Nirvana: tråden for dere som har blitt/er på vei til fornøyd & ferdig med samling (for nå!)

[speedieThomas]

Ble bare nysgjerrig på om noen ville dele her:

Har samlingen stabilisert seg? Eller vet du hva du trenger for å bli "ferdig"?

Higer du ikke etter noe lenger?

Kanskje du har den ene klokka - eller tre - som du trenger for resten av livet? Eller iallfall for resten av 2020-tallet?

Er klokker generelt et tilbakelagt materialistisk stadie, og du kan 100% fokusere på indre verdier og åndelig opplysthet?

Fortell!

PS: Du trenger ikke engang fortelle hva du konkret eier for å bidra her!

 

[speedieThomas]

Undertegnede er på et veldig bra, mett sted med hobbyen og samlingen nå i feb 2024, men jeg stoler ikke på meg selv nok til å si at jeg er "ferdig". Har jo ikke vært innom gull ennå f.eks...

 

[Koonig]

Hvis jeg i det hele tatt kan kalle mine tre klokker for en samling, så er den i det minste stabil og ingen av de forsvinner ut av mitt eie i all uoverskuelig framtid.
Men det sagt så har jeg gjort meg noen tanker det siste to årene om å erverve en dressklokke og evnt. en sportsklokke til. f.eks. en Tudor FDX eller Certina DS PH1000M
Men nå er jeg også såpass pedantisk av meg når det kommer til ting jeg bruker penger på at det nok vil ta noen år til før jeg klarer å bestemme meg, så har jo du også dette med økonomiske nedgangstider som vi er i og det må prioriteres annerledes.

Men så er det jo drømmeklokker som svirrer i hodet hele tida som f.eks. en Lange up/down eller H. Moser Endeavour
Så får vi se hvor vi er om en ti år

 

[SpaceCowboy]

Etter å ha samlet i så mange år, så er jeg ganske fornøyd ja. De modellene (vintage) som jeg nå kunne tenkt meg, er såpass sjeldne at det er langt imellom mulighetene. Når man i tillegg har OCD på tilstand, sier det jo seg selv at det ikke blir mye nytt vintage i boksen. Drar på med ny-klokker for å bøte på, ikke noe feil med det, men det er noe helt annet å lande en strøken vintage… Vi får se hva 2024 bringer!

 

[GrimReaper]

Jeg har konkludert med at 7 klokker er "the sweet spot" for meg. Full boks og en på armen.
En er fredet, tre av de skal det veldig mye til for å selge. De andre 3 er litt i en limbo, jeg liker alle jeg har nå, men jeg merker at jeg er i en periode nå hvor jeg ikke helt vet hva som skjer med de som flyter litt i usikkert farvann.
Ingenting i bestilling, så jeg kan sitte rolig på gjerdet og trives veldig godt med samlingen som den er.
Tror 2024 blir et relativt rolig år med kanskje noen små justeringer uten sprenge banken.

 

[MikroKrone]

Jeg er på vei. Tror jeg. Tankene rundt konsolidering ga så sterke følelser at dette var riktig. Slakten av samlingen er nå godt i gang, rundt halvveis vil jeg tippe. Men utfordringene ligger langs stien til det gyldne land. Hvilken klokke er «den utvalgte»? Det er så mye kult, tøft, morsomt, stilig og elskverdig der ute. Greier jeg å velge etter å ha gitt opp alt?

 

[Gin]

Egentlig ingen ur som jeg har lyst på - og orker heller ikke å styre med å selge noen av de ur som jeg har, så da er jeg vel i mål da?

 

[Tannhjulet]

Det er 14 måneder siden sist jeg kjøpte noe. Lysten er der enda, men da på ur som pr nå er langt utenfor min prisklasse.

 

[eidehelg]

Egentlig ingen ur som jeg har lyst på - og orker heller ikke å styre med å selge noen av de ur som jeg har, så da er jeg vel i mål da?

Er litt i samme situasjon, men har en vag plan om å kjøpe én klokke til. Da har jeg 4, full rull og en på hånden. Men, planene kan selvsagt endres fram til det. Lite sannsynlig at jeg selger noen av de tre jeg har, den ene er forresten fredet

 

[Edward]

Jeg har drevet og solgt unna det siste året, og det helt uten planer om å handle flere. Vedlikeholdskostnadene i form av service, eller egentlig mer tanken om dem, som utløste det. Særlig i mellomprisklassen der man bare får 2-3-4 servicer (eller ikke engang 1!) for prisen av hva klokken kostet ny blir det riv ruskende galt for meg. Jeg tenker 2-3 ordentlige klokker, kanskje 4, hvor serviceutgiftene blir en så liten del av totalprisen at jeg ikke gidder å bry meg om dem, blir riktig. For meg.

Da holder jeg arvede ur, som jeg ikke kan selge uansett, utenfor.

Av de 2-3 er 2 allerede spikret. En i boksen og en på vei. Jeg har klart å definere et slags "behov" for 1 til etter det, men vet ikke hvilken klokke det skulle blitt.

 

[Jon Henrik]

Så lenge jeg har klokker som hobby kommer jeg aldri til å bli "ferdig". Da slutter det også å være en hobby.

Jeg mener at den perfekte samling (eller grail) bare eksisterer i teorien, og slutter å være perfekt når man nærmer seg. For meg er det derfor helt naturlig at samling og drømmer skal være i bevegelse, og ikke stoppe opp.

Samtidig føler jeg ikke at jeg må ha klokker, og i det øyeblikket klokker slutter å være gøy, så kommer jeg bare til å droppe alt sammen.

Denne tilnærmingen til hobbyen og erkjennelsen om at jeg hadde klart meg helt fint uten, føler i alle fall jeg er et slags nirvana – selv om det kanskje er en litt annen tolkning enn det trådstarter hadde i tankene

 

[speedieThomas]

"Dette er bare for gøy" som hovedprinsipp stiller jeg meg veldig bak. Det er jo bare anakronistisk man-jewelry (hvis vi skal være enig med oss selv): strengt tatt trenger jeg kun g-shocken.

Men å overtenke samling er jo en del av moroa, derfor tråden.

 

[Zawatch]

Ok, må nesten svare helt konkret først;

Har samlingen stabilisert seg?

Samlingen har stabilisert seg, i form av at de fleste har kommet for å bli, og det er sjelden noe selges. Men det hender den utvider seg litt..

Eller vet du hva du trenger for å bli "ferdig"?

Ja jeg vet hva jeg trenger for å bli "ferdig", men det dukker nok opp nye ønsker/mål skulle det skje. Så jeg tviler på at jeg noen gang blir ferdig gitt...

Higer du ikke etter noe lenger?

Joda, men det kan gå mye lengre perioder enn før uten at jeg gjør det..

Kanskje du har den ene klokka - eller tre - som du trenger for resten av livet? Eller iallfall for resten av 2020-tallet?

Teknisk sett, ja, det har jeg nok, men dessverre har jeg ikke klart å snevre det inn til under en håndfull...

Er klokker generelt et tilbakelagt materialistisk stadie, og du kan 100% fokusere på indre verdier og åndelig opplysthet?

Nei, det er nok ikke det. Da hadde jeg verken lest eller svart på denne tråden, hehe...

Jeg er langt unna nirvana, og har i hele min tid som samler (ca 10 år) vært litt misunnelig på de som kun har en eller få klokker de er super-happy med. Det er jo det ultimate målet, å finne den (eller de få) perfekte klokkene.. Men det er jakten på målet som er hobbyen, og gir en annen glede enn bare å være fornøyd med uret man har på lanken. Selv om man drømmer om at det uret man endelig har kjøpt, skal gi like mye glede som jakten...

Jeg har likevel roet ned kjøp og salg betraktelig de siste årene, og det har vært lengre perioder hvor jeg har tenkt jeg er fornøyd og har ikke lyst på noen ting. Men det er bare helt til man kommer på en klokke man har siklet litt på. Eller det lanseres en ny modell som er midt i blinken. Eller man får treff på et autosøk man la inn for moro skyld for lenge siden på finn, ebay eller chrono24... Når sant skal sies har jeg i 2023 kjøpt rundt 7 klokker hvor av noen er solgt, mens de som ikke er det, føler jeg har funnet en fast plass i samlingen, kanskje med et unntak eller to - hvis noe må ut... Det kan jo også nevnes at jeg har solgt unna noen av de rimeligste klokkene i samlingen, og den dyreste. Jeg sliter generelt mer og mer med å velge noen som må ut når jeg finner en ny jeg bare må ha..

Selv om man er veldig fornøyd til tider med samlingen og ikke føler for noe nytt, så tror jeg det er vanskelig å "stoppe" med å kikke etter noe nytt, det er som nevnt et stor del gleden med hobbyen, det å være nysgjerrig, lære om modeller man ikke har tenkt så mye på, og få lyst på de.. Selv om det tas pauser innimellom. Det eneste jeg kan tenke meg som stopper det, er hvis andre hobbyer eller ting i livet tar over oppmerksomheten (eller kontoen), og man logger helt av tidssonen og tilsvarende.. Men det har jeg ingen store planer om selv per dags dato.

Jeg har riktignok fått en grail av en drømmeklokke, som er både dyr og trolig uoppnåelig, men som jeg definitivt hadde kvittet meg med en del kjære klokker for å kjøpe, og stoppet å sikle etter andre klokker, hvis det mot formodning en vakker dag skulle være mulig;

 

[Hapå]

om vi forholder oss til den hverdagslige formen av nirvana, er det så smart å oppnå?, hva mer er det å strekke seg etter da om alt er fullkomment.

 

[UJU]

Etter å ha eid et tosifret antall klokker har samlingen stabilisert seg på tre.
To Rolex og en Blancpain.
En klokke for enhver anledning.

Det skal også sies at jeg aldri har kjøpt samme modell to ganger.
Når en klokke er solgt har jeg aldri sett meg tilbake.
No regrets.

 

[Måsabjønn]

Jeg er i grunn fornøyd med min enkle lille samling for tiden!

Har 2-3 80 talls lcd klokker som skulle vært ordna småting på, så får heller prøve å få råd til det før jeg måå ha ei ny klokke igjen

 

[ErlingSG]

Jeg slo til på en strøken electric blue Seamaster i 2021, og da dabbet interessen litt av for min del. Har gått med den så godt som hver dag, på jobb og fritid. Laget riper og hakk uten å bli noe mindre fornøyd med den av den grunn.

Jeg tror ikke det er noe som vil få meg til å legge Seamasteren i klokkeboksen akkurat nå.

Håper det går over..

 

[Genta]

Et annet perspektiv: hadde jeg hatt uendelig med penger kunne jeg kjøpt alt.
Men det hadde ikke gitt en nirvana-følelse, fordi som hobby er veien målet.
Og ingen vet hvor haren hopper, det vet alle.


Har samlingen stabilisert seg? Litt, men , se svar ovenfor.
Eller vet du hva du trenger for å bli "ferdig"? Nei, se svar ovenfor.
Higer du ikke etter noe lenger? Mindre, se svar ovenfor..
Kanskje du har den ene klokka - eller tre - som du trenger for resten av livet? Nei, se svar ovenfor.
Eller iallfall for resten av 2020-tallet? Nei, se svar ovenfor.
Er klokker generelt et tilbakelagt materialistisk stadie, og du kan 100% fokusere på indre verdier og åndelig opplysthet? Nei.

 

[Edward]

Det slo meg etter å ha svart tidligere i tråden at det er faktisk noe annet som plager meg enda mer enn servicekostnader på billige og semi-billige klokker, og det er at jeg bruker de billigste klokkene mest og de fineste nesten aldri. Fortsetter jeg slik kommer et barn til å arve en tilsynelatende fabrikkny JLC og det blir feil. "Han har jo nesten ikke brukt den, jo. Likte han den egentlig ikke?"

Så jeg skal selge unna et par Stowaer og deretter en Tidssonen 8-roms klokkeboks.