Mitt lille hjørne med et forsøk på en kronografisk (...) samling av ting jeg har som viser tid. Dette blir på historieformat enn så lenge.
Det jeg husker best om mitt aller første armbåndsur er at det ikke tålte vann, og jeg tror det ble kjøpt på en Esso-stasjon. Nummer to husker jeg ikke i det hele tatt, men jeg tok sikkert livet av den også. Som sen-søttitalls barn var jeg selvsagt innom (casio?) kalkulatorklokken mens jeg gikk på barneskolen, og frem til konfirmasjonen var det diverse casio. "Alarm chrono"-modeller tipper jeg etter kjappe googlesøk. Alle disse er såvidt jeg vet resirkulert eller på annet vis tapt.
Til konfirmasjonen fikk jeg meg denne Inexen som jeg den gang ca 1993 syntes var kjempetøff, da med original lenke som jeg klarte å ryke av (vridd lenke, knekte baretter) i et sykkeluhell ca 1998 (fikk tilpasset en erstatningslenke fra Tissot etter det). Denne brukte jeg til alle anledninger daglig frem til ca 2008. De som enda ikke har tatt tegningen om at det blir lite eksklusive ur og hyppige bytter i denne tråden har forhåpentligvis tatt tegningen nå
Denne har opparbeidet seg mye patina, og fikk i 2018 en enkel brun lærrem og var erstatningsklokke noen uker.
Angivelig (i følge selger/butikk) et Citizen-urverk og ripefritt glass. Det siste var selvsagt ingen stor utfordring for en aktiv fjortis...
I påsken 2008 fant jeg ut på den harde måten at skjærtorsdag er arbeidsdag i UK, og trøsteshoppet meg en Tissot PRC200 (T17.1.586.52) på Heathrow mens jeg ventet på flyet hjem:
Denne har også "levd et rikt liv" og opparbeidet seg en del patina. I sommer fungerte den som maleklokke mens jeg malte huset, men det betyr at jeg er glad i den og vet hva den tåler, ikke at jeg ønsker å mishandle den
Den har vært fast på armen fra påsken 2008 til vi skulle tilbake til sommertid våren 2018. Da ville ikke gjengene på kronen ta tak lenger når jeg skulle skru den inn igjen, så da måtte den til fagmann for reperasjon.
Og det var omtrent da galskapen begynte for min del. Når jeg først skulle innom en urmaker kunne jeg jo ta med mer gammelt skrot.
Omtrent samtidig hadde jeg begynt et nytt og bedre liv med trening og slikt. Og kan man egentlig trene uten en skikkelig treningsklokke?
Det første først, som forsåvidt også har sin egen tråd. Min far gav meg noen år tidligere farfars gamle Omega Constellation med sprekk i "glasset" og stiv og skitten nylonbånd av billigste sort. Ingen før-bilder, men den ble med Tissoten til urmaker og kom tilbake slik
I dag ligger den i skuffen sammen med en blå/hvit NATO og en billig mørkebrun (preget) krokodille-strap fra ebay. Mer om den her: https://www.tidssonen.no/forum/threads/farfars-omega-constellation.54940/
Og så var det dette med treningsklokke da. Etter mye frem og tilbake ble tankene om TAG Heuer Connected droppet for en mer edruelig Garmin Fenix 5 sapphire.
Flott når disse aktivitetsarmbåndene blir større enn klokkene...
Siden har fenixen fått original titan lenke og et fake men logofri enkel Speedmaster-theme siden den er ganske clean. Bilder av den kommer plutselig.
Litt random bilder:
Det jeg husker best om mitt aller første armbåndsur er at det ikke tålte vann, og jeg tror det ble kjøpt på en Esso-stasjon. Nummer to husker jeg ikke i det hele tatt, men jeg tok sikkert livet av den også. Som sen-søttitalls barn var jeg selvsagt innom (casio?) kalkulatorklokken mens jeg gikk på barneskolen, og frem til konfirmasjonen var det diverse casio. "Alarm chrono"-modeller tipper jeg etter kjappe googlesøk. Alle disse er såvidt jeg vet resirkulert eller på annet vis tapt.
Til konfirmasjonen fikk jeg meg denne Inexen som jeg den gang ca 1993 syntes var kjempetøff, da med original lenke som jeg klarte å ryke av (vridd lenke, knekte baretter) i et sykkeluhell ca 1998 (fikk tilpasset en erstatningslenke fra Tissot etter det). Denne brukte jeg til alle anledninger daglig frem til ca 2008. De som enda ikke har tatt tegningen om at det blir lite eksklusive ur og hyppige bytter i denne tråden har forhåpentligvis tatt tegningen nå
Denne har opparbeidet seg mye patina, og fikk i 2018 en enkel brun lærrem og var erstatningsklokke noen uker.
Angivelig (i følge selger/butikk) et Citizen-urverk og ripefritt glass. Det siste var selvsagt ingen stor utfordring for en aktiv fjortis...
I påsken 2008 fant jeg ut på den harde måten at skjærtorsdag er arbeidsdag i UK, og trøsteshoppet meg en Tissot PRC200 (T17.1.586.52) på Heathrow mens jeg ventet på flyet hjem:
Denne har også "levd et rikt liv" og opparbeidet seg en del patina. I sommer fungerte den som maleklokke mens jeg malte huset, men det betyr at jeg er glad i den og vet hva den tåler, ikke at jeg ønsker å mishandle den
Den har vært fast på armen fra påsken 2008 til vi skulle tilbake til sommertid våren 2018. Da ville ikke gjengene på kronen ta tak lenger når jeg skulle skru den inn igjen, så da måtte den til fagmann for reperasjon.
Og det var omtrent da galskapen begynte for min del. Når jeg først skulle innom en urmaker kunne jeg jo ta med mer gammelt skrot.
Omtrent samtidig hadde jeg begynt et nytt og bedre liv med trening og slikt. Og kan man egentlig trene uten en skikkelig treningsklokke?
Det første først, som forsåvidt også har sin egen tråd. Min far gav meg noen år tidligere farfars gamle Omega Constellation med sprekk i "glasset" og stiv og skitten nylonbånd av billigste sort. Ingen før-bilder, men den ble med Tissoten til urmaker og kom tilbake slik
I dag ligger den i skuffen sammen med en blå/hvit NATO og en billig mørkebrun (preget) krokodille-strap fra ebay. Mer om den her: https://www.tidssonen.no/forum/threads/farfars-omega-constellation.54940/
Og så var det dette med treningsklokke da. Etter mye frem og tilbake ble tankene om TAG Heuer Connected droppet for en mer edruelig Garmin Fenix 5 sapphire.
Flott når disse aktivitetsarmbåndene blir større enn klokkene...
Siden har fenixen fått original titan lenke og et fake men logofri enkel Speedmaster-theme siden den er ganske clean. Bilder av den kommer plutselig.
Litt random bilder:
Redigert:
