden er som den burde være. Det er mange plusspoeng i boka i dag, bortsett fra alt det gullaktige, men totalen er uansett positiv.
Dagens reim er av det originale slaget, noe vi har med å like, og selv om den kvalitetsmessig holder høy indisk standard er den påfallende stiv, noe vi ikke har det med å like, men la oss tro at dette retter på seg ved intens bruk. Men jeg er redd det ikke kommer til å bli noen intens bruk da klokka er for gullaktig for meg, og at jeg blir litt satt ut av manglende sekundviser. Har klokka stoppet, eller går den fortsatt? La oss vente ett minutt eller tre for å se. Man kan selvfølgelig ikke trekke opp klokka for sikkerhets skyld, for hvis den faktisk hadde stoppet vil man ikke oppdage det – før man venter på bussen som allerede har gått.
Nok en gang har vi blitt tilgodesett med et informativt baklokk. Den skryter blant annet av å være "Water Resistant", og for en gangs skyld kan det stemme da det er en gummiring mellom lokk og kasse. Og denne gummiringen er ikke stiv og morken, men myk og spenstig. Ikke at jeg har noen som helst planer om å sjekke at klokka tåler en vannsprut eller fem, men hvem vet hva fremtiden vil bringe på vannfronten. Dagens tallkode er 05 70 96. 05 betyr at klokka er laget på Ranibaghfabrikken i Uttaranchal, og året er 1996.
Så kommer vi til den neste store nyheten på månedens klokke – en urverktype vi ikke har sett før. Siden sekundviser mangler kan vi i dag hvile våre øyne på vår nye venn 0232. Konkret aner jeg ikke hva forskjellene er, men regner med at man har plukket bort noen deler man ikke trenger fra vår gamle venn 0231 siden sekundviser er fraværende, og 0232 var født.
Vi avslutter som vi pleier med noen bilder der klokka er i sitt rette element, og som man kan se er det noe hvitt som ligger på bakken på tredje dagen her litt oppe i de høyere delene av Oslo. Jeg trodde det var en regel om at den første snøen skulle forsvinne like fort som den kom, men jeg har en snikende følelse av å ha blitt feilinformert. Livet er full av motganger.
HMT Sachin
Mekanisk
Manuelt opptrekk
Kassa er 32mm
Inklusive krone er den 34mm
Tykkelsen er 8mm
Fra remfeste til remfeste er den 38mm, og mellom dem er det 16mm
Etter en liten pause er vi tilbake igjen med nok en månedens HMT.
Så lenge månedens HMT kommer i en plastoppbevaringsgreie av displaytypen vil jeg starte med et par bilder der nevnte plastoppbevaringsgreie av displaytypen spiller hovedrollen. For kan man få nok bilder av plastoppbevaringsgreier av displaytypen? Jeg tviler.
Som vanlig er plasten feiende flott, og er nok en gang av typen blå.
Bortsett fra litt sort trykk er det ett ord som beskriver dagens klokke – gull. Men dagens klokke kan skilte med et par ting som ingen klokke tidligere har kunne skilte med i denne tråden.
Dagens klokke er mildt sagt ikke blant de største verden har sett, men den kan i hvert fall skryte av en klokkekasse som på alle måter, bortsett fra det gullaktige, er innenfor. Remfestene er svært slanke og elegante, og har en lengde som det er vanskelig å grine på nesen over.
Igjen en urskive med en enkel, men effektiv design. Som nevnt ved tidligere anledninger er det noen som ikke har det med å like romertall på klokker, men dem om det. Men så til den største nyheten i denne tråden på veldig lenge – dagens klokke er uten sekundviser, og den slags har vi bare sett tidligere i dameklokketråden. Om det skyldes at klokka er relativt liten, eller at noen hadde hodet på rett plass skal være usagt, men man har denne gang klart å plante et par visere der lengden er som den burde være. Det er mange plusspoeng i boka i dag, bortsett fra alt det gullaktige, men totalen er uansett positiv.
Dagens reim er av det originale slaget, noe vi har med å like, og selv om den kvalitetsmessig holder høy indisk standard er den påfallende stiv, noe vi ikke har det med å like, men la oss tro at dette retter på seg ved intens bruk. Men jeg er redd det ikke kommer til å bli noen intens bruk da klokka er for gullaktig for meg, og at jeg blir litt satt ut av manglende sekundviser. Har klokka stoppet, eller går den fortsatt? La oss vente ett minutt eller tre for å se. Man kan selvfølgelig ikke trekke opp klokka for sikkerhets skyld, for hvis den faktisk hadde stoppet vil man ikke oppdage det – før man venter på bussen som allerede har gått.
Nok en gang har vi blitt tilgodesett med et informativt baklokk. Den skryter blant annet av å være "Water Resistant", og for en gangs skyld kan det stemme da det er en gummiring mellom lokk og kasse. Og denne gummiringen er ikke stiv og morken, men myk og spenstig. Ikke at jeg har noen som helst planer om å sjekke at klokka tåler en vannsprut eller fem, men hvem vet hva fremtiden vil bringe på vannfronten. Dagens tallkode er 05 70 96. 05 betyr at klokka er laget på Ranibaghfabrikken i Uttaranchal, og året er 1996.
Så kommer vi til den neste store nyheten på månedens klokke – en urverktype vi ikke har sett før. Siden sekundviser mangler kan vi i dag hvile våre øyne på vår nye venn 0232. Konkret aner jeg ikke hva forskjellene er, men regner med at man har plukket bort noen deler man ikke trenger fra vår gamle venn 0231 siden sekundviser er fraværende, og 0232 var født.
Vi avslutter som vi pleier med noen bilder der klokka er i sitt rette element, og som man kan se er det noe hvitt som ligger på bakken på tredje dagen her litt oppe i de høyere delene av Oslo. Jeg trodde det var en regel om at den første snøen skulle forsvinne like fort som den kom, men jeg har en snikende følelse av å ha blitt feilinformert. Livet er full av motganger.
Redigert:
September 2020
HMT Trishna
Mekanisk
Manuelt opptrekk
Kassa er 33mm
Inklusive krone er den 35mm
Tykkelsen er 9mm
Fra remfeste til remfeste er den 38mm, og mellom dem er det 18mm
Forrige måned slo vi fast at man ikke kunne få nok av bilder av plastoppbevaringsgreier av displaytypen, og siden også månedens klokke kom i en plastoppbevaringsgreie av displaytypen starter vi med et par bilder der en plastoppbevaringsgreia av displaytypen spiller hovedrollen.
Nok en feiende flott og blå eksemplar av arten.
I motsetning til forrige måned der ordet gull kunne brukes om det meste da det gjaldt månedens klokke for august 2020, er månedens klokke blitt tilgodesett med en stålkasse. Men vi slipper ikke det gullaktige helt.
Klokkekassa på dagens klokke er på alle måter innenfor. Vi har sett lignende varianter før, bl.a på HMT Arjun som var månedens klokke i mars 2019, men som man kan se er de ikke helt like. De skjulte remfestene stikker rett opp på dagens klokkekasse, mens på HMT Arjun følger de linjene til selve kassa. Den som orker kan jakte på andre modeller med lignende kasse, mens jeg kjenner at jeg ikke orker – begynner å få litt vel mange klokker nå til kjapt å få en oversikt over noe som helst.
Hvis man klarer å rive seg løs fra å beundre designen av kassa vil man kunne oppdage at dagens lenke ikke er original. Vel, for alt jeg vet var HMT (midlertidig) tomme for lenker med HMT preget inn i låsen den dagen månedens klokke ble produsert slik at man (midlertidig) måtte bruke pregløse lenker slik at klokkene ikke ble sendt av gårde lenkeløse, og dermed gjør dagens pregløse lenke original, for det er litt rart hvis man har byttet lenke på en klokke som ikke er blitt brukt i det hele tatt før den kom undertegnede i eie, men dette blir bare spekulasjoner, noe jeg strengt tatt har vært flink til i denne tråden, så for ordens skyld fortsetter jeg å kalle lenka for uoriginal.
HMT har det med å holde seg til enkle designer på urskivene sine, og månedens klokke skuffer ikke i så måte. Og ved å trykke 8 av timemarkørene sparte de også en del tid og penger i produksjonen. Ikke at det akkurat var nødvendig å spare noe som helst av produksjonstid med tanke på hvor mange ansatte HMT hadde, og hvor få klokker de tross alt produserte på denne tiden. Men kanskje de planla for de bedre tidene som man håpet på skulle komme – men som ikke gjorde det? Uansett, de horisontale linjene bryter fint opp slik at skive ikke blir så voldsomt gullaktige, og vi kan for andre måned på rad kose oss med en klokke der viserne har fått den lengden de bør ha.
Så var turen kommet til baklokket – som ser veldig møkkete ut, men det skyldes etiketten noen har funnet det for godt å plassere der. Dagens tallkode er 05 21 02. 05 forteller oss at månedens klokke er produsert på samme fabrikk som tidligere nevnte månedens klokke for august 2020, nemlig Ranibaghfabrikken i Uttaranchal, og 02 er så grei å fortelle at 2002 var året vår venn HMT Trishna så dagens lys.
Etter et lite mellomspill forrige måned der vår venn 0231 ble satt på sidelinjen av sin nære slektning 0232, er vi tilbake til nevnte 0231 som fremdriftsmaskineri for viserne, men siden baklokket ikke lot seg lett vippe av ble det med forsøket. Jaja.
Til slutt noen bilder tatt i den snøfrie solfylte høstdagen for 14 dager siden, i motsetning til den solfrie og snøfylte høstdagen som rår i dag.
HMT Trishna
Mekanisk
Manuelt opptrekk
Kassa er 33mm
Inklusive krone er den 35mm
Tykkelsen er 9mm
Fra remfeste til remfeste er den 38mm, og mellom dem er det 18mm
Forrige måned slo vi fast at man ikke kunne få nok av bilder av plastoppbevaringsgreier av displaytypen, og siden også månedens klokke kom i en plastoppbevaringsgreie av displaytypen starter vi med et par bilder der en plastoppbevaringsgreia av displaytypen spiller hovedrollen.
Nok en feiende flott og blå eksemplar av arten.
I motsetning til forrige måned der ordet gull kunne brukes om det meste da det gjaldt månedens klokke for august 2020, er månedens klokke blitt tilgodesett med en stålkasse. Men vi slipper ikke det gullaktige helt.
Klokkekassa på dagens klokke er på alle måter innenfor. Vi har sett lignende varianter før, bl.a på HMT Arjun som var månedens klokke i mars 2019, men som man kan se er de ikke helt like. De skjulte remfestene stikker rett opp på dagens klokkekasse, mens på HMT Arjun følger de linjene til selve kassa. Den som orker kan jakte på andre modeller med lignende kasse, mens jeg kjenner at jeg ikke orker – begynner å få litt vel mange klokker nå til kjapt å få en oversikt over noe som helst.
Hvis man klarer å rive seg løs fra å beundre designen av kassa vil man kunne oppdage at dagens lenke ikke er original. Vel, for alt jeg vet var HMT (midlertidig) tomme for lenker med HMT preget inn i låsen den dagen månedens klokke ble produsert slik at man (midlertidig) måtte bruke pregløse lenker slik at klokkene ikke ble sendt av gårde lenkeløse, og dermed gjør dagens pregløse lenke original, for det er litt rart hvis man har byttet lenke på en klokke som ikke er blitt brukt i det hele tatt før den kom undertegnede i eie, men dette blir bare spekulasjoner, noe jeg strengt tatt har vært flink til i denne tråden, så for ordens skyld fortsetter jeg å kalle lenka for uoriginal.
HMT har det med å holde seg til enkle designer på urskivene sine, og månedens klokke skuffer ikke i så måte. Og ved å trykke 8 av timemarkørene sparte de også en del tid og penger i produksjonen. Ikke at det akkurat var nødvendig å spare noe som helst av produksjonstid med tanke på hvor mange ansatte HMT hadde, og hvor få klokker de tross alt produserte på denne tiden. Men kanskje de planla for de bedre tidene som man håpet på skulle komme – men som ikke gjorde det? Uansett, de horisontale linjene bryter fint opp slik at skive ikke blir så voldsomt gullaktige, og vi kan for andre måned på rad kose oss med en klokke der viserne har fått den lengden de bør ha.
Så var turen kommet til baklokket – som ser veldig møkkete ut, men det skyldes etiketten noen har funnet det for godt å plassere der. Dagens tallkode er 05 21 02. 05 forteller oss at månedens klokke er produsert på samme fabrikk som tidligere nevnte månedens klokke for august 2020, nemlig Ranibaghfabrikken i Uttaranchal, og 02 er så grei å fortelle at 2002 var året vår venn HMT Trishna så dagens lys.
Etter et lite mellomspill forrige måned der vår venn 0231 ble satt på sidelinjen av sin nære slektning 0232, er vi tilbake til nevnte 0231 som fremdriftsmaskineri for viserne, men siden baklokket ikke lot seg lett vippe av ble det med forsøket. Jaja.
Til slutt noen bilder tatt i den snøfrie solfylte høstdagen for 14 dager siden, i motsetning til den solfrie og snøfylte høstdagen som rår i dag.
Redigert:
Oktober 2020
HMT Mohit
Mekanisk
Manuelt opptrekk
Kassa er 34mm
Inklusive krone er den 37mm
Tykkelsen er 10mm
Fra remfeste til remfeste er den 40mm, og mellom dem er det 16mm
Nok en klokke som kom i en plastoppbevaringsgreie av displaytypen, men heldigvis finnes det opptil flere varianter av plastoppbevaringsgreiene av displaytypen slik at man kan risikere en smule variasjon fra måned til måned, og denne gang var vi igjen heldig med at plastoppbevaringsgreia av displaytypen er forskjellig fra den vi så forrige måned. Uheldigvis ikke så lett å se forfra, men med litt innsats ser man at dagens plastoppbevaringsgreie av displaytypen buer nedover og ender som en tunge på m-en i HMT.
Nok en gang er månedens farge blå.
Man skal ikke være spesielt skarpøyd for å se at månedens HMT ligner veldig på forrige måneds HMT, men forskjellene er mange – om enn, til tider, subtile.
Igjen har vi blitt tilgodesett med en klokkekasse som er innenfor. Hvis man tar en titt på kassa til HMT Trishna ser de veldig like ut, men kassa til HMT Mohit har en fasett til som begynner delvis under ringen til glassfestet før den skarpe avslutningen ved remfestene. Dessuten ser man at alle målene på kassene er forskjellige – HMT Mohit er en millimeter eller så større rund baut.
Etter et lite mellomspill forrige måned men en lenke som ikke hadde HMT plantet noe sted, er dagens lenke av det mer originale slaget. Uheldigvis er det den varianten som har det med å være veldig knotete å få av og på, så man får ikke både i pose og sekk hver gang. Gid man kunne.
Man kan ikke akkurat påstå at designavdelingen gikk hele veien da det gjaldt å skille designen på HMT Mohit og HMT Trishna. Prikker i stedet for streker på de sorte timemarkørene, og jobben var gjort. Skulle tro at designavdelingen fikk akkordlønn der man ble betalt per design, men det kan ha vært så enkelt som at man likte å gå tidlig hjem for dagen. Dagens klokke har en ring malt på innsiden av glasset. Heldigvis er det ikke mange modellene til HMT som har dette (jeg skjønner ikke helt greia), men man ser det nå og da på godt brukte klokker der man har gjort dette muligens for å skjule at skiva er veldig slitt ytterst. Vanligvis er denne typen malingsarbeide av glassene slett utført.
Tallkodene på baklokket proklamerer at 05 70 01 har en viss viktighet i forståelsen av universet – i hvert fall et lite hjørne av det. 05 forteller oss at månedens klokke er produsert på Ranibaghfabrikken i Uttaranchal, noe også også tidligere nevnte HMT Trishna så dagens lys i, og 01 indikerer at dette skjedde i 2001.
Nok et baklokk som sitter som fy. Nå er det to ganger på rad det har skjedd. Brukte Ranibaghfabrikken i Uttaranchal Samson til å sette på baklokket på klokkene de produserte? La oss uansett håpe at det er et prakteksemplar av 0231 som skjuler seg bak baklokket.
Vi avslutter med noen snøfylte bilder av klokka på sitt rette element.
HMT Mohit
Mekanisk
Manuelt opptrekk
Kassa er 34mm
Inklusive krone er den 37mm
Tykkelsen er 10mm
Fra remfeste til remfeste er den 40mm, og mellom dem er det 16mm
Nok en klokke som kom i en plastoppbevaringsgreie av displaytypen, men heldigvis finnes det opptil flere varianter av plastoppbevaringsgreiene av displaytypen slik at man kan risikere en smule variasjon fra måned til måned, og denne gang var vi igjen heldig med at plastoppbevaringsgreia av displaytypen er forskjellig fra den vi så forrige måned. Uheldigvis ikke så lett å se forfra, men med litt innsats ser man at dagens plastoppbevaringsgreie av displaytypen buer nedover og ender som en tunge på m-en i HMT.
Nok en gang er månedens farge blå.
Man skal ikke være spesielt skarpøyd for å se at månedens HMT ligner veldig på forrige måneds HMT, men forskjellene er mange – om enn, til tider, subtile.
Igjen har vi blitt tilgodesett med en klokkekasse som er innenfor. Hvis man tar en titt på kassa til HMT Trishna ser de veldig like ut, men kassa til HMT Mohit har en fasett til som begynner delvis under ringen til glassfestet før den skarpe avslutningen ved remfestene. Dessuten ser man at alle målene på kassene er forskjellige – HMT Mohit er en millimeter eller så større rund baut.
Etter et lite mellomspill forrige måned men en lenke som ikke hadde HMT plantet noe sted, er dagens lenke av det mer originale slaget. Uheldigvis er det den varianten som har det med å være veldig knotete å få av og på, så man får ikke både i pose og sekk hver gang. Gid man kunne.
Man kan ikke akkurat påstå at designavdelingen gikk hele veien da det gjaldt å skille designen på HMT Mohit og HMT Trishna. Prikker i stedet for streker på de sorte timemarkørene, og jobben var gjort. Skulle tro at designavdelingen fikk akkordlønn der man ble betalt per design, men det kan ha vært så enkelt som at man likte å gå tidlig hjem for dagen. Dagens klokke har en ring malt på innsiden av glasset. Heldigvis er det ikke mange modellene til HMT som har dette (jeg skjønner ikke helt greia), men man ser det nå og da på godt brukte klokker der man har gjort dette muligens for å skjule at skiva er veldig slitt ytterst. Vanligvis er denne typen malingsarbeide av glassene slett utført.
Tallkodene på baklokket proklamerer at 05 70 01 har en viss viktighet i forståelsen av universet – i hvert fall et lite hjørne av det. 05 forteller oss at månedens klokke er produsert på Ranibaghfabrikken i Uttaranchal, noe også også tidligere nevnte HMT Trishna så dagens lys i, og 01 indikerer at dette skjedde i 2001.
Nok et baklokk som sitter som fy. Nå er det to ganger på rad det har skjedd. Brukte Ranibaghfabrikken i Uttaranchal Samson til å sette på baklokket på klokkene de produserte? La oss uansett håpe at det er et prakteksemplar av 0231 som skjuler seg bak baklokket.
Vi avslutter med noen snøfylte bilder av klokka på sitt rette element.
Redigert:
November 2020
HMT Amar
Mekanisk
Manuelt opptrekk
Kassa er 34mm
Inklusive krone er den 36mm
Tykkelsen er 10mm
Fra remfeste til remfeste er den 42mm, og mellom dem er det 18mm
Til glede for de som ikke liker variasjon da det gjelder plastoppbevaringsgreier av displaytypen er dagens plastoppbevaringsgreie av displaytypen lik plastoppbevaringsgreia av displaytypen som vi hadde gleden av å hvile øynene på i forrige måned.
Siden månedens plastoppbevaringsgreie av displaytypen er lik forrige måneds plastoppbevaringsgreie av displaytypen er månedens farge selvfølgelig blå.
Har vi ikke sett denne modellen før? Ikke helt, men de som har fulgt med på tråden med det klingende navnet Dameklokker HMT vil huske at den første klokka som fikk pryde tråden er et prakteksemplar av HMT Surabhi, og likhetene er så påfallende at det rett og slett er like – noe som er hyggelig, men det betyr også at fargen "gull" er dagens farge rund baut – med andre ord i meste laget.
Dagens klokkekasse er helt klart av den elegante og slanke typen, og hva er det ikke å like. I tillegg har man plantet en bezel av den hakkete typen. Denne kassedesignen kan man finne igjen på en Rolex Day-Date, og de er mildt sagt rimelig like. Det er lett å se hvor man har «lånt» denne fra.
Dagens reim er – vel, trist og kjip. Og enda kjipere er det at den faktisk er original. Jeg har sett flere slite med, jeg mener, bruke denne reima på sin HMT Amar. Det virker som den er laget av noe nylonlignende materiale. Jeg trodde først at spenna var av en eller annen type plast, men det virker som at det tross alt er noe metallgreier. Vi snakker uansett om den mest bedritne spenna jeg noen gang har hatt den tvilsomme gleden av å slepe over dørstokken her hjemme, og ikke nok med det – pinnen kan man bare bevege en millimeter eller to slik at det er latterlig vanskelig å få klokka plassert der den vanligvis plasseres når man skal bruke den.
Siden vi innledningsvis slo fast at månedens klokke ligner noe voldsomt på HMT Surabhi er det bare å konstatere at den etter hvert så berømte designavdelingen hos HMT slo to fluer i ett smekk. I tillegg klarte man, i god HMT stil, å sørge for at begge klokkene ble tilgodesett med visere som med hell kunne vært mindre korte.
Hva kan man si om dagens tallkode – 03 96? Jeg er veldig usikker på om 96 har det minste med årstallet å gjøre, så den må vi la ligge inntil videre. 03 forteller oss i hvert fall at klokka er produsert i Chinarfabrikken i Jammu and Kashmir, og tar jeg ikke feil var den lokalisert i Srinagar.
Etter et par måneder der baklokkene ikke har vært spesielt samarbeidsvillig, vil jeg tro at dagens gjensyn av vår eldgamle venn 0231 er av det tårevåte slaget.
I tillegg til ett og annet påfyll fra oven på toppen av det hele klarte den første snøen å ligge i 5 uker, men nå er det så godt som slutt. Sol og sikkert fem plussgrader – sommeren er tilbake.
HMT Amar
Mekanisk
Manuelt opptrekk
Kassa er 34mm
Inklusive krone er den 36mm
Tykkelsen er 10mm
Fra remfeste til remfeste er den 42mm, og mellom dem er det 18mm
Til glede for de som ikke liker variasjon da det gjelder plastoppbevaringsgreier av displaytypen er dagens plastoppbevaringsgreie av displaytypen lik plastoppbevaringsgreia av displaytypen som vi hadde gleden av å hvile øynene på i forrige måned.
Siden månedens plastoppbevaringsgreie av displaytypen er lik forrige måneds plastoppbevaringsgreie av displaytypen er månedens farge selvfølgelig blå.
Har vi ikke sett denne modellen før? Ikke helt, men de som har fulgt med på tråden med det klingende navnet Dameklokker HMT vil huske at den første klokka som fikk pryde tråden er et prakteksemplar av HMT Surabhi, og likhetene er så påfallende at det rett og slett er like – noe som er hyggelig, men det betyr også at fargen "gull" er dagens farge rund baut – med andre ord i meste laget.
Dagens klokkekasse er helt klart av den elegante og slanke typen, og hva er det ikke å like. I tillegg har man plantet en bezel av den hakkete typen. Denne kassedesignen kan man finne igjen på en Rolex Day-Date, og de er mildt sagt rimelig like. Det er lett å se hvor man har «lånt» denne fra.
Dagens reim er – vel, trist og kjip. Og enda kjipere er det at den faktisk er original. Jeg har sett flere slite med, jeg mener, bruke denne reima på sin HMT Amar. Det virker som den er laget av noe nylonlignende materiale. Jeg trodde først at spenna var av en eller annen type plast, men det virker som at det tross alt er noe metallgreier. Vi snakker uansett om den mest bedritne spenna jeg noen gang har hatt den tvilsomme gleden av å slepe over dørstokken her hjemme, og ikke nok med det – pinnen kan man bare bevege en millimeter eller to slik at det er latterlig vanskelig å få klokka plassert der den vanligvis plasseres når man skal bruke den.
Siden vi innledningsvis slo fast at månedens klokke ligner noe voldsomt på HMT Surabhi er det bare å konstatere at den etter hvert så berømte designavdelingen hos HMT slo to fluer i ett smekk. I tillegg klarte man, i god HMT stil, å sørge for at begge klokkene ble tilgodesett med visere som med hell kunne vært mindre korte.
Hva kan man si om dagens tallkode – 03 96? Jeg er veldig usikker på om 96 har det minste med årstallet å gjøre, så den må vi la ligge inntil videre. 03 forteller oss i hvert fall at klokka er produsert i Chinarfabrikken i Jammu and Kashmir, og tar jeg ikke feil var den lokalisert i Srinagar.
Etter et par måneder der baklokkene ikke har vært spesielt samarbeidsvillig, vil jeg tro at dagens gjensyn av vår eldgamle venn 0231 er av det tårevåte slaget.
I tillegg til ett og annet påfyll fra oven på toppen av det hele klarte den første snøen å ligge i 5 uker, men nå er det så godt som slutt. Sol og sikkert fem plussgrader – sommeren er tilbake.
Redigert:
Desember 2020
HMT Prabal
Mekanisk
Manuelt opptrekk
Kassa er 35mm
Inklusive krone er den 38mm
Tykkelsen er 9mm
Fra remfeste til remfeste er den 43mm, og mellom dem er det 18mm
Siden denne tråden har noen fans, og den siste ut av HMT-skapet er @Blodstrupmoen, er det bare å kjøre på med en nokså feiende flott avslutning på 2020. Nok et år har med andre ord forsvunnet inn i historiens annaler.
De som ikke liker variasjon da det gjelder plastoppbevaringsgreier av displaytypen må se en annen vei da dagens plastoppbevaringsgreie av displaytypen er forskjellig fra plastoppbevaringsgreiene av displaytypen som vi hadde gleden av å hvile øynene på de siste månedene.
Som nevnt i foregående setning er månedens plastoppbevaringsgreie av displaytypen ulik forrige måneds plastoppbevaringsgreie av displaytypen, og ikke nok med at den er forskjellig – det er første gang vi kan hvile øynene på en sort dings.
Jeg har klart å pådra meg to eksemplarer av HMT Prabal. Den gullfargede er fra HMT-sjappa i Bangalore, mens den hvitere enn melkehvite er brukt. Vel – knapt bruk, hvis brukt i det hele tatt.
Det er lite å utsette på dagens klokkekasser. Alt er slankt og elegant, remfestene inklusive. Dagens remfester har gjennomgående hull for barettene, noe som ikke er så veldig vanlig på kassene til HMT. I tillegg kan man observere at kassen er av det tredelte slaget der man kan vippe av glasset uten å måtte gå via baklokket og fjerne urverk og skive hvis støv og dritt må fjernes. Var veldig praktisk da den hvite klokka sårt trengte en puss på innsiden av glasset.
Dagens reimer er begge originale, noe som pleier å medføre at opptil flere bølger blir tatt, men denne gang var det en smule malurt å finne i begeret. Reima på den hvite klokka er tørrere enn knusktørr. Læret sprakk flere steder da jeg prøvde å få den på hånda, og mer eller mindre brakk to steder i prosessen – på innsiden ved hullet nedenfor spenna, og på yttersiden ved det ytterste hullet. Vi snakker om en tragedie uten like, så la oss håpe at jula ikke blir avlyst pga dette. Den sorte reima er blant det beste man kan få fra utlandet – så lenge man snevrer utlandet inn til å bare gjelde India. Bølgen blir tatt, og det blir jul tross alt.
Nok en gang kan vi hvile øynene på skiver av det enkle, men effektive slaget. Da det gjelder viserne, som er feiende flotte om enn ørlite grann for smale, klarer jeg ikke å bli enig med meg selv om de er for korte, om enn bare en halv millimeter eller så, eller om HMT for en gangs skyld har klart å plante på noen visere som er lange nok. Redd jeg går en uviss jul i møte.
Baklokkene avslører at begge klokkene er tilgodesett med samme tallkode – 05 70 99. 05 betyr at de er produsert på Ranibagh-fabrikken i Uttaranchal, og året var 1999.
Som man kan se kan man hvile øynene på to tilsynelatende strøkne eksemplarer av vår gamle venn 0231, men uheldigvis har urverket på klokka med den gullfargede skiva tatt kvelden. Uendelig trist, men håper jeg ved en eller annen anledning finner noen som kan fikse dette. Har noen klokker til som også trenger en runde hos noen som er av det urmakerkyndige slaget.
Til slutt noen feiende flotte vinterbilder av den klokka som fungerer. De observante blant dere kan slå fast at jeg ikke har byttet ut den knusktørre reima, men siden reima er original er det ikke snakk om at den ikke blir foreviget i denne tråden.
HMT Prabal
Mekanisk
Manuelt opptrekk
Kassa er 35mm
Inklusive krone er den 38mm
Tykkelsen er 9mm
Fra remfeste til remfeste er den 43mm, og mellom dem er det 18mm
Siden denne tråden har noen fans, og den siste ut av HMT-skapet er @Blodstrupmoen, er det bare å kjøre på med en nokså feiende flott avslutning på 2020. Nok et år har med andre ord forsvunnet inn i historiens annaler.
De som ikke liker variasjon da det gjelder plastoppbevaringsgreier av displaytypen må se en annen vei da dagens plastoppbevaringsgreie av displaytypen er forskjellig fra plastoppbevaringsgreiene av displaytypen som vi hadde gleden av å hvile øynene på de siste månedene.
Som nevnt i foregående setning er månedens plastoppbevaringsgreie av displaytypen ulik forrige måneds plastoppbevaringsgreie av displaytypen, og ikke nok med at den er forskjellig – det er første gang vi kan hvile øynene på en sort dings.
Jeg har klart å pådra meg to eksemplarer av HMT Prabal. Den gullfargede er fra HMT-sjappa i Bangalore, mens den hvitere enn melkehvite er brukt. Vel – knapt bruk, hvis brukt i det hele tatt.
Det er lite å utsette på dagens klokkekasser. Alt er slankt og elegant, remfestene inklusive. Dagens remfester har gjennomgående hull for barettene, noe som ikke er så veldig vanlig på kassene til HMT. I tillegg kan man observere at kassen er av det tredelte slaget der man kan vippe av glasset uten å måtte gå via baklokket og fjerne urverk og skive hvis støv og dritt må fjernes. Var veldig praktisk da den hvite klokka sårt trengte en puss på innsiden av glasset.
Dagens reimer er begge originale, noe som pleier å medføre at opptil flere bølger blir tatt, men denne gang var det en smule malurt å finne i begeret. Reima på den hvite klokka er tørrere enn knusktørr. Læret sprakk flere steder da jeg prøvde å få den på hånda, og mer eller mindre brakk to steder i prosessen – på innsiden ved hullet nedenfor spenna, og på yttersiden ved det ytterste hullet. Vi snakker om en tragedie uten like, så la oss håpe at jula ikke blir avlyst pga dette. Den sorte reima er blant det beste man kan få fra utlandet – så lenge man snevrer utlandet inn til å bare gjelde India. Bølgen blir tatt, og det blir jul tross alt.
Nok en gang kan vi hvile øynene på skiver av det enkle, men effektive slaget. Da det gjelder viserne, som er feiende flotte om enn ørlite grann for smale, klarer jeg ikke å bli enig med meg selv om de er for korte, om enn bare en halv millimeter eller så, eller om HMT for en gangs skyld har klart å plante på noen visere som er lange nok. Redd jeg går en uviss jul i møte.
Baklokkene avslører at begge klokkene er tilgodesett med samme tallkode – 05 70 99. 05 betyr at de er produsert på Ranibagh-fabrikken i Uttaranchal, og året var 1999.
Som man kan se kan man hvile øynene på to tilsynelatende strøkne eksemplarer av vår gamle venn 0231, men uheldigvis har urverket på klokka med den gullfargede skiva tatt kvelden. Uendelig trist, men håper jeg ved en eller annen anledning finner noen som kan fikse dette. Har noen klokker til som også trenger en runde hos noen som er av det urmakerkyndige slaget.
Til slutt noen feiende flotte vinterbilder av den klokka som fungerer. De observante blant dere kan slå fast at jeg ikke har byttet ut den knusktørre reima, men siden reima er original er det ikke snakk om at den ikke blir foreviget i denne tråden.
Redigert:
Januar 2021
HMT Pranav
Mekanisk
Manuelt opptrekk
Kassa er 35mm
Inklusive krone er den 38mm
Tykkelsen er 9mm
Fra remfeste til remfeste er den 43mm, og mellom dem er det 18mm
Det er nytt år, og dermed nye muligheter, men i stedet for å gripe fatt i hva som måtte være av nye muligheter i det nye året benytter jeg heller anledningen til å tørrprate i en tråd som bærer mer preg av gamle, og muligens mindre spennende muligheter, enn av nye, og muligens mer spennende muligheter. Det er sikkert en eller annen god moral å finne begravd i forrige setning, men det får de som er flinke til å grave opp den slags beskjeftige seg med mens jeg kjører på med før nevnte tørrprat.
Vi starter året slik vi pleide å starte månedene i fjor – plastoppbevaringsgreie av displaytypen. Er det mulig å bli lei av å se plastoppbevaringsgreier av displaytypen? Muligens, men la oss håpe at så ikke skjer før jeg går tom for plastoppbevaringsgreier av displaytypen noe som (u)heldigvis vil skje i løpet av inneværende år. Verken strømmen av plastoppbevaringsgreier av displaytypen eller skigarder har det med å vare evig, veit du.
Forrige måned kunne vi for første, og foreløpig siste, gang slå i bordet med en sort dings da det gjaldt plastoppbevaringsgreia av displaytypen, men denne måneden er vi tilbake til det man kan betrakte som hverdag da det gjelder fargene på dingsen som er en del av plastoppbevaringsgreia av displaytypen, nemlig blå.
Som selv den mest svaksynte kan se er også dagens klokke av det gyldne slaget, men heldigvis har man klart å smøre på en smule farge denne gang i tillegg til den sorte trykken på teksten.
Som vanlig er det lite å utsette på dagens klokkekasse forutsatt at man liker klokkekasser av det enkle slaget med relativt lange remfester. Det som skiller dagen klokkekasse fra hopen er at ringen rundt skiva skrår mer enn det man vanligvis kan se på klokkene fra HMT. Selv om dette gjør at det gullaktige synes enda bedre når man ser på klokka synes jeg at dette er et ikke så verst vellykket grep. Dagens klokkekasse er av det tre-delte slaget som vi ved tidligere anledninger har sett opptil flere klokkevarianter ha, f.eks HMT Sudeep, men baklokket gorde at jeg ikke orket å vise dette på dagens klokke. Mer om baklokk lenger ned i denne posten.
En lei nedtur er at reima ikke er av det originale slaget, men heldigvis er den av det bedre slaget man kan få fra den delen av utlandet som India utgjør. Man kan se «Leather» preget inn i reima, og det er ingen tvil om at det sorte er lær, men veldig usikker på hva de beige greiene er. Lukter man på den sorte siden kjenner man en svak lærlukt, mens lukter man på de beige greien kjenner man en mye sterkere lukt som kan minne om lær, men som også får panna til å rynke.
HMT fornekter seg ikke med å oversvømme markedet med skiver av det enkle, effektive slaget, men denne gang har man også med bred pensel feid på en tykk gul strek som på mystisk vis har blitt veldig vellykket. Da det gjelder viserne er de påfallende like de vi så forrige måned. Som man kanskje kan huske gikk jeg en uviss jul i møte da jeg ikke klarte å bli enig med meg selv om lengden var som de burde være, eller om viserne var ørlite grann for korte. Uvissheten fra forrige måned lever fortsatt, og dermed vil den også leve videre da det gjelder dagens klokke siden alt er rimelig likt. En tanke som slo meg er at uvissheten muligens skyldes at HMT generelt sett har veldig vondt for å bruke visere som er passe lange slik at jeg har problemer med å akseptere at de noen ganger klarer å treffe med lengden. Jeg fikk helt klart noe å tygge på der.
Koden på baklokket er 5 00 005. Det første 5-tallet forteller oss at klokka er produsert på Ranibagh-fabrikken i Uttaranchal, og det skjedde i det relativt runde år 2000.
Man kan trygt si at denne tråden ikke har fått den beste starten på året ved at baklokket satt såpass at den ikke vippet ut ved en lett bevegelse med baklokkåpnerdingsen. Men vi får uansett tro at det er vår venn 0231 som tikker av gårde bak baklokket, og at det bare kan gå oppover da det gjelder baklokk og åpnervillighet etter hvert som året skrider mot neste år.
Etter en utrolig mengde dager på rad med grått vær og ekstremt flatt lys, var det i går lørdag omsider blå himmel og en feiende flott sol slik at det var mulig å ta noen moderat feiende flotte bilder av månedens klokke fra HMT.
HMT Pranav
Mekanisk
Manuelt opptrekk
Kassa er 35mm
Inklusive krone er den 38mm
Tykkelsen er 9mm
Fra remfeste til remfeste er den 43mm, og mellom dem er det 18mm
Det er nytt år, og dermed nye muligheter, men i stedet for å gripe fatt i hva som måtte være av nye muligheter i det nye året benytter jeg heller anledningen til å tørrprate i en tråd som bærer mer preg av gamle, og muligens mindre spennende muligheter, enn av nye, og muligens mer spennende muligheter. Det er sikkert en eller annen god moral å finne begravd i forrige setning, men det får de som er flinke til å grave opp den slags beskjeftige seg med mens jeg kjører på med før nevnte tørrprat.
Vi starter året slik vi pleide å starte månedene i fjor – plastoppbevaringsgreie av displaytypen. Er det mulig å bli lei av å se plastoppbevaringsgreier av displaytypen? Muligens, men la oss håpe at så ikke skjer før jeg går tom for plastoppbevaringsgreier av displaytypen noe som (u)heldigvis vil skje i løpet av inneværende år. Verken strømmen av plastoppbevaringsgreier av displaytypen eller skigarder har det med å vare evig, veit du.
Forrige måned kunne vi for første, og foreløpig siste, gang slå i bordet med en sort dings da det gjaldt plastoppbevaringsgreia av displaytypen, men denne måneden er vi tilbake til det man kan betrakte som hverdag da det gjelder fargene på dingsen som er en del av plastoppbevaringsgreia av displaytypen, nemlig blå.
Som selv den mest svaksynte kan se er også dagens klokke av det gyldne slaget, men heldigvis har man klart å smøre på en smule farge denne gang i tillegg til den sorte trykken på teksten.
Som vanlig er det lite å utsette på dagens klokkekasse forutsatt at man liker klokkekasser av det enkle slaget med relativt lange remfester. Det som skiller dagen klokkekasse fra hopen er at ringen rundt skiva skrår mer enn det man vanligvis kan se på klokkene fra HMT. Selv om dette gjør at det gullaktige synes enda bedre når man ser på klokka synes jeg at dette er et ikke så verst vellykket grep. Dagens klokkekasse er av det tre-delte slaget som vi ved tidligere anledninger har sett opptil flere klokkevarianter ha, f.eks HMT Sudeep, men baklokket gorde at jeg ikke orket å vise dette på dagens klokke. Mer om baklokk lenger ned i denne posten.
En lei nedtur er at reima ikke er av det originale slaget, men heldigvis er den av det bedre slaget man kan få fra den delen av utlandet som India utgjør. Man kan se «Leather» preget inn i reima, og det er ingen tvil om at det sorte er lær, men veldig usikker på hva de beige greiene er. Lukter man på den sorte siden kjenner man en svak lærlukt, mens lukter man på de beige greien kjenner man en mye sterkere lukt som kan minne om lær, men som også får panna til å rynke.
HMT fornekter seg ikke med å oversvømme markedet med skiver av det enkle, effektive slaget, men denne gang har man også med bred pensel feid på en tykk gul strek som på mystisk vis har blitt veldig vellykket. Da det gjelder viserne er de påfallende like de vi så forrige måned. Som man kanskje kan huske gikk jeg en uviss jul i møte da jeg ikke klarte å bli enig med meg selv om lengden var som de burde være, eller om viserne var ørlite grann for korte. Uvissheten fra forrige måned lever fortsatt, og dermed vil den også leve videre da det gjelder dagens klokke siden alt er rimelig likt. En tanke som slo meg er at uvissheten muligens skyldes at HMT generelt sett har veldig vondt for å bruke visere som er passe lange slik at jeg har problemer med å akseptere at de noen ganger klarer å treffe med lengden. Jeg fikk helt klart noe å tygge på der.
Koden på baklokket er 5 00 005. Det første 5-tallet forteller oss at klokka er produsert på Ranibagh-fabrikken i Uttaranchal, og det skjedde i det relativt runde år 2000.
Man kan trygt si at denne tråden ikke har fått den beste starten på året ved at baklokket satt såpass at den ikke vippet ut ved en lett bevegelse med baklokkåpnerdingsen. Men vi får uansett tro at det er vår venn 0231 som tikker av gårde bak baklokket, og at det bare kan gå oppover da det gjelder baklokk og åpnervillighet etter hvert som året skrider mot neste år.
Etter en utrolig mengde dager på rad med grått vær og ekstremt flatt lys, var det i går lørdag omsider blå himmel og en feiende flott sol slik at det var mulig å ta noen moderat feiende flotte bilder av månedens klokke fra HMT.
Redigert:
Høres perfekt ut - en 50-årsgave til deg selv når du fyller år i forhold til denne tråden, og én 50-årsgave til deg selv når du fyller år i forhold til kalenderen det meste av resten av verden bruker.@PJO herlig tråd - takk for at du deler! Nå er jeg snart 50 år også, med den progresjonen du har
Ikke mulig å utsette det lenger hvis jeg skal kunne legge ut neste klokke på denne tråden. Støv og annet rusk må fjernes etter beste evne, og PolyWatch må svinges - også det etter beste evne, i tillegg til det man gidder da noen hakk og riper er i drøyeste laget.
For de som måtte være interesserte i å vite den slags - 4 av klokkene er ikke fra HMT, men fra 3 andre indiske produsenter - som alle har gått dukken.
For de som måtte være interesserte i å vite den slags - 4 av klokkene er ikke fra HMT, men fra 3 andre indiske produsenter - som alle har gått dukken.
Redigert:
Februar 2021
HMT Prabhat
Mekanisk
Automatisk opptrekk
Kassa er 32mm
Inklusive krone er den 34mm
Tykkelsen er 11mm
Fra remfeste til remfeste er den 37mm, og mellom dem er det 18mm
Som man kan se på dugnadsbildet jeg la ut i går har jeg 8 klokker igjen å legge ut som har kommet i en plastoppbevaringsgreie av displaytypen – vel, 7 siden HMT Sarita ble avslørt tidligere i dag for de brede masser her på Tidssonen, men siden det er ganske slitsomt å skrive "plastoppbevaringsgreie av displaytypen" gjentattet ganger tar jeg og sparer de resterende klokkene som kom i en plastoppbevaringsgreie av displaytypen til en eller flere senere anledninger og kjører på med en klokke som er av det mer velbrukte slaget. Dessuten er det igjen på tide med en klokke med både dag og dato. Begynner å bli lenge siden sist noe slikt dukket opp.
Dagens klokkekasse er av det mer firkantede slaget, men heldigvis er langsidene litt avrundet mot kortsidene slik at kassa ikke fremstår som en firkantet klump, men får en form det er mulig å like. Polerte langsider med børstede remfesteskjulere medfører også en tommel opp fra meg. Og nei - lenka er ikke møkkete, men den er helt klart slitt og sliten.
Det er egentlig unødvendig å si at dagens klokke kom med lenke da det er ganske så opplagt hvis man har tatt seg bryet med å titte litt på bildene, men noe skal man da skrive. Dagens lenke er ikke av det originale slaget i den forstand at det ikke står HMT noe sted på det. En morsom ting er at denne lenka er av samme type som den man tidligere i dag kunne se på HMT Sarita over i dameseksjonen, om enn med en annen låsemekanisme, og som damelenka er herrelenka av det svært lite slarkete slaget. De skarpøyde kan se at det er en logo som sier "Agon" på låseleddet nest lengst til venstre. Kan dette være navnet til produsenten?
Som man kan se er det mange småskavanker på skiva og visere, men ingen direkte kriser. Jeg har hatt det med å klage over at designavdelingen til HMT har det med å gjøre det lett for seg, men her har man i hvert fall gjort enn innsats. Børstet stål som skive er innenfor, og å trykke en ring utenfor lumeprikkene er et bra grep. Man kan vel si at fargen er veldig 70-talls, noe som er et problem da klokka akkuart rakk å bli produsert før 80-tallet ble historie. En fiffig ting på dagens klokke er at sekundviseren har noe som ser ut til å være en perfekt lengde, mens de to andre må vokse flere millimeter før de oppnår optimal lengde.
Koden på baklokket er 65 05 89. Hva 65 står for skal en eller flere av de mange indiske gudene vite, men 05 betyr i hvert fall at klokka er produsert på Ranibagh-fabrikken i Uttaranchal, og denne hendelsen fant sted i 1989.
Som tidligere nevnt er det lenge siden vi har hatt en d/d-klokke i denne tråden, og som ved tidligere anledninger er det et automatisk verk i 65-serien som skjuler seg bak baklokket.
Noe man kan se på bildene under er at jeg må ble flinkere til å dra over glasset før jeg tar bilder. Før jeg begynte å ta bilder snurret jeg i gang klokka, men var tydeligvis så gjerrig med snurringene at klokka rakk å stoppe før jeg kom til bildene under. Ute er det nå mørkt så det holder slik at det ikke er påfallende aktuelt å ta nye bilder slik at denne fadesen er noe jeg blir nødt til å leve med resten av livet – som helt klart er full av motganger. At jeg klarte å bruke "slik" to ganger i samme setning blir jeg også nødt til å leve med. Håper mine gamle norsklærere ikke ser dette.
HMT Prabhat
Mekanisk
Automatisk opptrekk
Kassa er 32mm
Inklusive krone er den 34mm
Tykkelsen er 11mm
Fra remfeste til remfeste er den 37mm, og mellom dem er det 18mm
Som man kan se på dugnadsbildet jeg la ut i går har jeg 8 klokker igjen å legge ut som har kommet i en plastoppbevaringsgreie av displaytypen – vel, 7 siden HMT Sarita ble avslørt tidligere i dag for de brede masser her på Tidssonen, men siden det er ganske slitsomt å skrive "plastoppbevaringsgreie av displaytypen" gjentattet ganger tar jeg og sparer de resterende klokkene som kom i en plastoppbevaringsgreie av displaytypen til en eller flere senere anledninger og kjører på med en klokke som er av det mer velbrukte slaget. Dessuten er det igjen på tide med en klokke med både dag og dato. Begynner å bli lenge siden sist noe slikt dukket opp.
Dagens klokkekasse er av det mer firkantede slaget, men heldigvis er langsidene litt avrundet mot kortsidene slik at kassa ikke fremstår som en firkantet klump, men får en form det er mulig å like. Polerte langsider med børstede remfesteskjulere medfører også en tommel opp fra meg. Og nei - lenka er ikke møkkete, men den er helt klart slitt og sliten.
Det er egentlig unødvendig å si at dagens klokke kom med lenke da det er ganske så opplagt hvis man har tatt seg bryet med å titte litt på bildene, men noe skal man da skrive. Dagens lenke er ikke av det originale slaget i den forstand at det ikke står HMT noe sted på det. En morsom ting er at denne lenka er av samme type som den man tidligere i dag kunne se på HMT Sarita over i dameseksjonen, om enn med en annen låsemekanisme, og som damelenka er herrelenka av det svært lite slarkete slaget. De skarpøyde kan se at det er en logo som sier "Agon" på låseleddet nest lengst til venstre. Kan dette være navnet til produsenten?
Som man kan se er det mange småskavanker på skiva og visere, men ingen direkte kriser. Jeg har hatt det med å klage over at designavdelingen til HMT har det med å gjøre det lett for seg, men her har man i hvert fall gjort enn innsats. Børstet stål som skive er innenfor, og å trykke en ring utenfor lumeprikkene er et bra grep. Man kan vel si at fargen er veldig 70-talls, noe som er et problem da klokka akkuart rakk å bli produsert før 80-tallet ble historie. En fiffig ting på dagens klokke er at sekundviseren har noe som ser ut til å være en perfekt lengde, mens de to andre må vokse flere millimeter før de oppnår optimal lengde.
Koden på baklokket er 65 05 89. Hva 65 står for skal en eller flere av de mange indiske gudene vite, men 05 betyr i hvert fall at klokka er produsert på Ranibagh-fabrikken i Uttaranchal, og denne hendelsen fant sted i 1989.
Som tidligere nevnt er det lenge siden vi har hatt en d/d-klokke i denne tråden, og som ved tidligere anledninger er det et automatisk verk i 65-serien som skjuler seg bak baklokket.
Noe man kan se på bildene under er at jeg må ble flinkere til å dra over glasset før jeg tar bilder. Før jeg begynte å ta bilder snurret jeg i gang klokka, men var tydeligvis så gjerrig med snurringene at klokka rakk å stoppe før jeg kom til bildene under. Ute er det nå mørkt så det holder slik at det ikke er påfallende aktuelt å ta nye bilder slik at denne fadesen er noe jeg blir nødt til å leve med resten av livet – som helt klart er full av motganger. At jeg klarte å bruke "slik" to ganger i samme setning blir jeg også nødt til å leve med. Håper mine gamle norsklærere ikke ser dette.
Redigert:
Mars 2021
HMT Yashwant
Mekanisk
Manuelt opptrekk
Kassa er 35mm
Inklusive krone er den 37mm
Tykkelsen er 10mm
Fra remfeste til remfeste er den 40mm, og mellom dem er det 18mm
For andre måned på rad skipper jeg å presentere en klokke som kom i en plastoppbevaringsgreie av displaytypen på tross av at jeg fortsatt har en og annen upresentert klokke som kom i en plastoppbevaringsgreie av displaytypen, men jeg synes at det faktum at jeg forrige måned var rimelig gammelskole var litt inspirerende, så plastoppbevaringsgreier av displaytypen får vente minst en måned til.
Jeg har ved mer enn én anledning gitt uttrykk for at jeg ikke er verdens største fan av det som måtte være gullaktig, men dagens kasse er såpass slank og elegant, om enn enkel, slik at det gullaktige ikke blir så påtrengende. Nå bør man selvfølgelig ikke dømme designen til en klokkekasse på materiale og farge, men den slags har det med å farge hva man synes. Men uansett gullglitter eller ikke – tommel opp for dagens klokkekasse.
"Genuine leather" brisker dagens klokkereim seg med, men som alltid da det gjelder disse indiske reimene blir jeg alltid usikker på om det er noe lær å spore eller ikke. Denne typen reimer pleier å være søppel av edleste slag, men dagens reim gir et godt inntrykk. Den er fast og fin i paddingen, ingenting er i ferd med å gå i oppløsning, og den er ikke så verst myk og fleksibel. Men jeg får ingen spesiell lærfølelse i det hele tatt, og det lukter heller ikke noe lær av den. Det lukter strengt tatt ikke noe som helst av den, noe som vel ikke er det verste med tanke på at jeg ved flere anledninger har fått skikkelige stinkere av noen reimer.
Kjenner at jeg liker månedens klokke veldig godt. Designen er enkel men sober, og proporsjonene på de forskjellige elementene er veldig innenfor. Og man har også klart å plante noen visere på klokka som, dog er for korte, men er uvanlig lite for korte til å være for korte. Det eneste er at den sorte skiva gjør at kontrasten er noe liten i forhold til hva som kunne vært ønskelig, men det betyr bare at man får bruke en annen klokke hvis man har tenkt å vandre i mørke og skumle bakgater.
Hvis man ser på dagens tekst på baksiden av klokka kan man skimte en tallkode som forkynner at 05 18 87 er noe man bør bite seg merke i. Opptil flere av oss begynner å huske at 05 betyr at kokka er laget på Ranibaghfabrikken i Uttaranchal, men 87 gir oss sterke indikasjoner på at så skjedde i 1987.
Det er ingen overraskelser å finne bak baklokket – bare et kjært gjensyn med vår gamle venn 0231.
Det er bare å konstatere at alle håndleddsbildene jeg tok fikk en eller annen forurensing av uønsket gjenskinn, men disse er de minst ille. Det nederste bildet er et forsøk på å få med sola og cirrocumulusskyene som gjenskinn i klokka, men helt klart bedre lykke neste gang. Men man kan i hvert fall her klart se at skiva har en lett tekstur på overflata noe det knapt er mulig å se på noen av de andre bildene.
HMT Yashwant
Mekanisk
Manuelt opptrekk
Kassa er 35mm
Inklusive krone er den 37mm
Tykkelsen er 10mm
Fra remfeste til remfeste er den 40mm, og mellom dem er det 18mm
For andre måned på rad skipper jeg å presentere en klokke som kom i en plastoppbevaringsgreie av displaytypen på tross av at jeg fortsatt har en og annen upresentert klokke som kom i en plastoppbevaringsgreie av displaytypen, men jeg synes at det faktum at jeg forrige måned var rimelig gammelskole var litt inspirerende, så plastoppbevaringsgreier av displaytypen får vente minst en måned til.
Jeg har ved mer enn én anledning gitt uttrykk for at jeg ikke er verdens største fan av det som måtte være gullaktig, men dagens kasse er såpass slank og elegant, om enn enkel, slik at det gullaktige ikke blir så påtrengende. Nå bør man selvfølgelig ikke dømme designen til en klokkekasse på materiale og farge, men den slags har det med å farge hva man synes. Men uansett gullglitter eller ikke – tommel opp for dagens klokkekasse.
"Genuine leather" brisker dagens klokkereim seg med, men som alltid da det gjelder disse indiske reimene blir jeg alltid usikker på om det er noe lær å spore eller ikke. Denne typen reimer pleier å være søppel av edleste slag, men dagens reim gir et godt inntrykk. Den er fast og fin i paddingen, ingenting er i ferd med å gå i oppløsning, og den er ikke så verst myk og fleksibel. Men jeg får ingen spesiell lærfølelse i det hele tatt, og det lukter heller ikke noe lær av den. Det lukter strengt tatt ikke noe som helst av den, noe som vel ikke er det verste med tanke på at jeg ved flere anledninger har fått skikkelige stinkere av noen reimer.
Kjenner at jeg liker månedens klokke veldig godt. Designen er enkel men sober, og proporsjonene på de forskjellige elementene er veldig innenfor. Og man har også klart å plante noen visere på klokka som, dog er for korte, men er uvanlig lite for korte til å være for korte. Det eneste er at den sorte skiva gjør at kontrasten er noe liten i forhold til hva som kunne vært ønskelig, men det betyr bare at man får bruke en annen klokke hvis man har tenkt å vandre i mørke og skumle bakgater.
Hvis man ser på dagens tekst på baksiden av klokka kan man skimte en tallkode som forkynner at 05 18 87 er noe man bør bite seg merke i. Opptil flere av oss begynner å huske at 05 betyr at kokka er laget på Ranibaghfabrikken i Uttaranchal, men 87 gir oss sterke indikasjoner på at så skjedde i 1987.
Det er ingen overraskelser å finne bak baklokket – bare et kjært gjensyn med vår gamle venn 0231.
Det er bare å konstatere at alle håndleddsbildene jeg tok fikk en eller annen forurensing av uønsket gjenskinn, men disse er de minst ille. Det nederste bildet er et forsøk på å få med sola og cirrocumulusskyene som gjenskinn i klokka, men helt klart bedre lykke neste gang. Men man kan i hvert fall her klart se at skiva har en lett tekstur på overflata noe det knapt er mulig å se på noen av de andre bildene.
April 2021
HMT Ashraya
Mekanisk
Automatisk opptrekk
Kassa er 35mm
Inklusive krone er den 37mm
Tykkelsen er 11mm
Fra remfeste til remfeste er den 41mm, og mellom dem er det 18mm
Det dere ikke vet er at månedens HMT for februar 2021 egentlig skulle være denne månedens klokke, men et kjedelig uhell gjorde at så ikke skjedde. Da jeg løsnet en barett på lenka føyk den fjærbelastede enden veggimellom, og siden har ingen sett noe til den. Uansett var baretten ødelagt, og siden jeg ikke hadde noen på 15 mm liggende (14 mm løsnet bare, og 16 mm var ikke mulig å skvise på) var det bare å utsette det hele, og HMT Prabhat ble februarklokka i stedet for. Jeg har det med å bestille ting fra Cousins, men siden jeg bare trengte en ussel barett på 15 mm tenkte jeg at jeg kunne like greit tusle innom en urmaker. Jeg regnet med at det ville koste noen tiere, men der bommet jeg kraftig. Siden jeg stod i butikken med en stykk barett i hånden tok jeg og betalte for den, og lot dette være en dyr lærepenge. Vel, 120 kroner er vel i seg selv ikke å anse som en dyr lærepenge, men dere skjønner hva jeg mener.
Som dere nok etter hvert har forstått har HMT tilsynelatende en uendelig mengde forskjellige modellnavn. En god majoritet er klokker med to eller tre visere, og ikke noe annet enn det, men det er bare å slå fast at det er ganske mange D/D-modeller også. Generelt sett er disse vanskeligere å få tak i, og grunnen er sannsynligvis at disse var ganske mye dyrere å kjøpe enn de uten D/D. Men jeg har da fått tak i noen, og dagens noe slitte eksemplar er et godt eksempel på dette.
Selv om jeg er av de som foretrekker remfester som ikke er skjulte, har HMT ganske mange klokkekassemodeller med skjulte remfester – som jeg liker, og dagens er intet unntak. Mye skyldes sannsynligvis innsvinget mot remfestene.
Igjen har vi en lenke av det relativt skranglefrie slaget, og det blir ikke noe dårligere av at det er en original lenke.
Som man kan se er klokka en smule slitt, spesielt rundt kl 4, men det får man bare ta. Jeg har bare sett en liten håndfull av HMT Ashraya for salg, og dette er den beste av dem. Spørsmålet er hva jeg gjør den dagen et strøkent eksemplar kommer opp for salg som er sobert priset. Det siste halvåret har prisene på mange strøkne modeller vært håpløst høye, og dette gjelder spesielt for D/D-klokker, og den karusellen har jeg ikke orket å være med på. Men tilbake til urskiva. Jeg synes designavdelingen har gjort en grei jobb denne gang, selv om man nok har gjort det lett for seg selv ved å ta en eksisterende design og lagt til et enkelt rutemønster. Men hva er det ikke å like? Vel, de som ikke liker romertall på klokker vil nok slite.
65 01 90 er tallkoden dagens klokke forkynner. 01 indikerer tungt at klokka er produsert på den ene fabrikken som HMT hadde i Bangalore, og produksjonsåret er 1990.
Baklokket skjuler denne gang litt mer enn det baklokkene har det med å skjule. For det første skjuler det fremdriftsmekanismen i form av en eller annen utgave av 65-serien som HMT hadde det med å bruke, men i tillegg har vi blitt tilgodesett med noen skriblerier på innsiden av baklokket. 13/12-2017 (det siste tallet må da være et 7-tall?) er helt klart en dato. Selgeren skrev at klokka hadde fått seg en runde service, og hvis dette ikke er en bløff er det lett å anta at dette skjedde på den skriblete datoen. Gad vite hva teksten under har å fortelle, men det er vel ikke unaturlig å tro at det er navnet på skribleren. Selgeren holder til i Dehli, og siden over 80% av de som bor der snakker Hindi er det ikke umulig at kråketærene er en feiende uflott signatur av håndskrift type Devanagari.
Etter et par måneder der solen har vært veldig fremtredende i værbildet, er været i dag av det mer overskyete slaget. Men heldigvis var ikke lyset så veldig flatt slik at bildene ikke er de verste man har sett i denne tråden, og det gjelder også avslutningsbildene.
HMT Ashraya
Mekanisk
Automatisk opptrekk
Kassa er 35mm
Inklusive krone er den 37mm
Tykkelsen er 11mm
Fra remfeste til remfeste er den 41mm, og mellom dem er det 18mm
Det dere ikke vet er at månedens HMT for februar 2021 egentlig skulle være denne månedens klokke, men et kjedelig uhell gjorde at så ikke skjedde. Da jeg løsnet en barett på lenka føyk den fjærbelastede enden veggimellom, og siden har ingen sett noe til den. Uansett var baretten ødelagt, og siden jeg ikke hadde noen på 15 mm liggende (14 mm løsnet bare, og 16 mm var ikke mulig å skvise på) var det bare å utsette det hele, og HMT Prabhat ble februarklokka i stedet for. Jeg har det med å bestille ting fra Cousins, men siden jeg bare trengte en ussel barett på 15 mm tenkte jeg at jeg kunne like greit tusle innom en urmaker. Jeg regnet med at det ville koste noen tiere, men der bommet jeg kraftig. Siden jeg stod i butikken med en stykk barett i hånden tok jeg og betalte for den, og lot dette være en dyr lærepenge. Vel, 120 kroner er vel i seg selv ikke å anse som en dyr lærepenge, men dere skjønner hva jeg mener.
Som dere nok etter hvert har forstått har HMT tilsynelatende en uendelig mengde forskjellige modellnavn. En god majoritet er klokker med to eller tre visere, og ikke noe annet enn det, men det er bare å slå fast at det er ganske mange D/D-modeller også. Generelt sett er disse vanskeligere å få tak i, og grunnen er sannsynligvis at disse var ganske mye dyrere å kjøpe enn de uten D/D. Men jeg har da fått tak i noen, og dagens noe slitte eksemplar er et godt eksempel på dette.
Selv om jeg er av de som foretrekker remfester som ikke er skjulte, har HMT ganske mange klokkekassemodeller med skjulte remfester – som jeg liker, og dagens er intet unntak. Mye skyldes sannsynligvis innsvinget mot remfestene.
Igjen har vi en lenke av det relativt skranglefrie slaget, og det blir ikke noe dårligere av at det er en original lenke.
Som man kan se er klokka en smule slitt, spesielt rundt kl 4, men det får man bare ta. Jeg har bare sett en liten håndfull av HMT Ashraya for salg, og dette er den beste av dem. Spørsmålet er hva jeg gjør den dagen et strøkent eksemplar kommer opp for salg som er sobert priset. Det siste halvåret har prisene på mange strøkne modeller vært håpløst høye, og dette gjelder spesielt for D/D-klokker, og den karusellen har jeg ikke orket å være med på. Men tilbake til urskiva. Jeg synes designavdelingen har gjort en grei jobb denne gang, selv om man nok har gjort det lett for seg selv ved å ta en eksisterende design og lagt til et enkelt rutemønster. Men hva er det ikke å like? Vel, de som ikke liker romertall på klokker vil nok slite.
65 01 90 er tallkoden dagens klokke forkynner. 01 indikerer tungt at klokka er produsert på den ene fabrikken som HMT hadde i Bangalore, og produksjonsåret er 1990.
Baklokket skjuler denne gang litt mer enn det baklokkene har det med å skjule. For det første skjuler det fremdriftsmekanismen i form av en eller annen utgave av 65-serien som HMT hadde det med å bruke, men i tillegg har vi blitt tilgodesett med noen skriblerier på innsiden av baklokket. 13/12-2017 (det siste tallet må da være et 7-tall?) er helt klart en dato. Selgeren skrev at klokka hadde fått seg en runde service, og hvis dette ikke er en bløff er det lett å anta at dette skjedde på den skriblete datoen. Gad vite hva teksten under har å fortelle, men det er vel ikke unaturlig å tro at det er navnet på skribleren. Selgeren holder til i Dehli, og siden over 80% av de som bor der snakker Hindi er det ikke umulig at kråketærene er en feiende uflott signatur av håndskrift type Devanagari.
Etter et par måneder der solen har vært veldig fremtredende i værbildet, er været i dag av det mer overskyete slaget. Men heldigvis var ikke lyset så veldig flatt slik at bildene ikke er de verste man har sett i denne tråden, og det gjelder også avslutningsbildene.
Redigert:
Mai 2021
HMT Pankaj
Mekanisk
Manuell opptrekk
Kassa er 35mm
Inklusive krone er den 37mm
Tykkelsen er 9mm
Fra remfeste til remfeste er den 40mm, og mellom dem er det 18mm
Etter en høydramatisk historie rundt forrige måneds HMT blir det dårlig med historier og dramatikk rundt denne månedens HMT. Strengt tatt er det like greit da det er begrenset hvor mye spenning jeg tåler i løpet av et år, men denne tråden blir desto kjedeligere – noe vi med en gang kan konstatere da månedens HMT er nok en modell med gullaktig skive.
Etter forrige måned med en spenstig klokkekasse med skjulte remfester, er vi tilbake med en kasse som er av det enkle slaget, og som har moderat lange, men relativt slanke remfester. Hva er det ikke å like? Bilder som dette har en lei tendens til å få selv den minste skavank til å virke gigantisk stor, og som man kan se er det et hakk i kanten litt over klokken 3 som får Grand Canyon til å virke som en ubetydelig fordypning i terrenget.
Dagens reim er av det originale slaget, men uheldigvis er det den typen som er av moderat grei kvalitet. Litt mer uheldigvis er at fargen er av det mer melkesjokoladebrune slaget noe som nok ikke er min favorittnyanse av brunt.
Designen på dagens klokke er av typen man-prøver-så-godt-man-kan-men-får-det-ikke-helt-til. Det er et interessant grep å plassere jernbanesporene på innsiden av tall og timemarkører, men siden det ikke er noe mellom eller utenfor nevnte tall og timemarkører ser det ut som at viserne strekker seg forbi det som strekkes til skal og ut i det store intet. Hadde man skippet jernbanesporet helt hadde plutselig designen hatt mer for seg. Siden klokka har romertall vil romertallhaterne ha noe å hate, mens jeg har det med å synes at romertall på klokker har noe for seg. Til slutt er det nok en gang bare å observere at bilder som dette fremhever enhver skavank, og her ser man et misfarget område ytterst mellom kl VII og VIII som jeg ikke så med det blotte øyet.
05 70 96 er denne månedens tallkode, og som vanlig betyr 05 at klokka er produsert på Ranibagh-fabrikken i Uttaranchal, og dette skjedde i 1996. Dessuten kan man observere at dagens klokke er "Water & dust protected", og denne både/og-varianten har vi sett en gang tidligere. Nå må jeg innrømme at jeg er dårlig til å lese hva som står på baklokket, så for alt jeg vet har det vært mange av disse både/og-klokkene, men den uvissen vil jeg være nødt til å leve med da jeg ikke orker å sjekke alle klokkene jeg har lagt ut. Og dere er nødt til å leve med at det ikke blir noe urverk å beskue denne gang da jeg ikke orket å åpne baklokket da det ikke lett lot seg vippe av.
Denne gang var jeg ikke heldig med fotoværet. Lyset under tåkelaget var flatere enn flatt slik at bildene ble døvere enn vanlig.
HMT Pankaj
Mekanisk
Manuell opptrekk
Kassa er 35mm
Inklusive krone er den 37mm
Tykkelsen er 9mm
Fra remfeste til remfeste er den 40mm, og mellom dem er det 18mm
Etter en høydramatisk historie rundt forrige måneds HMT blir det dårlig med historier og dramatikk rundt denne månedens HMT. Strengt tatt er det like greit da det er begrenset hvor mye spenning jeg tåler i løpet av et år, men denne tråden blir desto kjedeligere – noe vi med en gang kan konstatere da månedens HMT er nok en modell med gullaktig skive.
Etter forrige måned med en spenstig klokkekasse med skjulte remfester, er vi tilbake med en kasse som er av det enkle slaget, og som har moderat lange, men relativt slanke remfester. Hva er det ikke å like? Bilder som dette har en lei tendens til å få selv den minste skavank til å virke gigantisk stor, og som man kan se er det et hakk i kanten litt over klokken 3 som får Grand Canyon til å virke som en ubetydelig fordypning i terrenget.
Dagens reim er av det originale slaget, men uheldigvis er det den typen som er av moderat grei kvalitet. Litt mer uheldigvis er at fargen er av det mer melkesjokoladebrune slaget noe som nok ikke er min favorittnyanse av brunt.
Designen på dagens klokke er av typen man-prøver-så-godt-man-kan-men-får-det-ikke-helt-til. Det er et interessant grep å plassere jernbanesporene på innsiden av tall og timemarkører, men siden det ikke er noe mellom eller utenfor nevnte tall og timemarkører ser det ut som at viserne strekker seg forbi det som strekkes til skal og ut i det store intet. Hadde man skippet jernbanesporet helt hadde plutselig designen hatt mer for seg. Siden klokka har romertall vil romertallhaterne ha noe å hate, mens jeg har det med å synes at romertall på klokker har noe for seg. Til slutt er det nok en gang bare å observere at bilder som dette fremhever enhver skavank, og her ser man et misfarget område ytterst mellom kl VII og VIII som jeg ikke så med det blotte øyet.
05 70 96 er denne månedens tallkode, og som vanlig betyr 05 at klokka er produsert på Ranibagh-fabrikken i Uttaranchal, og dette skjedde i 1996. Dessuten kan man observere at dagens klokke er "Water & dust protected", og denne både/og-varianten har vi sett en gang tidligere. Nå må jeg innrømme at jeg er dårlig til å lese hva som står på baklokket, så for alt jeg vet har det vært mange av disse både/og-klokkene, men den uvissen vil jeg være nødt til å leve med da jeg ikke orker å sjekke alle klokkene jeg har lagt ut. Og dere er nødt til å leve med at det ikke blir noe urverk å beskue denne gang da jeg ikke orket å åpne baklokket da det ikke lett lot seg vippe av.
Denne gang var jeg ikke heldig med fotoværet. Lyset under tåkelaget var flatere enn flatt slik at bildene ble døvere enn vanlig.
Redigert:
Juni 2021
HMT Uttam
Mekanisk
Manuell opptrekk
Kassa er 34mm
Inklusive krone er den 37mm
Tykkelsen er 10mm
Fra remfeste til remfeste er den 40mm, og mellom dem er det 16mm
Det har ikke vært alt for mange klokker med sort skive i denne tråden, så selv om det ikke er mange månedene siden HMT Yashwant fikk luftet sin sorte skive kjører jeg like godt på med enda en av arten.
Nok en kasse med skjulte remfester, og de som har vært med en stund vil kanskje mene at man har sett denne varianten før, men i god HMT ånd er dette en unik kasse for modellen. Vel, "unik" er vel mer riktig å si da forskjellen(e) strengt tatt ofte bare kan oppdages ved hjelp at et skyvelære. Men kassa er uansett innenfor på alle måter, så det er bare velstand å finne på området.
Nok en gang er det en HMT-klokke som har blitt tilgodesett med en reim som ikke er original, men som er helt grei. Nesten så jeg savner de sedvanlige søppelreimene jeg fikk mengder av i gamle dager, men det vil nok komme klokker i framtiden med den slags, og da vil jeg selvfølgelig akke meg over hvor søplete en reim kan være. Men den tid den glede. Eller sorg.
Nok en gang kan man beskue en skive med en enkel og effektiv design, så lite å klage over der, men kontrasten mellom skive og trykk kunne med hell vært bedre. For en gangs skyld har man klart å plante på visere som er lange nok, noe som muligens er skummelt da det plutselig ikke lenger er gitt at verden står til påske.
5 01 043 kan man skimte det står på baklokket, og det kommer vel ikke som noen overraskelse at 5 betyr at klokka er produsert på Ranibagh-fabrikken i Uttaranchal, og det var i 2001 at dette fant sted.
Etter at man forrige måned gikk glipp av et, formodentlig, prakteksemplar av 0231, tar jeg det for gitt at alle blir tungt rørt til tårer når man igjen kan hvile øynene på dagens eksemplar av arten. Litt irriterende at noen har skriblet litt med en tusj på urverket, men jeg regner med at vedkommende falt død om etter å ha gjort det.
Det var faktisk veldig bra fotovær i dag, men på tross av det klarte jeg ikke å ta spesielt bra bilder med klokka i sitt rette element, så dere får klare dere med det dere får.
HMT Uttam
Mekanisk
Manuell opptrekk
Kassa er 34mm
Inklusive krone er den 37mm
Tykkelsen er 10mm
Fra remfeste til remfeste er den 40mm, og mellom dem er det 16mm
Det har ikke vært alt for mange klokker med sort skive i denne tråden, så selv om det ikke er mange månedene siden HMT Yashwant fikk luftet sin sorte skive kjører jeg like godt på med enda en av arten.
Nok en kasse med skjulte remfester, og de som har vært med en stund vil kanskje mene at man har sett denne varianten før, men i god HMT ånd er dette en unik kasse for modellen. Vel, "unik" er vel mer riktig å si da forskjellen(e) strengt tatt ofte bare kan oppdages ved hjelp at et skyvelære. Men kassa er uansett innenfor på alle måter, så det er bare velstand å finne på området.
Nok en gang er det en HMT-klokke som har blitt tilgodesett med en reim som ikke er original, men som er helt grei. Nesten så jeg savner de sedvanlige søppelreimene jeg fikk mengder av i gamle dager, men det vil nok komme klokker i framtiden med den slags, og da vil jeg selvfølgelig akke meg over hvor søplete en reim kan være. Men den tid den glede. Eller sorg.
Nok en gang kan man beskue en skive med en enkel og effektiv design, så lite å klage over der, men kontrasten mellom skive og trykk kunne med hell vært bedre. For en gangs skyld har man klart å plante på visere som er lange nok, noe som muligens er skummelt da det plutselig ikke lenger er gitt at verden står til påske.
5 01 043 kan man skimte det står på baklokket, og det kommer vel ikke som noen overraskelse at 5 betyr at klokka er produsert på Ranibagh-fabrikken i Uttaranchal, og det var i 2001 at dette fant sted.
Etter at man forrige måned gikk glipp av et, formodentlig, prakteksemplar av 0231, tar jeg det for gitt at alle blir tungt rørt til tårer når man igjen kan hvile øynene på dagens eksemplar av arten. Litt irriterende at noen har skriblet litt med en tusj på urverket, men jeg regner med at vedkommende falt død om etter å ha gjort det.
Det var faktisk veldig bra fotovær i dag, men på tross av det klarte jeg ikke å ta spesielt bra bilder med klokka i sitt rette element, så dere får klare dere med det dere får.
Redigert:
Juli 2021 – klokke nummer 100
HMT Sweekar
Mekanisk
Automatisk opptrekk
Kassa er 34mm
Inklusive krone er den 36mm
Tykkelsen er 11mm
Fra remfeste til remfeste er den 41mm, og mellom dem er det 16mm
Siden dette er klokke nummer 100 jeg legger ut på denne tråden flesker jeg til med en liten unboxing som en start på det hele. Dagens klokke er faktisk en grail da det gjelder HMT. Tidligere i dag la jeg ut noen bilder på HMT-siden på Fb jeg har mumlet om ved flere tidligere anledninger, og hele tok litt av. Hvis man søker får man en drøy håndfull med treff, så vi snakker ikke akkurat om en enhjørning, men dette er visst en av de mest ettertraktede modellen blant samlere av HMT noe jeg ikke hadde den minste anelse om. At jeg i det hele tatt har fått tak i den skyldes nok det faktum at den ble lagt ut på eBay av en som bor i Birmingham i England. Hadde vedkommende bodd i India hadde sjansen for at jeg hadde fått tak i den vært noe som ligner null.
Det har blitt noen måneder siden sist man kunne beskue en plastoppbevaringsgreie av displaytypen, så det er bare å glede seg over det faktum at jubileumsklokka kom i en plastoppbevaringsgreie av displaytypen slik at vi nok en gang kan begynne med noen feiende flotte bilder av nevnte plastoppbevaringsgreie av displaytypen – som er blå. Det faktum at man kan se nevnte plastoppbevaringsgreie av displaytypen på bildet over teller ikke da det bildet med plastoppbevaringsgreia av displaytypen hører med til unboxingen som selvfølgelig er en helt annen historie.
Siden dette er klokke nummer 100 syntes jeg at det var passende å arrangere en liten fest i anledning anledningen der HMT Sweekar var det naturlige midtpunktet.
Det var bare de nærmeste vennene til HMT Sweekar som var invitert. Fra venstre mot høyre: HMT Ashraya, HMT Prabhat, HMT Varum, HMT Uttam, HMT Ravi, HMT Yashwant (rimelig skjult) og HMT Prabal.
Her er klokka i sin fulle, om enn ikke så voldsomt store, prakt. Navnene på HMT-klokkene har det med å bety noe, og Sweekar betyr vissst «to accept» - noe som ikke akkurat var det mest spenstige jeg har hørt. Jeg måtte finne ut av det da det var en som la igjen kommentaren «Now please Sweekar my bow», noe som viste seg å være et bra ordspill.
Dagens klokke er utstyrt med feiende flotte remfester samt noe som ligner kronebeskyttere. Jeg synes dette er en klokkekasse som passer veldig bra til det man finner under glasset, men den mangler litt tilstedeværelse. Én millimeter eller to bredere slik at man fikk litt klokkekasse utenfor skiva ville sannsynligvis gjort susen, men for all del – kassa er veldig innenfor som den er.
Klokka bærer ikke akkurat preg av å ha blitt brukt noe særlig, men på tross av dette er ikke reima som følger med original. Kan man ha brukt opp en reim uten at klokka bærer så veldig preg av det? Uansett så er reima av ikke så verst god kvalitet. Tynn, myk og fin, og føles bra på hånda.
Siden dette er en D/D der dagene er trykket på skiva, blir selvfølgelig designen en helt annen en det vi til nå har sett fra HMT sin side. Skiva er ryddig og fin på alle mulige måter, men det er ett og annet med romertallene. Det ene er at det blir litt luftig der ute utenfor dag-ringen. Det blir dermed en litt rar balanse på skiva. En annen er at jeg synes romertallene blir litt skisseaktige. Den sorte teksten innenfor dag-ringen har en mye tykkere strek slik at den tynne streken ute i det luftige ytterområdet av skiva blir veldig puslete.
Litt dumt at jeg klarte å ta bildet akkurat da sekundviseren var over minuttviseren, men det får stå sin prøve. Siden det ikke er noe der ute som viserne kan strekke seg etter er det en smaksak om de er for korte eller ikke, men bortsett fra timeviseren hadde de sikkert tålt en millimeter eller to til.
63 01 00 er dagens klokke blitt tilgodesett på tallkodefronten. 01 bør etter alle solemerker bety at klokka ble produsert i den ene av fabrikkene HMT hadde i Bangalore, og at dette skjedde i år 2000.
Så sent som i april i år hadde vi en klokke med et automatisk urverk, noe som ikke er så lenge siden, men vi tåler godt å kunne beskue nok et eksemplar av arten. Og ikke overraskende er det en utgave av 65-serien vi kan hvile øynene på.
Til slutt noen avsluttende bilder til å avslutte det hele med.
HMT Sweekar
Mekanisk
Automatisk opptrekk
Kassa er 34mm
Inklusive krone er den 36mm
Tykkelsen er 11mm
Fra remfeste til remfeste er den 41mm, og mellom dem er det 16mm
Siden dette er klokke nummer 100 jeg legger ut på denne tråden flesker jeg til med en liten unboxing som en start på det hele. Dagens klokke er faktisk en grail da det gjelder HMT. Tidligere i dag la jeg ut noen bilder på HMT-siden på Fb jeg har mumlet om ved flere tidligere anledninger, og hele tok litt av. Hvis man søker får man en drøy håndfull med treff, så vi snakker ikke akkurat om en enhjørning, men dette er visst en av de mest ettertraktede modellen blant samlere av HMT noe jeg ikke hadde den minste anelse om. At jeg i det hele tatt har fått tak i den skyldes nok det faktum at den ble lagt ut på eBay av en som bor i Birmingham i England. Hadde vedkommende bodd i India hadde sjansen for at jeg hadde fått tak i den vært noe som ligner null.
Det har blitt noen måneder siden sist man kunne beskue en plastoppbevaringsgreie av displaytypen, så det er bare å glede seg over det faktum at jubileumsklokka kom i en plastoppbevaringsgreie av displaytypen slik at vi nok en gang kan begynne med noen feiende flotte bilder av nevnte plastoppbevaringsgreie av displaytypen – som er blå. Det faktum at man kan se nevnte plastoppbevaringsgreie av displaytypen på bildet over teller ikke da det bildet med plastoppbevaringsgreia av displaytypen hører med til unboxingen som selvfølgelig er en helt annen historie.
Siden dette er klokke nummer 100 syntes jeg at det var passende å arrangere en liten fest i anledning anledningen der HMT Sweekar var det naturlige midtpunktet.
Det var bare de nærmeste vennene til HMT Sweekar som var invitert. Fra venstre mot høyre: HMT Ashraya, HMT Prabhat, HMT Varum, HMT Uttam, HMT Ravi, HMT Yashwant (rimelig skjult) og HMT Prabal.
Her er klokka i sin fulle, om enn ikke så voldsomt store, prakt. Navnene på HMT-klokkene har det med å bety noe, og Sweekar betyr vissst «to accept» - noe som ikke akkurat var det mest spenstige jeg har hørt. Jeg måtte finne ut av det da det var en som la igjen kommentaren «Now please Sweekar my bow», noe som viste seg å være et bra ordspill.
Dagens klokke er utstyrt med feiende flotte remfester samt noe som ligner kronebeskyttere. Jeg synes dette er en klokkekasse som passer veldig bra til det man finner under glasset, men den mangler litt tilstedeværelse. Én millimeter eller to bredere slik at man fikk litt klokkekasse utenfor skiva ville sannsynligvis gjort susen, men for all del – kassa er veldig innenfor som den er.
Klokka bærer ikke akkurat preg av å ha blitt brukt noe særlig, men på tross av dette er ikke reima som følger med original. Kan man ha brukt opp en reim uten at klokka bærer så veldig preg av det? Uansett så er reima av ikke så verst god kvalitet. Tynn, myk og fin, og føles bra på hånda.
Siden dette er en D/D der dagene er trykket på skiva, blir selvfølgelig designen en helt annen en det vi til nå har sett fra HMT sin side. Skiva er ryddig og fin på alle mulige måter, men det er ett og annet med romertallene. Det ene er at det blir litt luftig der ute utenfor dag-ringen. Det blir dermed en litt rar balanse på skiva. En annen er at jeg synes romertallene blir litt skisseaktige. Den sorte teksten innenfor dag-ringen har en mye tykkere strek slik at den tynne streken ute i det luftige ytterområdet av skiva blir veldig puslete.
Litt dumt at jeg klarte å ta bildet akkurat da sekundviseren var over minuttviseren, men det får stå sin prøve. Siden det ikke er noe der ute som viserne kan strekke seg etter er det en smaksak om de er for korte eller ikke, men bortsett fra timeviseren hadde de sikkert tålt en millimeter eller to til.
63 01 00 er dagens klokke blitt tilgodesett på tallkodefronten. 01 bør etter alle solemerker bety at klokka ble produsert i den ene av fabrikkene HMT hadde i Bangalore, og at dette skjedde i år 2000.
Så sent som i april i år hadde vi en klokke med et automatisk urverk, noe som ikke er så lenge siden, men vi tåler godt å kunne beskue nok et eksemplar av arten. Og ikke overraskende er det en utgave av 65-serien vi kan hvile øynene på.
Til slutt noen avsluttende bilder til å avslutte det hele med.
Redigert: