Månedens HMT

[PJO]

Juli 2022

HMT Preetam
Mekanisk
Manualet opptrekk
Kassa er 35,5 mm
Inklusive krone er den 38,1 mm
Tykkelsen er 10,0 mm
Fra remfeste til remfeste er den 40,6 mm, og mellom dem er det 18,0 mm

Vanligvis er det ikke så ofte at det er mer en én klokke av gangen i denne tråden, men allerede nå smeller jeg til med to stykker, og det få måneder etter at januar ikke gikk påfallende upåaktet hen med to stykk HMT Amrut. Men det er en stor forskjell – HMT Amrut var det to forskjellige generasjoner av samme klokke, mens i dag er det tilsynelatende bare to forskjellige farger på skiva. Men i god HMT-ånd er det mer å finne ved å ta en ekstra titt.

Hva er det ikke å like ved dagens klokkekasser? Pene og rene linjer der harmoni utstråles. Som man kan se er den ene kassa polert rund baut, mens den andre er børstet på oversiden. Siden jeg er svak for børstet stål er selvfølgelig den min favoritt, men det er ikke dermed sagt at jeg ikke liker den helpolerte. På det nedre bildet ser man at tykkelsen rundt remfestene er forskjellig på de to kassene, og på det øvre ser man at sidene har en noe forskjellig profil samt at det er en mer markant fordypning rundt kronen på klokka med gul skive. Må innrømme at jeg trodde at en av klokkene hadde feil kasse, så jeg søkte opp modellen på den store HMT-gruppa på Fb, men heldigvis var samme forskjell å finne der. Noe som var ekstremt overraskende var at det bare var to eksemplar av modellen som kom opp da jeg søkte, men heldigvis var det en av hver av de jeg har. Kan ikke helt skjønne det, men modellen er tydeligvis ikke spesielt populær. Mulig den også er sjelden, men i så fall gjenspeiler det seg ikke det minste i prisen, og siden jeg kjøpte dem fra velkjente indiske selgere på forskjellige Fb-grupper tviler jeg på at jeg gjorde noen kupp.

Dette er en type reimer vi har sett flere titalls ganger før, men siden disse er noe av det bedre jeg får fra India vil jeg ikke være først i køen over de som klager på kvaliteten. Eneste er at disse reimene som vanlig er stivere enn det man kunne ønske, men dette retter seg heldigvis opp etter hvert som man bruker dem. Alternativt at man bruker noen minutter i godstoler og masserer reimene myke.

Som man kan se er skivene ikke de mest strøkne verden har sett, men de er ikke i så verst stand, og med tanke på at denne modellen tydeligvis ikke er så vanlig skal man være glad for at man i det hele tatt har fått kloa i dem. Da det gjelder designen er den i god HMT-ånd av det enkle slaget, men jeg synes den er relativt vellykket. Trykket burde kanskje gått litt lenger ut på skiva, men på den annen side er lengden på viserne rimelig innenfor slik som det er nå.

Det er en del interessant å observere på baklokkene. En ting er at designen er forskjellig, men litt mer kuriøst er det at det på den ene står "Para shock", mens på den andre står det "Shock proof". Hvis vi går videre til tallkodene ser vi at 03 10 90 beriker det venstre baklokket, mens 05 08 87 lar seg med litt mysing avleses på den til høyre. Det er bare å konstatere at klokkene er laget på to forskjellige fabrikker, noe som muligens forklarer forskjellene i kassene. 03 viser at den klokka er produsert på Chinar-fabrikken i Srinagar i Jammu and Kashmir, og dette skjedde i 1990. Den andre er produsert på fabrukk nummer 05 som er Ranibagh-fabrikken i Uttaranchal, og 1987 er året dette skjedde.

Vår gamle venn 0231 er å finne bak begge baklokkene, men som man kan se er det ikke snakk om eneggede tvillinger.

Til slutt noen bilder av den typen poster i denne tråden har det med å avslutte med.

 

[PJO]

August 2022

HMT Uday
Mekanisk
Automatisk opptrekk
Kassa er 35,4 mm
Inklusive krone er den 37,6 mm
Tykkelsen er 10,6 mm
Fra remfeste til remfeste er den 39,9 mm, og mellom dem er det 18,0 mm

Det er ikke bare Guds veier som er uransakelige, men helt klart også mine da det ikke er en snev av plan å spore i denne tråden. For et par måneder siden la jeg ut en D/D da det hadde vært en god stund siden sist, og samtidig mumlet jeg noe om at jeg ikke har så veldig mange eksemplarer av arten liggende slik at det er naturlig at det blir en god del måneder mellom hver gang et eksemplar av arten blir lagt ut i denne tråden, men i dag orket jeg tydeligvis ikke å strekke armen noe særlig siden jeg tok den klokka som lå nærmest. Jeg får skylde på varmen hvis ikke noens uransakelige veier anses som grunn nok.

Hva er det å like ved dagens klokkekasse? (Fiffig den der – starter med samme setning som forrige måned bortsett fra at ett viktig ord er fjernet.) De små fasettene ved remfestene er børstet, så det er i hvert fall noe å like, men bortsett fra det har jeg veldig vondt for å ta noen form for bølger. Jeg må innrømme at jeg synes det hele virker veldig klumpete og rudimentært.

Baksiden avslører at denne typen av klokkefestepåarmanordning er noe vi har sett rimelig mange ganger før, men heldigvis er det utrolig lenge mellom hver gang man blir tilgodesett med noe så ekstremt sjokoladebrunt type lys som dette. Men reima er helt grei å bruke, og selv om den er litt stiv er den ikke like stiv som denne typen pleier å være. Ikke bare elendighet med andre ord.

Hva kan man si om skiva? At det er en del møkk er rimelig åpenbart ved å se rundt indeksene, men hva med selve skiva? Kan det virkelig være perlemor? En variant av denne modellen var faktisk med perlemor, så jeg slår like greit fast at jeg har blitt tilgodesett med noen gram perlemor. Men den setter ikke akkurat verden i brann, for det ser ut til å være det simpleste og minst imponerende av arten jeg noen gang har sett. Designen ellers er det lite å si på. Den er enkel og helt grei. Men hva er greia med å bruke noe sølvlakklignende dekkemateriale på innsiden av glasset? Vi har sett dette før, senest på HMT Sameer, men vanligvis overdriver man ikke effekten slik at om man lurer på hvorfor de gjør det plager det ikke en, men på noen få modeller viser man ikke måtehold slik som på dagens klokke, og resultatet blir ikke akkurat hva man kan kalle en innertier. Og siden man har brukt den brede penselen til å kline på det sølvlakklignende dekkematerialet på innsiden av glasset blir det som er igjen av skiva unødvendig smått. Og selv da klarer man ikke å sette på noen visere som med hell kunne vært mindre korte. Jaja.

Etter den lettere lange harangen over spurter jeg gjennom baklokksegmentet ved å konstatere at 65 01 91 er dagens tall der 01 forteller oss at klokka er produsert på den ene fabrikken HMT hadde i Bangalore, og at 1991 var året den produksjonen fant sted.

En titt bak baklokket nevnt i forrige avsnitt avslører at det er et urverk i 65-serien som er framdriftmekanismen i dagens klokke. Den samme titten avslører også at nevnte urverk ser mer slitent ut enn det som er vanlig. Kan tyde på at klokka i sin tid ble flittig brukt – noe den helt klart ikke vil bli i den nærmeste framtid.

Men sola skinner fortsatt.

 

[PJO]

September 2022

HMT Akarsh
Mekanisk
Manuelt opptrekk
Kassa er 35,6 mm
Inklusive krone er den 37,9 mm
Tykkelsen er 10,0 mm
Fra remfeste til remfeste er den 40,2 mm, og mellom dem er det 18,0 mm

Det er noen som har skrudd varmen på fullt ute slik at en stakker holder på å forgå, men det skal mer enn en hetebølge til for at vi skal hoppe over en måned i denne tråden. Det er ikke mer enn to måneder siden jeg kjørte på med en duo, og det var såpass vellykket at jeg prøver meg igjen.

Nok en gang kan man beskue klokkekasser der remfestene er skjulte, og nok en gang kan vi beskue klokkekasser som har en relativt vellykket design. Som vanlig er det ikke noe fancy med designen, men den er enkel og effektiv og lett å like. Selv om kassene ser like ut er de en smule forskjellige, men man må titte flere ganger før man oppdager dette.

Klokkereimene dagens klokker er utstyrt med er kvalitetsmessig på hver sin ende av skalaen. Den sorte reima er av relativt god kvalitet. Teksturen på baksiden ligner veldig på det vi er vant til å se på de kvalitetsmessig greie reimene som kommer min vei fra India, men dagens er mye slettere enn vanlig. Nevnte reimer har også det med å være noe stive, mens dagens sorte er myk og god. Kan dette være den beste reima jeg til nå har fått bortsett fra de beste originalreimene? Den brune reima er bare redselsfull. Men det kunne vært verre, for heldigvis lukter det ikke noe av reima. Framsiden av reima skinner noe voldsomt pga voldsomme mengder lakk. Baksiden vil sannsynligvis gå i oppløsning ved bruk, og hullene kunne med hell vært bedre sentrert. Men heldigvis har den ikke noen kjip padding, så produsenten har fortsatt en vei å gå hvis målet er å lage en skikkelig drittreim.

Det er mulig det finnes enda flere grunndesigner av HMT Akarsh, men dette er de to jeg til nå har sett. Med tanke på at HMT ikke har noe problemer med å øse ut modellnavn etter modellnavn synes jeg det er litt rart at HMT Akarsh finnes med to såpass ulike grunndesigner. I tillegg finnes det en del varianter i tillegg. Jeg må innrømme at jeg synes begge designene har noe for seg. Den til venstre med de 4 feltene har det med å skifte karakter i forhold til hvor lyst det er, og hvor lyset faller fra. De forskjellige bildene illustrere dette rimelig greit, i tillegg til at de viser hvor vanskelig det er å fange de 4 feltene på bilde. Viserne på denne varianten er veldig korte, men det er sannsynligvis et bevisst valg med tanke på at de strekker seg passe langt mot indeksene hver tredje time. Hvor vellykket dette er resten av dagen er en helt annen historie. Jeg kan ikke noe for de, men jeg synes at klokka til høyre har en veldig vellykket skive. Selv om jeg vanligvis ikke er verdens største fan av gullindekser er det svært så kledelig på denne klokka. Da det gjelder viserne kan man vel si at de har en klassisk lengde da det gjelder HMT – de kunne med hell vært mindre korte.

Ved å titte på baksiden ser man mye lettere at klokkekassene ikke er helt like. På klokka med den grønne etiketter ser man tallkoden 03 08 85. 03 indikerer tungt at klokka er laget på Chinar-fabrikken i Srinagar i Jammu and Kashmir, og dette skjedde i 1985. Den andre klokka har en tallkode jeg sliter med, men jeg satser fortsatt tungt på at årstallet er å finne mot slutten noe som i så fall betyr at denne klokka er produsert i 1979.

Det er lett å tro at man har blitt så rørt til tårer ved åsynet av vår gamle venn 0231 at man ser dobbelt, men det er ikke før man ser firedobbelt at man ser dobbelt.

De fire første bildene er av klokka med firedelt skive – fire eksempler på at jeg ikke bør våkne en dag og tenke at klokkefotograf er en karrierevei jeg bør teste ut.

 

[netrom71]

@PJO Takk for at jeg kan starte dagen med god og hyggelig lesning !

 

[PJO]

Oktober 2022

HMT Sunil
Mekanisk
Manuelt opptrekk
Kassa er 35,8 mm
Inklusive krone er den 37,9 mm
Tykkelsen er 10,2 mm
Fra remfeste til remfeste er den 42,9 mm, og mellom dem er det 18,0 mm

I et desperat forsøk på å skape variasjon i denne tråden har jeg gravd fram en klokke med skive type veldig tydelig sunburst.

Vi er tilbake til en klassisk kassedesign med lange remfester, og de som har vært med en stund har sannsynligvis fått med seg at jeg har det med å like denne typen kasser. Enkel, effektiv og likandes på alle mulige måter. Man kan også skimte at krona er senket ned en liten smule i kassa, men jeg tillater meg å tvile så det holder at dette beskytter krona på noen som helst måte.

Førsteinntrykket da det gjelder dagens klokkereim viser seg å peke i feil retning. Når baksiden pleier å ha den fargen som dagens reimer er utstyrt med, har reimene det med å være et godt stykke ned på den indiske kvalitetsskalaen, men i dag må vi må jobbe oss oppover i stedet for. Vi snakker dog ikke om de øvre lag kvalitetsmessig sett, men den er veldig grei. Og den er også uvanlig myk og fin.

Dagens klokke er latterlig vanskelig å ta bilder av da det blir gjenskinn i alle mulige retninger, så det ble denne gang ikke noe bilde rett forfra i denne seksjonen. Som man ser er alt på skiva i sort trykk. Ingen logo eller noe annet som er plantet på for å skape litt dybde. Men jeg må innrømme at jeg liker det jeg ser. Designen er enkel, men effektiv. Muligens litt rart med prikker ytterst på en klokke uten prikker med lume – kanskje man skulle fjernet dem og flyttet resten av trykken helt ut i stedet for? Da det gjelder viserne har man klart å bestykke klokka med noen eksemplarer av arten som er (mer enn) lange nok.

Da det gjelder dagens baklokk vet jeg ikke helt hva jeg skal tro. Klokka kommer fra en solid kilde i India, men tallkoden indikerer at klokka er mystisk gammel hvis baklokket er originalt. 14 01 71 indikerer at klokka er laget ved en av fabrikkene HMT hadde i Bangalore (01), og at dette skjedde i 1971. Der skal sies at klokka har en krone som er av en gammel type, men denne typen ble sikkert brukt i ganske mange år slik at jeg ikke er i stand til å konkludere med noe som helst basert på krona. Jeg får se om jeg vil kunne si noe mer konkret hvis jeg får kjøpt flere varianter av HMT Sunil, men ikke hold pusten da det er veldig lenge mellom hver gang denne modellen dukker opp.

Uansett hva man opplever av opp- og nedturer i denne tråden er det alltid opptur når vi kommer til å ta en titt på urverket. Som forventet er det et eksemplar av 0231 man finner tikkende av gårde, og som forventet hører man verden juble av det faktum.

Og jaggu klarte jeg ikke å ta et par bilder der skiva kom til sin rett.

 

[PJO]

November 2022

HMT Karan
Mekanisk
Manuelt opptrekk
Kassa er 35,2 mm
Inklusive krone er den 37,9 mm
Tykkelsen er 8,8 mm
Fra remfeste til remfeste er den 43,1 mm, og mellom dem er det 18,0 mm

Siden jeg fortsatt er på rehabilitering da det gjelder plastoppbevaringsgreier av displaytypen, og dermed må holde meg langt unna plastoppbevaringsgreier av displaytypen, noe som også betyr at jeg må holde meg unna de klokkene som kom i en plastoppbevaringsgreie av displaytypen som venter på tur for å komme med i denne tråden, men heldigvis har jeg foreløpig nok klokker å ta av som ikke kom i en plastoppbevaringsgreie av displaytypen, og som et litt fattig substitutt for plastoppbevaringsgreier av displaytypen presenterer jeg i dag en klokke som kom i en vanlig kjedelig boks. Sukk...

Mens vi venter på at snøen skal legge seg for vinteren er det mer enn passende å døyve ventetiden med en klokke der skiva om mulig er hvitere enn snø.

Igjen har vi et eksempel på at oppblåste nærbilder ikke akkurat er det man trenger. Med det blotte øye ser man en og annen skavank, men det ser ikke så ille ut, men på bildet under ser det ut til at klokkakassa ved en eller annen anledning har yppet seg med en kjøttkvern, og tapte. Men ser man forbi skavankene ser man at kassa har en kransekakeform der bare de nederste ringene er igjen, og at remfestene er av det lange og slanke slaget. Så på tross av at jeg ikke klarer å spise kransekake synes jeg at designen på dagens kasse er innenfor, og er lett å like. Nå har jeg det med å ikke være verdens største fan av gullfargelignende kasser, men siden kassa er av det slanke slaget, i tillegg til at skiva er hvitere enn snø, gjør at tomler lett fyker i været.

De lærlignende greiene som dagens klokke er utstyrt med er ikke så verst kvalitetsmessig sett. Som man ser er Sonata preget inn i den ene reima, og jeg regner ikke med at det er så mange som kobler hva dette er. Sonata er et høyst levende Indisk klokkemerke, men det som ikke er så bra er at det er Titan som eier Sonata. De som husker tilbake til det første innlegget i denne tråden husker kanskje at Titan ble nevnt der, og jeg siterer; "Det var Titan som var med på å sørge for at quartztoget gikk for HMT, og de er i følge dem selv verdens femte største klokkeprodusent." Det er lite som er mer sikkert enn at hvis jeg møter en HMT-fan bærende denne klokka er det ikke snakk om at jeg kommer til å ta av klokka slik at den kan studeres fra de vinkler en klokke kan studeres fra. For sikkerhets skyld bør jeg kanskje skifte reim først som sist.

Det er bare å slå fast at det er lenge mellom hver gang at designavdelingen hos HMT har gjort det så lett for seg som på dagens klokke, og det er ingen dårlig prestasjon med tanke på at designavdelingen hos HMT hadde for vane å gjøre det lett for seg. Den tynne ringen med minuttmarkører stikkende ut er mystisk tynn, og jeg kan ikke fri meg fra tanken om at hvis designavdelingen hos HMT hadde gjort det enda enklere for seg med å kvitte seg med denne ringen med dens tilhørende minuttmarkører stikkende ut ville resultatet blitt en bedre skive. Men man har i hvert fall denne gang klart å plante noen visere som er lange nok, og det er da noe.

En kjapp titt på baklokket avslører at 05 70 99 er pent og pyntelig preget inn i nevnte baklokk, der 05 forteller oss at klokka er produsert på Ranibagh-fabrikken i Uttaranchal, og at dette skjedde i 1999. Denne gang blir det ikke noe bilde av urverket siden jeg brått ble veldig lat da jeg oppdaget at baklokket ikke var av den typen man kan skru av. Men jeg vil bli veldig overrasket hvis man ikke finner et eksemplar av 0231 skjult bak baklokket.

Til slutt noen avsluttende bilder.

 

[PJO]

Desember 2022

HMT Nachiket
Mekanisk
Automatisk opptrekk
Kassa er 35,5 mm
Inklusive krone er den 37,6 mm
Tykkelsen er 10,7 mm
Fra remfeste til remfeste er den 43,4 mm, og mellom dem er det 20,0 mm

Før jeg setter i gang skikkelig med ordflommen starter vi forsiktig med en moderat lang setning der jeg kommer innom det faktum at det blir en ordflom litt senere i denne posten, samt at vi tar en forsiktig start med et par bilder av en ekstremt moderat kjedelig boks.

Nok en desember har sneket seg inn på oss, og siden desember har det med å inneholde et snev av jul, som dessuten er forbundet med en og annen tradisjon, får jeg gjøre et forsøk på å skape en jule- og desembertradisjon i denne tråden. Forrige desember slo jeg til med å presentere HMT Ranjit for en ytterst liten del av verdens befolkning, og med det startet en tradisjon med å avslutte året med en klokke med høy stasfaktor. I år er det HMT Nachiket som skal ut i kulda. De som har vært med en stund har kunnet konstatere at det ikke har vært påfallende mengde med klokker med datovindu i denne tråden der dag ikke følger med som nissen på lasset. Eneste til nå er HMT Ravi og HMT Tareeq, og foreløpig vet jeg ikke om mer enn ytterligere tre modeller hvorav én har klart å kreke seg til min samling.

Hva kan man si annet om kassa enn at en betydelig mengde tomler bør fyke i været? Vel, at den er veldig gullaktig har det, for mitt vedkommende, med å trekke helhetsinntrykket ned, men designen er det lite å si på. Heldigvis er skiva gul og ikke gullaktig slik at vondt ikke blir verre på den måten, men lenka kompenserer veldig ugreit det skiva gjør for at det ikke skal bli for voldsomt glitrende. Men jeg skal leve fint med det da det bare er å myse en smule når man titter på klokka. Vil tro at en og annen sitter og lurer på om man ikke ett eller annet sted har sett noe som ligner veldig på denne kassetypen, og da kan jeg avsløre at man da sannsynligvis har en mindre sveitsisk produsent i tankene.

Siden dagens klokke er utstyrt med lenke blir det ikke noe snakk om lær, eller fravær av det, men det jeg kan si er at lenka er veldig grei i bruk. Den sveitsiske produsenten som jeg vagt hintet om i avsnittet over er kjent for å bestykke sine klokker med lenke, men siden jeg aldri har prøvd noen klokker eller lenker fra den produsenten, har jeg ingen anelse om hvordan de står seg i forhold til lenka på dagens klokke. Til slutt er det verd å nevne at lenka ikke har HMT preget på låsen, og grunnen er nok så enkel som at denne klokka opprinnelig kom bestykket med lær. En kjapp titt på min faste Fb-gruppe avslører lær i mengder, og kun én klokke med lenke. Og sistnevnte er ikke min siden jeg ikke har lagt den ut enda.

Autistene blant oss vil huske tilbake til november 2020 der HMT Amar var måndens HMT, og man kan med litt godvilje si at designen på disse to klokkene vagt minner litt på hverandre. Men der HMT Amar er en billig klokke man nesten får slengt etter en – bare nesten, for den er ikke så ofte å se for salg noe jeg tipper skyldes at den ikke har vært spesielt populær, mens dagens klokke får man ikke slengt etter seg av helt andre grunner – få tilgjengelig og populær. Selv om designen på disse to klokkene er, vel, like, er det allikvel en stor forskjell da man helt klart har jobbet mye mer for å få et bra resultat. HMT Amar ser ut til at det er noe man har gjort i løpet av en kort ettermiddag, mens på HMT Nachiket brukte man sikkert minst en uke. Og forskjellen på den generelle kvalitetsfølelsen mellom modellene er enorm. Til slutt er det verd å nevne at viserne nesten har det med å være lange nok, men bare nesten. Ytterligere én millimeter eller to i lengderetningen hadde nok gjort seg.

En ting som man ikke ser på noen av bildene er at klokka har en slags fiskebentekstur innenfor romertallene, og disse er helt håpløst å få med på bilder. Kompaktkamera fra Sony med linser fra Carl Zeiss duger ikke noe særlig, men med litt jobbing fikk jeg nå tatt bildet under der litt av teksturen kommer fram. Der skal sies at denne teksturen ser man uansett bare hvis man holder klokka på skrå med en lyskilde i riktig retning.

Tradisjonen tro har vi kommet til den delen der man tar en ekstra titt på baklokket, og den titten avslører at 63 01 00 er dagens tallkode. 01 betyr at klokka ble produsert på den ene av fabrikkene HMT hadde i Bangalore, og at dette skjedde i det relativt runde året 2000.

De som har fordypet seg i de tidligere bildene av urverket til dato-klokkene har stirret på noen utsøkte eksemplarer av 1809-verket, og man skulle tro at også dagens dagens klokke er ytstyrt med denne, men baklokkene til klokker med 1809, og 0231 for den sakens skyld, har det med å være relativt flate, så når man ser dagens baklokk kan man mistenke at det er noe annet på gang.

Og jammen er det ikke et utsøkt eksemplar av 65-serien som skjuler seg bak det opphøyde baklokket. Tipper at grunnen er så enkel som at en klokke med automatisk opptrekk gir en mer luksuriøs følelse, mens det er bare plebeierne som må ta til takke med klokker med manuelt opptrekk.

Selv om det er desember har ikke snøen lagt seg enda da det er en kraftig indian summer som regjerer.

 

[PJO]

Januar 2023

HMT Sartaj
Mekanisk
Manuelt opptrekk
Kassa er 35,1 mm
Inklusive krone er den 37,8 mm
Tykkelsen er 9,9 mm
Fra remfeste til remfeste er den 40,2 mm, og mellom dem er det 18,0 mm

Forrige måned glemte jeg å komme med en eksistensiell krise av det retoriske slaget med tilhørende spekulasjon om fremtiden for denne tråden, men pga alt kjas og mas i forbindelse med jula kokte det hele bort i ribbefett. Jeg får ta en passe mengde med selvkritikk og komme med et moderat uforpliktende løfte om at jeg skal komme svakere igjen i desember med krisesnakk om trådens framtid. Etter julens fest av en klokke er det i dag en skikkelig søndag ettermiddags blues med en klokke av det, på alle måter, ekstremt noderate slaget, men siden vi har det med å like denne typen klokker er ikke bluesen alt for blåstemt når det kommer til stykket.

Formen på dagens kasse er av typen oktagon med skjulte remfester, og hvem er det som ikke liker klokkekasser av typen oktagon med skjulte remfester? Undertegnede har det med å like klokkekasser av typen oktagon med skjulte remfester, og siden dagens klokke er utstyrt med en klokkekasse av typen oktagon med skjulte remfester der det hele fremstår som svært lite klumpete, er det fint lite å mislike ved dagens klokkekasse av typen oktagon med skjulte remfester.

Nok en gang er det en klokke bestykket med en ofte tilbakevendende type av lærgreier som sørger for at klokka ikke faller av hånden ved bruk, og når disse lærgreiene er hakket mykere enn det denne typen lærgreier pleier å være, er det velstand i mengder å finne – forutsatt at man er beskjeden da det gjelder velstand.

Forrige måned hadde vi en klokke der designavdelingen hadde lagt ned et solid mengde med innsats, men i dag er vi tilbake til den mer vanlige hverdagen der nevnte designavdeling gjør et minimum av innsats slik at de rettferdiggjør sin egen eksistens, og så tar en tidlig kveld. Dagens skive ligner på en mengde andre modeller, men siden jeg ikke gadd å lete får vi nøye oss med den jeg kom på i farta – HMT Kohinoor. I forhold til nevnte HMT Kohinoor har man flyttet lumen til utsiden av indeksene, og følgelig skjøvet nevnte indekser noen mm inn, og en ny modell er skapt. Til og med viserne er de samme, og følgelig er de noe kortere enn ønskelig. Men klokkekassene er i hvert fall veldig forskjellig, så da forsvarer vel dette likhetene ellers.

Dagens klokke er produsert på Ranibagh-fabrikken i Uttaranchal, og det er det innledende tallparet i koden på baklokket som avslører dette, på samme måte som at det siste tallparet avslører at det var i 1986 at denne produksjonen fant sted.

Etter at man forrige måned kunne ta del i en stor overraskelse skjult bak lokket på nevnte forrige måneds klokke, er det fint lite da det gjelder overraskelser å finne bak lokket på dagens klokke. Som man forhåpentligvis kan se, på tross av at øynene er tårevåte av gjensynsglede, er det ett eksemplar av 0231 som tikker i vei. Vel, det er ett eller annet galt fatt da man kan stille klokka både når kronen er på plass, og når den er trukket ut, slik at det blir litt dårlig med tikking i vei da jeg ikke får trukket opp klokka. Slikt skjer, men uendelig kjipt når slikt skjer.

Man skal ikke se bort i fra at det er litt patetisk å bruke en klokke som ikke går, men hva gjør man ikke for at dagens post skal slutte som den skal.

 

[PJO]

Februar 2023

HMT Shalimar
Mekanisk
Manuelt opptrekk
Kassa er 36,1 mm
Inklusive krone er den 38,1 mm
Tykkelsen er 10,5 mm
Fra remfeste til remfeste er den 39,3 mm, og mellom dem er det 16,0 mm

Denne måneden prøvde jeg noe nytt i forhold til å velge klokke for denne tråden – klokkeboksrulett. Var ikke noe mer spennende enn at jeg tok en vilkårlig fra hylla, men det var i hvert fall noe spenning knyttet til hva som skjulte seg under lokket.

Litt uheldig med innholdet da det er rimelig åpenbart at det er mye gullaktig ved dagens klokke, men mulig mørketiden gjør at det gullaktige virker noe mindre gullaktig enn hvis det hadde vært sol og sommer ute.

Dagens klokkekasse minner veldig om de man har sett på HMT Rajat og HMT Kanchan, men i god HMT-tradisjon er de selvfølgelig noe forskjellige. Uten å spørre sakser jeg hemningsløst fra noe jeg skrev sist denne typen kasse var å se i denne tråden: "Jeg vet ikke helt hva jeg synes om klokkekassa. Jeg vet at jeg før ikke likte denne typen spesielt godt, men siden jeg nå ikke helt vet hva jeg synes om den er det en viss fare for at jeg vil synes mye godt om den en eller annen gang i framtiden. Jeg har med andre ord spennende tider i møte." Kan først slå fast at det ble dårlig med spennende tider i møte da jeg idet jeg satte punktum glemte helt å møte eventuelle spennende tider, så det var en rimelig bortkastet sistesetning jeg skrev den gangen. Må innrømme at status da det gjelder klokkekassa er omtrent som før, om enn med en smule bevegelse, da jeg synes at kassa på dagens klokke, som virker ørlite grann slankere enn de som er jeg lenket til i begynnelsen av avsnittet, danner en fin enhet sammen med skiva, så jeg er tilbøyelig til å kjenne meg positiv. Skikkelig irriterende.

Hva kan jeg si om dagens reim som jeg ikke sa da tilsvarende reim var å finne på HMT Amar? Pinnen på spenna på dagens reim er i hvert fall fastere enn tilsvarende på HMT Amar, så det er i hvert fall lettere å få på dagens klokke, men det redder ikke reima fra å være, på alle måter, rimelig trist og kjip.

Nå kommer det litt skumle, for jeg er tilbøyelig til å svakt bevege en og annen tommel i en posisjon som er av det mer oppovertommelposisjonsslaget. Designen er, som veldig ofte på modellene fra HMT, av det enkle slaget, men sunburst og fasetterte indekser er enkle grep som tydeligvis gjør susen. Det er verd å merke seg at man ved lumeprikkene kl 9 og 10 kan skimte litt av trykken til prikkene som forteller lumeprikkmontørene hvor lumeprikkene skal være. Jeg har en følelse av at hadde dette skjedd hos en sammenlignbar volumprodusent, som f.eks Rolex, hadde kvalitetsavdelingen blitt lettere harnisk og bedt lumeprikkmontørene prøve igjen. Men det skulle nok mer til for at så skjedde hos HMT.

Dagnes klokke er produsert på Chinar-fabrikken i Srinagar i Jammu and Kashmir, men der stopper tallmoroa på baklokket. 03 peker i retning av nevnte fabrikk, men 98 har sannsynligvis fint lite med 1998 å gjøre da 0398 virker som er en generisk kode som Chinar-fabrikken hadde det med å bruke. Det er selvfølgelig fullt mulig at de startet med denne koden i 1998, men de sluttet i så fall ikke å bruke den i 1999.

Bak det generisk kodede baklokket er det et ekstremt strøkent eksemplar av 0231. Tipper at klokka, uansett når den måtte være produsert, ikke har tikket mange meterne av gårde før den havnet i mitt eie.

Jeg fatter ikke at jeg nok en gang klarte å ødsle i vei med ordene som om det ikke var en dag i morgen. Slikt skjer tydeligvis igjen og igjen, men nå er det omsider slutt for denne gang.

 

[PJO]

Mars 2023

HMT Kalyan
Mekanisk
Automatisk opptrekk
Kassa er 34,0 mm
Inklusive krone er den 36,1 mm
Tykkelsen er 10,6 mm
Fra remfeste til remfeste er den 39,7 mm, og mellom dem er det 16,0 mm

De som er i stand til å huske en måned tilbake i tid kan muligens vagt erindre at månedens HMT for februar 2023 ble valgt ved hjelp av en klokkeboksrulett, og siden det var såpass vellykket da jeg med det slapp å finne ut hvilken klokke som skulle være den neste ut i denne tråden, prøver jeg igjen.

Nok en gang ble det en klokke med mengder av gull, men på den annen side er ikke det så veldig overraskende siden (kjedelig) mange av klokkene i nevnte klokkebokser har det med å bestå av en mengde med gull, om enn ikke ekte.

Remfestene på dagens klokkekasse er av det mer forseggjorte slaget, og peker vel tungt i retning av at man gjerne kan bruke den iført dress, mens kronebeskytterne peker i en helt annen retning. Om det er vann i den retningen skal være usagt, men jeg kan lett se for meg at det er ansamlinger av vann der. Nå står det på baklokket at klokka faktisk er "water resistant", men jeg tipper at hvis klokka ble trykktestet ville resultatet vist at 2 meter over enhver vannflate er klokkas rette element. Men tilbake til klokkakassa – bortsett fra litt fancy remfester er designen ren og enkel, og hva er det ikke å like? Dessuten er konstruksjonen av kasa av det tredelte slaget som man finne bla på HMT Sona, men for sikkerhets skyld står jeg over å vippe av delen med glasset på dagens klokke.

Selvfølgelig litt skuffende å ikke finne en original reim på en klokke som kom i en original boks fra HMT, men som mang en gang før er det bare å slå fast at man ikke kan få alt her i livet – selv om en original klokkereim ikke er all verden å be om. De som er mer observant enn undertegnede har sett reimer som dette før, bl.a på HMT Slim (det modellnavnet finnes ikke, etter det jeg har fått med meg, originalt fra HMT), og selv om baksiden har forskjellig farge er greia den samme. Relativt tvilsom vare, men som ikke er så dårlig at den kan karakteriseres som søppel. Men litt stiv og generelt kjip, så den er lettere ugrei i bruk.

Det er ingen hemmelighet at jeg har litt vondt for klokker der ordet "gull" dekkende for det meste man kan finne av farger på en klokke. At en klokke av denne typen ikke har gullenke hjelper voldsomt, så nok en gang ligger det an til at tomler vil vippe i en retning som folk flest vil kjenne igjen som oppover, om enn skrått. Designen er enkel og effektiv, men en litt kjedelig liten detalj ødelegger en smule. Halvsirklene som timeindekser er vellykket, men gad vite hvorfor man ikke spanderte en klokken 3 da denne mangelen virker veldig unødvendig siden det er nok plass til en, i tilleggg til at helhetsinntrykket beveger seg i feil retning. Selv om ikke alle liker romertall har jeg absolutt ingen problemer med den slags, og jeg synes at fonttype, størrelse og tykkelse ikke skaper noe støy i mine øyne. Dessuten er lengden på viserne slik at de tangerer indeksene, så hadde det ikke vært for surret klokken 3 hadde dagens design vært en yttertier.

65 01 00 prediker dagens baklokk, og de skriftlærde kan fortelle at 01 betyr at klokka ble produsert i Bangalore, og at så skjedde i det andre millenniets siste år – 2000.

Automatisk opptrekk betyr som regel et urverk i 65-serien, og synet som åpenbarer seg for en når man fjerner baklokket skuffer ingen. (Noen glemte å ta bilde av urverket, så det blir et kjapt mobilbilde denne gang.)

Vinteren har fortsatt ikke sluppet taket, men neste måned er det april og vår for de som holder ut.

 

[kvamsky]

Utrolig kul tråd! Har HMT noen sportsur eller divere? Ser at det dukker opp noe når jeg Googler. Veldig spent på kvaliteten til dreibar bezel, vanntetthet o.l.

 

[PJO]

Utrolig kul tråd! Har HMT noen sportsur eller divere? Ser at det dukker opp noe når jeg Googler. Veldig spent på kvaliteten til dreibar bezel, vanntetthet o.l.

Vanligvis har jeg ingen planer for hva som kommer - bruker i beste fall innfallsmetoden, men jeg har faktisk planlagt at denne typen klokker kommer i løpet av sommermånedene nå i 2023 da jeg for et par uker siden fikk HMT Sports i hus. HMT Sportstar har jeg hatt liggende en god stund. Du får holde et øye med denne tråden i månedene som kommer.

 

[kvamsky]

Vanligvis har jeg ingen planer for hva som kommer - bruker i beste fall innfallsmetoden, men jeg har faktisk planlagt at denne typen klokker kommer i løpet av sommermånedene nå i 2023 da jeg for et par uker siden fikk HMT Sports i hus. HMT Sportstar har jeg hatt liggende en god stund. Du får holde et øye med denne tråden i månedene som kommer.

Da gleder jeg meg til det!
Keep up the good work

 

[PJO]

April 2023

HMT Arvind
Mekanisk
Automatisk opptrekk

Gammel type
Kassa er 34,2 mm
Inklusive krone er den 36,5 mm
Tykkelsen er 10,7 mm
Fra remfeste til remfeste er den 40,0 mm, og mellom dem er det 18,0 mm

Mellomgammel type – U på skiva
Kassa er 34,2 mm
Inklusive krone er den 36,5 mm
Tykkelsen er 11,8 mm
Fra remfeste til remfeste er den 40,0 mm, og mellom dem er det 18,0 mm

Ny type
Kassa er 34,7 mm
Inklusive krone er den 36,2 mm
Tykkelsen er 11,1 mm
Fra remfeste til remfeste er den 38,1 mm, og mellom dem er det 18,0 mm

4 klokker på en gang hørtes ut som en god idé, men det er bare å slå fast at dette ble en smule mer jobb enn det man kunne ønske. Dessuten kan man slå fast at med én klokke er det lett å være skråsikker da det gjelder det meste, og spesielt harde fakta som baklokk kan gi en, men med flere klokker kan man risikere at en god del tvil kommer inn i bildet. Helt klart et godt eksempel på Segals lov – "A man with a watch knows what time it is. A man with two watches is never sure."

For å gjøre ting litt mer komplisert vil ikke rekkefølgen på klokkene i gruppebildene være den samme gjennom hele posten, noe disse to første bildene er et eklatant eksempel på, men noe spenning i hverdagen må man leve med.

Skjulte remfester og relativt firkantede kasser er melodien HMT Arvind spiller. Selv om jeg har listet opp tre epoker innledningsvis er det ingen forskjeller på de kassene som ligner veldig på hverandre. Det eneste som skaper forskjell på det ytre er at frontlokket med glasset er høyere på den jeg kaller for mellomgammel type. Jeg må innrømme at jeg har sansen for disse kassene. Siden jeg er veldig glad i børstet stål blir det en tommel opp for dette på den nye varianten, men på den annen side liker jeg innsvinget ved remfestene bedre på den gamle varianten, så det ligger an til uavgjort på klokkekassefronten.

Mye velkjent da det gjelder festeanordninger. De sorte reimene har vi sett mang en gang før. Som alltid holder de en grei standard, og som vanlig er de litt stive og kjipe. Tar det for gitt at de blir myke(re) og fine ved bruk, men med tanke på hvor velfylt klokkeskuffen er i ferd med å bli da det gjelder indiske klokker har jeg vanskelig for å tro at de noen gang blir myke(re) og fine. Lenka er original vare fra HMT sitt rikholdige lenkeutvalg, og som vanlig trives jeg med å bruke lenker med denne typen av lås. Den siste greia er noe gummigreier der "Bismi" er preget inn på baksiden. Et kjapt søk kommer ikke opp med en dritt, så det eneste jeg kan si om saken er at låsen er til å leve med, mens gummigreiene ikke får noen tomler opp. Hvis tilsvarende produkter fra f.eks Rubber B er like ugreie i bruk er det bare å slå fast at gummi rundt håndleddet ikke vil bli min greie.

Skikkelig hakk i plata det her, men dagens design er igjen av det enkle og effektive slaget. Og nei, jeg gadd virkelig ikke å stille dag og dato. Det ble med tanken, men som kjent er det tanken som teller. Kan allerede nå avsløre at det er forskjellige urverk på disse klokkene. På de lyse klokkene kan man velge om man vil se dagen på engelsk eller hindi. Vel, det er en god del språk som bruker Devanagari som skriftspråk, men jeg holder en knapp på at det er Hindi. På den andre av de gamle klokkene er det engelsk og urdu som gjelder. Jeg sjekket for sikkerhets skyld om det kunne være arabisk, men etter det mitt utrente øyne kunne se lignet ukedagene veldig på urdu selv om fonten i Google translate er en annen enn den på klokka. Den mellomgamle klokka har et annet utverk, og der må man nøye seg med engelsk.

Ytteringen på de eldste klokkene har mye for seg da dette hever den før nevnte enkle og effektive designen. At timemarkøren klokken 9 på den mellomgamle typen er rykket litt inn mot midten skaper i hvert fall en variasjon, men jeg synes ikke det var det beste designavdelingen kunne gjøre for å rettferdiggjøre eksistensen til designavdelingen hos HMT. Men de prøvde i hvert fall. Som man kan se er det lumeprikker på alle tre klokkene, men som man har sett mang en gang før er de så små at man måtte fokusert kraftig i mørket for å finne ut hva klokke var. Og ikke overraskende er alt av lume like død som den berømte silda.

Den nyeste klokka er veldig tydelig forskjellig fra de andre variantene. Man kan trygt si at alt er forskjellig, men redd jeg liker designen på de gamle klokkene bedre. Vi har ved tidligere anledninger sett at man har spandert ett eller annet på innsiden av klokkeglassen, som f.eks HMT Mohit som er helt greit om enn unødvendig, mens HMT Uday er et eksempel på at dette kan være rimelig håpløst. Som man kan se på dagens klokke er det hele noen hakk mer fiffig da man har sørget for at både "HMT" og "Automatic" er å lese på glasset, og dette er den eneste modellen jeg har sett der det man har på innsiden av glasset ikke bare er en effekt som skjuler deler av skiva.

Tilfedighetene gjør at den første raden tallkoder på den gamle typen er den samme – 8092710. Forhåpentligvis betyr 2-tallet i midten at klokkene er produsert i Bangalore, og at dette skjedde i 1971. Neste klokke ut har 650382 som kode der 03 betyr at den er produsert på Chinar-fabrikken i Srinagar i Jammu and Kashmir, og at dette skjedde i 1982. Siste klokke ut har 650486 preget inn i baklokket der 04 betyr at Tumkurfabrikken i Tumkur Karnataka er ansvarlig for at denne klokka kom til verden, og at dette skjedde i 1986.

Som man kan se er det 3 klokker som har det samme urverket. Automatiske urverk pleier å enten være gode gamle 8205, eller velkjente 65-serien (kan være så enkelt som som at den heter 6500, men er ikke sikker), og det er 8205 man finner på majoriteten av klokker, og 65-serien på den siste. Som den observante kan observere er 8205 er gravert inn i rotoren på den ene klokka. Hvorfor klokka til venstre har en rotor det står Citizen på er veldig uvisst. Dog er 8205 noe HMT produserte på utstyr fra Citizen, men kan det være så enkelt at rotoren ved anledning måtte byttes, og da ble det som det ble? En forskjell på urverkene, i tillegg til det visuelle, er at 8205 kan ha en dagskive på 2 språk, mens 65-serien må nøye seg med ett språk. En annen ting er at på 8205 kan man stille både dag og dato ved å trekke kronen ut ett hakk, mens på 65-serien må man nøye seg med datoen slik at skal man stille dag er det bare å stille klokken framover i x antall timer.

Nøyde meg med ett håndleddsbilde av hver klokke. Håper ingen blir påfallende harnisk av dette.

 

[chronometer]

Ojj, "flere år siden" jeg var innom her
Hvor mange av arten har du nå?

 

[PJO]

Ojj, "flere år siden" jeg var innom her
Hvor mange av arten har du nå?

Siden tid er et abstrakt begrep kan det være fort gjort at årene går mellom hver gang man er innom denne tråden. Da det gjelder antall av arten har jeg enten for mange - hvor mange trenger man egentlig, eller for få - langt igjen til alle modeller er dekket, noe som nok ikke vil skje med tanke på at det er noen modeller som gjør enhjørninger til vanlig skue i norsk natur. Skikkelig orakelsvar det der, men mer konkret - vi snakker om drøye 300.

 

[chronometer]

Ser ut til å være mange modeller å samle på og at du har skaffet deg oversikt over produksjonen i den relativt lange tidsepoken. Både modeller og produksjonssteder

 

[PJO]

Hvor mange forskjellige modellnavn som finnes der ute er uvisst, men her er de jeg foreløpig vet om:

Av de fleste modellene jeg har fått kloa i har jeg bare én klokke, men det er en god del jeg har flere av noe HMT Arvind rett over er et godt eksempel på, men den jeg har flest av er HMT Kohinoor, og alle er originale selv om den hvite til høyre har en veldig avvikende form på klokkekassa:

HMT Kohinoor og andre modeller der det har vært et tilsig etter at modellen har vært månedens HMT vil komme ved flere anledninger, men det blir nok noen år til.

 

[chronometer]

Så hver modell har mange varianter som skive og kasse? Det kan bli litt av en samling..
Har du også oversikt på produksjonssteder, her har det kanskje endret seg over tid? (Ser du refererer til slike i posten)

 

[PJO]

Så hver modell har mange varianter som skive og kasse? Det kan bli litt av en samling.

Hver modell har helt klart ikke mange varianter av noe som helst. De aller fleste modeller har bare en kassevariant, og de fleste modeller har bare 1-3 skivevarianter (veldig fingeren i været der). Men en god del modeller overskrider dette, og etter det jeg har sett tipper jeg at HMT Kohinoor vinner konkurransen om flest varianter - uten at jeg har en idé om dette stemmer og hvor mange varianter det er snakk om. Jeg orker ikke på strak arm finne noen en-kasse-en-skive-modeller siden jeg bare holder oversikt over hvilke modeller som finnes, og hvilke modeller og varianter jeg har, men som et eksempel som nesten treffer er HMT Amrut der jeg bare har sett i to generasjoner kasse med tilhørende sort skive, så foreløpig full pott der. Selv om det ikke virker slik bruker jeg lite tid på dette, så derfor litt dårlig oversikt med tilhørende vage kvantifiseringer - jeg kommer over noe for salg, og søker på en Fb-gruppe på denne modellen for å se om klokka er original. Som regel går dette kjapt da jeg bare må sjekk hvordan modellen ser ut, men den største sjekken er på de modeller med mange kassevarianter der jeg prøver å finne ut om det er en gyldig kasse, og gjerne om den skivevarianten jeg ser på kom i den kassevarianten, selv om det sistnevnte ikke akkurat er lett å finne ut av.

En konklusjon er uansett at det bare er å glemme å samle alt som finnes av kombinasjoner, noe det heller ikke finnes noen oversikt over, og i tillegg finnes det mye annet i tillegg som f.eks virksomheter med navn og/eller logo på skiva - noe den midterste hvite Kohinoor-en over er et eksempel på.

Har du også oversikt på produksjonssteder, her har det kanskje endret seg over tid? (Ser du refererer til slike i posten)

Produksjonesstedene finner du her. Selvfølgelig har de endret seg over tid. I begynnelsen var det ingen, så ble det en, og etter hvert ble det fem (ingen anelse om noen årstall her) før det igjen ble ingen i 2016.

Edit: Årstallene har plutselig kommet ens vei, og de finner man her!